DEL

Sildepusheren har tatt steget videre, men det store sildeprosjektet er slett ikke over. Det norske konsumet av sild skal videre opp. Både gamle og unge skal overbevises om at sild er godt, sunt og ikke minst, smakfullt.


( 28.06.2013 )

[raw]

Det er nå to år siden Synne Guldbrandsen ble ansatt i daværende Eksportutvalget for Fisk, nå Sjømatrådet, som ansvarlig for det store sildeprosjektet som skulle både kartlegge og, på lengre sikt øke det norske forbruket av sild.

Synne Guldbrandsen, Prosjektsjef for sildeprosjektet, nå Bransjesjef Pelagisk i Sjømatrådet. Foto: Marius Fiskum.

 

Sildekonsumet går opp
Først, sildekonsumet i Norge er opp 6,7 prosent fra 2011 til 2012. Guldbrandsen har i samme periode vært høyt og lavt både rundt om i landet og i forskjellige deler av næringen på jakt etter flaskehalser som begrenser konsumet, samt muligheter til å sette sild på flere menyer hos norske husholdninger litt oftere.

 

Og vekstpotensialet er der. Tall Sjømatrådet har hentet inn viser at det spises kun rundt 4.500 tonn sild her i landet, rundt 0.9 kilo per person . Likevel omsettes silda til konsumentene for over 275 millioner kroner. Til sammenligning ble det landet over 661.000 tonn NVG-og Nordsjøsild i Norge i 2012.

 

Kjente utfordringer
Noen av utfordringene har vært kjente. Mange av landets sildespisere er fra 50 år og oppover og i små husholdninger. Fersk sild er vanskelig å få tak i og butikkene har lite variert utvalg å tilby innen sildeprodukter, utenom i den beste juletida. Kystmagasinet har skrevet om prosjektet tidligere og er spent på hva sildepusheren, et kallenavn Guldbrandsen fikk etter hvert som prosjektet har gått fremover, har funnet ut, har gjort og lagt planer for i tiden som kommer.

Sild på glass er fremdeles bestselgeren her i Norge. Her kryddesild med hvitløk og timian. Foto: Esten Borgos.

 

-Det er vanskelig å få tak i fersk sild og sild i variert forpakning. Det tar litt tid å få produsentene til å forstå behovet for å utvikle nye produkter tilpasset markedet. Men nå er flere i gang, forteller Guldbrandsen. Hun sammenligner utfordringen litt som å jobbe med høna og egget, i den forstand at silda ikke selges fordi den ikke finnes i stort og godt nok utvalg i butikkene, og at butikkene ikke vil ta mer inn nettopp fordi den ikke selger bra nok.

 

Fremstår som kjedelig
-Det er bare å se på hylleplassen sildeproduktene har i den vanlige norske butikk, Den er plassert på et lite område, fremstår som kjedelig og det gjøres veldig lite med å selge den ut sammen med andre passende produkter, sier hun. Men det er altså utenom jula, for med den kommer det sild i alle varianter, og den kommer litt mer i høysetet – både i butikker og på spisebordet i hjemmene.

 

Det er et enormt stort hopp i forbruket under juletiden, sier Guldbrandsen, og det er nettopp for å takle den utfordringen hun har fått med eg både produsenter, kokker, restaurantmarkedet, musikkfestivaler og andre til å promotere silda som et spennende produkt, til alle tider på året.

 

Alderssammensetningen av sildespiserne i Norge kan være trist lesning for de som markedsfører sild.  42 % av konsumentene er over 60 år, 22 % fra 40 til 59 år, og bare 5 % er under 39 år.

Nøttesild er en ny sommervariant av sild som Sjømatrådet mener kan bli populær også i den varme delen av året. Foto: Esten Borgos.

 

Må rekruttere nye
-Det med alder er en stor utfordring. De eldre kundene forsvinner jo etter hvert, og det blir veldig viktig å rekruttere nye sildespisere. Vi må tenke på at Norge er et viktig fiskemarked for norskfanget fisk, faktisk det tredje største og et av det mest betalingsdyktige. Så silda med alle dens fantastiske smaker utenom saltet burde absolutt ha sin rettmessige plass lenger oppe på konsumlista i alle aldersgrupper, sier Guldbrandsen.

