DEL

Thyborøn Trawlbinderi er en av bedriftene i den jyllandske fiskerihavnen Thyborøn. De håper nå at det økende antall norske fiskefartøyer som kommer til havnen for å få utført vedlikehold eller reparasjoner, vil bidra til at det drypper litt på dem også.


( 13.12.2016 )

Kystmagasinet møter Buljus, som han kalles i bedriften, eller Bent Larsen om en skal være mer formell. Tittel, tja, lærling svarer han. For daglig leder John Bech-Larsen nærmer seg raskt pensjonsalder, og da skal han ta over. Nå skal han lære det han ikke kan om administrasjon og regnskap – for trål og snurrevad kan han det meste om.

Thyborøn Trawl 1

Bent Larsen er best kjent som Buljus. For tiden kaller han seg lærling, for han skal etter planen ta over som daglig leder for Thyborøn Trawlbinderi A/S.

Mange norske båter

Vel hundre meter bortenfor notloftet, som ligger på Nordsøkaj, tvers over for fiskemelfabrikken Triple 9, ligger Libas. Fartøyet skal klargjøres for nye islandske eiere. Liegruppen AS på Sotra er flittige brukere av tjenestene som tilbys i havnen. Et par hundre meter lenger ute, i den nye flytedokken, ligger to ombygde fiskefartøyer fra Arendal, Starlight Rays og Kjelsvik.

Om bord på en rekke norske fartøyer finner vi tråldører av merket Thyborøn Trawldoors, produsert av Thyborøn Skibssmedie A/S. Flere norske reketrålere har vinsjer laget av Thyborøn Skibs- og Motor A/S. En annen bedrift med norske kunder er Kynde og Toft A/S, et mekanisk verksted som har spesialisert seg på ombygginger. Kort sagt, det er mange bedrifter i Thyborøn som har sikret seg oppdrag fra norske fiskere. Men Thyborøn Trawlbinderi er ikke blant dem. Det er det de vil forsøke å rette opp nå.

Thyborøn Trawl 4

Thyborøn Trawl har 14 ansatte i Thyborøn og sju i Hvide Sande. I tillegg har de et nært samarbeid med ES Trawl Aps i Hanstholm.

Markedsledende

– I Danmark er vi blant markedslederne innen rødspettetrål (bunntrål) og snurrevad. Vi har også store markedsandeler på trål for kolmule, tobis og havbrisling. Når fiskerne kommer til oss for å få tilbud på utstyr, vil vi først sørge for å få alle detaljer om hvor utstyret skal brukes, fartøyets størrelse, trekkraft, dører etc. Så vil vi tegne trålen eller noten og foreta simuleringer på data av hvordan den vil fungere. Deretter er det å regne ut antall timer det tar å lage redskapen og hvor mye materiale som vil gå med, forklarer Buljus.

Han kan opplyse at det på en typisk rødspettetrål medgår 80 til 150 arbeidstimer. Er det snakk om en større flytetrål for fiske etter makrell, sild og annen pelagisk fisk, kan det være snakk om 600 – 700 timer.

– Overfor norske fartøyer har jeg stor tro på at vi kan være konkurransedyktige på rødspettetrål, og pelagisk trål til fiske etter tobis, brisling, makrell og kolmule, forteller Buljus. Han innser at det alltid er vanskelig å komme inn i et nytt marked. Det er mange dyktige produsenter av trål og nøter i Norge. Samtidig er det mange norske båter som får utført så mye service i Danmark, enten som planlagt vedlikehold og reparasjoner, eller service i forbindelse med levering av fisk til fiskemelfabrikker eller auksjoner i Danmark.

Thyborøn Trawl 7

Industritråleren Allesøe, som her losser ved Triple 9 i Thyborøn, har gode erfaringer med trålen «Power 4».

Til Danmark for å lagre nota

I Hirtshals er det ikke uvanlig at Nordsjøtrålere går til kai for å få utført service på trål eller for selv å foreta reparasjoner. Danske havner har som oftest store arealer tilgjengelig for dette. Og det er alltid kapasitet hos bøterier til å ta seg av større reparasjoner.

