DEL

Pangasius er en vietnamesisk suksess som på flere vis overgår den norske laksesuksessen. Sammen med rekeoppdrett har fisken gjort Vietnam til en av verdens stormakter innen sjømat. Også for Norge er Vietnam en suksess, – og ikke minst en bakdør til Kina.


( 09.04.2013 )

[raw]

I fjor eksporterte Vietnam fisk til en verdi av 6,11 milliarder amerikanske dollar, cirka 35,6 milliarder norske kroner (USD snittrate mot NOK 5,82 i 2012). Av dette utgjorde reker og pangasius fra oppdrett 24,5 milliarder kroner. Landet er offisielt verdens 6. største sjømateksportør. Men for eksempel Thailand, som er verdens tredje største eksportør, har sin plassering i første rekke på grunn av reeksport av importert råstoff. Holdes reeksport av importert råstoff utenfor, ville Thailand hatt en eksport på rundt 30 milliarder kroner i 2011, Vietnam antakelig en milliard eller to mer enn Thailand. Kina sin rangering som verdens største sjømateksportør og Norge sin plass som nest største ville ikke vært truet, selv om også Norge foredler importert råstoff som for eksempel skotsk makrell. Som eksportør av eget råstoff er Vietnam verdens tredje eller fjerde største eksportør.

En fiskeselger I Saigon viser frem norsk laksefilet.

 

Nesten seks millioner tonn

Vietnam produserte 5,74 millioner tonn fisk og annen sjømat i 2012, en økning på 5,1 prosent fra 2011. 2,63 millioner tonn (opp 4,1 prosent fra 2011) ble landet av havfiskeflåten, mens kystnære fiskerier utgjorde rundt 200.000 tonn. 3,11 millioner tonn kom fra oppdrett, en økning på 6,2 prosent fra foregående år. I overkant av en tredjedel av oppdrettsproduksjonen, 1,1 millioner tonn, var fiskeslaget pangasius.

 

Reker er nest størst innen oppdrett med 476.424 tonn i fjor. Nesten 60 prosent av dette var tigerreker. Mens de fleste andre land har satset stadig mer på de mer robuste og hurtigvoksende vannameirekene, har Vietnam holdt fast ved tigerreker. Det er også en voksende produksjon av oppdrett av andre fiskeslag som tilapia og cobia.

Vietnameserne foretrekker stor laks. 5 – 6 kg, gjerne store. Her ligger laks som sannsynligvis kommer fra Bremnes Seashore.

Norske selskap involvert

Marine Farms i Bergen produserer cirka 1500 tonn cobia i Vietnam. Denne virksomheten blir nå overtatt av den tidligere polske hovedaksjonæren i Morpol ASA, Jerzy Malek, i forbindelse med at han har solgt sine aksjer i Morpol ASA til Marine Harvest. Men det er fortsatt norske interesser med engasjementer i Vietnam. Produsenten av utstyr til oppdrett, Akva Group AS, har salgsavdeling i Vietnam, EWOS produserer fôr til pangasius, og medisinalselskapet Pharmaq er representert.

 

Ett vietnamesisk fiskemarked er en spennende opplevelse av et fargerikt mangfold. Sør i deltaet, hvor Mekongfloden renner ut i Siam Gulfen, bugner markedene, men kanskje ikke av fisken de fleste hadde ventet å finne, pangasius. Den selges, men i små mengder. Denne fisken som har blitt en oppdrettssuksess som overgår selv norsk lakseoppdrett i hurtig vekst, eksporteres i første rekke til utlandet.

Pagasius selges på lokale markeder. Men det den er for smakløs til at den er særlig populør i Vietnam.

 

Pangasiusoppdretterne sliter

I løpet av høsten er store mengder pangaisus blitt pøst ut i markedene. Fisk i store mengder har blitt solgt med tap. Årsaken er at tidligere statssubsidierte lån har blitt omgjort til lån på vanlige kommersielle betingelser. Mange oppdrettsselskaper er tungt belånte og betaler nå 18 prosent rente på sine lån, mot fem-seks prosent tidligere. For å klare å betale avdrag tvinges de til å selge fisk til under produksjonskostnad. Flere aktører Kystmagasinet har snakket med forventer en omfattende restrukturering hvor de med svak egenkapital og høye lånekostnader går konkurs og anlegg og andre fasiliteter blir kjøpt opp.