 

I Norge har Sjømatrådet bestemt seg for å satse på unge kjøpere i tillegg til å være ekstra påpasselig på at den gamle kundegruppen også får sitt av både nye produkter og tilgang på råvarer.

 

-I mange tilfeller gjelder det å lage produkter som er smakfulle, lekre designmessig og ikke minst pakket på måter som er både tiltrekkende i fiske -og frysedisken og tilpasset både familier, par og enslige. Her er mange andre land kommet mye lengre enn Norge, sier hun.

Husholdning per alder.

 

 

Husholdninger hvor i landet.

 

Stor fokus på råvaren
I tillegg til hjemmemarkedet, som stort sett butikkene styrer når det gjelder hylleplass, har Sildeprosjektet hatt stor fokus på RÅVAREN sild. Målet er å skape en trend der det å spise sild blir sett på som kult, smaksrikt og ikke minst helsemessig gunstig.

 

Guldbrandsen utbroderer entusiastisk om hvordan kokker langs hele landet har opplevd silda som en råvare med mange muligheter. Til og med offshore næringen har tatt sild inn på menyen på noen plattformer. Der har man i alle fall noe som oljeindustrien og fiskerne kan være enige om er en god ting. Silda har lidd under lite produktutvikling de siste årene, den er salt og mange norske ganer har nok utviklet seg mer enn det sildeproduktene har.

 

-Vi må kanskje først tenke litt nordisk, sier Guldbrandsen.  Med det henviser hun til Sverige og Danmark der silda og sildeprodukter blir spist både i større volum og i flere varianter – også om sommeren. Men også i våre gode naboland sliter produsentene med en eldre hovedkonsumentgruppe og store sesongsvingninger som kanskje ikke helt passer sammen med fiskesesongene for sild i Nordsjøen og Norskehavet.

 

Antall medlemmer i husholdningen.

 

Husholdningens kjøp av sild.

 

Prosjektet videreføres
En annen hovedbarriere for nye sildeprodukter er at Norge ikke har vært sett på som et marked av betydning. Når man tenker på kvantumet av sild som bare for et par år siden var på nesten en million tonn, og at Norge eksporterte 95 prosent av den enten som rundfrosset eller som filet, så er ikke Norge et stort konsumland eller stort produsentland av sild. Dette er en av utfordringene som Guldbrandsen og prosjektet vil ta tak i. Prosjektet vil bli videreført med nye midler.

 

-Norge kan være et utmerket testmarked på nye produkter, kundene er betalingsdyktige, positive til smaksutfordringer og til nyheter innen matlagning. Landet kan bli et godt nisjemarked for utprøving av produkter som kan eksporteres i større skala, sier Guldbrandsen. Det er og et fortrinn at silda har en forholdsvis god pris for produsentene, noe som betyr at utvikling av nye produkter er mulig, legger hun til.

 

Sild i sushi
Også når det gjelder silda kan vi ikke komme forbi det som er blitt sjømattrend nummer en her i Norge….nemlig sushi. Lille Asia, et Oslobasert selskap som nå levere ferdige sushi-brett til mange butikker rundt om i Norge, har selvfølgelig hatt Synne på besøk og kjørt en test med sushi sild. Det ble en suksess, det gjelder å blande den med de riktige ingrediensene, så kan man få hvem som helst til å spise den, sier sildepusheren.

 

I følge Guldbrandsen har prosjektet så langt vist at silda er helsemessig veldig bra. Smaken kan tilpasses ganer som ikke er så saltsjuke, og det er både et restaurant marked,  et butikk marked og et husholdingsmarked som kan vokse betydelig mer.

 

-Neste fase av prosjektet blir da å få fart i den veksten, spesielt nå som prosjektet har gitt oss enda bedre svar på mye av det vi lurte på, avslutter Guldbrandsen.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.