Dagen etter at vi intervjuet Buljus møtte vi på Østfoldbåten Spjæringen Senior fra Hvaler ved kai i Hirtshals. De var i ferd med å bøte noen mindre hull på sildenota før den skulle hentes for lagring i Hirtshals.

– Vi har ikke kai hvor vi kan lagre nøter i Hvaler, forklarte skipper Henning Olaf Iversen til Kystmagasinet.

Thyborøn Trawl 8

Den store flåten hjemmehørende i Thyborøn utgjør en viktig del av markedet for Thyborøn Trawlbinderi. Båtene, fra venstre L441 Allesøe, L 229 Lykke Hametner, L 228 Susanita og L 226 Silje Hametner, ligger her ved kaien rett utenfor trålbøteriet.

Samarbeid med ES Trawl ApS

– Vi har egen avdeling i Hvide Sande, og vi har nært samarbeid med ES Trawl ApS i Hanstholm. Er det behov for våre tjenester i andre havner som Hirtshals og Skagen, så sender vi raskt noen av våre flinke bøtere dit, sier Buljos.

Totalt er det 14 ansatte ved avdelingen i Thyborøn og sju i Hvide Sande. Han har merket seg at det er et økende fokus på pelagisk trål i norske fiskerier, og han har også fått med seg at norske fangster av havbrisling er de høyeste siden århundreskiftet. Dette er et marked for redskap hvor Thyborøn Trawl A/S gjerne vil ha en andel.

Thyborøn Trawl A/S eies av den store fiskebåtrederen Henning Kjeldsen. Han har en stor flåte av trålere, og bygger nå en ny 90 meter lang Gitte Henning ved Kleven Myklebust Verft.

Thyborøn Trawl 9

Det er en del norske båter som foretar reparasjon på trål og not ved kai i Danmark. Det er også båter, som Østfoldbåten Spjæringen Senior, som her bøter på sildenota før lagring i Hirtshals.

Basisflåte i eierens fartøyer

– Vi har en solid basisflåte i fiskefartøyene i eierens rederi. Men vi har også cirka 90 prosent av snurrevadbåtene i Danmark som kunder. I Thyborøn og i Hvide Sande, hvor rødspettefiskeriene er svært viktige, har vi en markedsandel på rødspettetrål på cirka 70 prosent i Thyborøn og 85 prosent i Hvide Sande, forteller Buljos. Nå håper han at norske redere i det minste ber om et tilbud neste gang de trenger en trål eller en snurrevad. Gå gjerne flere sammen, og vi skal få til gode priser, oppfordrer han.

I forhold til Norge har Thyborøn Trawl A/S ikke hatt utviklingen i kronekurs på sin side. Men fortsatt er det lavere timelønninger i Danmark. Så han mener de er konkurransedyktige på pris.

– Vi som norske produsenter må importere tau og notlin. Det produseres i svært liten grad både i Norge og i Danmark, noe som betyr at vi på materialer nok har relativt like kostnader. Men så har vi fordeler med lavere arbeidskostnader, og ikke minst at vi i Thyborøn kan tilby komplette pakker av service. Skal noe gjøres med not eller trål her, så har vi også selskaper som kan tilby alt annet av det som måtte trenges av service. Det betyr at tiden som brukes til å ligge ved kai kan reduseres til et minimum, sier Buljus.

25.000 tonn uten skader

Thyborøn Trawl A/S kjøper tau og notlin fra flere leverandører. En av de viktigste samarbeidspartnerne er portugisiske Euronete. Sammen med dette selskapet har de utviklet et nytt fiber med større styrke enn det som tidligere har blitt brukt i trål. De har blant annet laget en flytetrål til Gitte Henning i dette materialet. Fartøyet har i år fisket cirka 25.000 tonn sild og makrell med trålen uten at det har vært behov for reparasjoner.

Ifølge Buljus, brukes trålen, som har fått betegnelsen «Power 4», også av industritråleren Allesøe. Der er de også svært fornøyde. Fiberet, som brukes er Dyneema-fiber, som gir 20 prosent større styrke enn de materialer som har vært brukt tidligere. Materialet gir også mindre motstand i vannet. Det betyr at en trål kan bygges 25 – 35 prosent større med samme trekkraft. Alternativt kan man velge samme størrelse trål og få bedre drivstofføkonomi.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.