Strenge lover som gjør at eierne av bedrifter som går konkurs risikerer straff, gjør sitt til at mange desperat forsøker å redde seg ut av uføret med heller å selge eksisterende biomasse med tap, enn å risikere at de ikke klarer sine låneforpliktelser. Myndighetene har lovet hjelp, men de er samtidig svært tilbakeholdne med å sette i gang en ny utlånskarusell.

Norsk lodde servert på vietnamesisk restaurant.

 

Vokser hurtig

Fra yngel settes ut i dammene, til mallefisken pangasius når kommersiell størrelse på 600 – 700 gram, går det bare seks måneder. Fisken vokser hurtig, og i tider med høye priser kan oppdrettsaktiviteten være svært profitabel. Når prisen er lav, og fisken selges med tap, går det raskt mot store tap, og slik er situasjonen nå.

Pangasius eksporteres til alle verdensdeler. Rundt en tredjedel av produksjonen har de siste årene blitt eksportert til EU. Men i 2012 har det vært et kraftig fall i eksporten til Europa. I 2011 ble 29,14 prosent av fisken eksportert til EU, mens andelen i fjor vil ligge på mellom 20 og 24 prosent.  I første halvpart av 2011 ble det eksportert 95.270 tonn pangasiusfilet til EU. I første halvår 2012 falt eksporten til 72.322 tonn. Totalt ble det i første halvår i fjor eksportert 172.000 tonn fillet. Det tilsvarer (omgjort til rundvekt) 516.000 tonn.

Laksehoder er populær mat på eksklusive restauranter.

 

Fall i eksport til EU

Fallet i eksporten til EU har fortsatt i andre halvpart av 2012. Årsakene til at mindre pangasius blir importert til Europa er flere. Fall i prisene på både torsk og laks kombinert med et sterkt fokus bærekraftig fiske og produksjon er medvirkende. Pangasius har også blitt beskyldt for å være full av antibiotika, for å svømme i kloakk osv. Noe av kritikken er nok berettiget, men så absolutt overdrevet. Samtidig med at prisene på pangsius faller, har en del foredlere forsøkt å kompensere for fallende inntekter ved økt bruk av fosfat for å øke vanninnholdet i fisken. Dette gjør at fisken vanskeligere å tilberede på tradisjonelt europeisk vis.

Det ble i fjor produsert 1,1 million tonn pangasius. Fisken vokser hurtig og oppdrettes både i dammer og i merder. Her fôres det i en dam.

 

Spises nesten ikke i Vietnam

Pangasius er ingen ettertraktet matfisk i Vietnam. Det skyldes at fisken er nesten uten fiskesmak. Siste rest av fiskesmaken forsvinner når den feite buklisten blir skåret bort. Vietnamesere foretrekker å spise fisk som smaker, og gjerne fisk som er feit.

På fiskemarkedene i de store byene har norsk laks blitt svært vanlig. På det mest kjente markedet, Ben Than i Saigon, selges det mer norsk laks enn vietnamesisk pangasius. Det skyldes ikke bare pangasius sin manglende popularitet, men også at det er store grupper av byens befolkning som har høy kjøpekraft. Laksen selges både hel, i koteletter og som filet på markedene.

Tørkede reker er en viktig ingrediens i mange vietnamesiske retter.

 

Laksehoder populære

Nede i Mekongdeltaet hvor store deler av landets fiskeforedling foregår, selges det i første rekke laksehoder og i mindre grad hel laks eller filet. En del bedrifter skjærer laksefilet og porsjonsstykker av laks for eksport, og en del bruker laks som råstoff i perioder med mangel på annet råstoff. Laksehodene skjæres av og selges lokalt. I senere tid har også norsk makrell vært ettertraktet som råstoff i noen fabrikker i perioder med mangel på pangasius.

Laks serveres også på de fleste større internasjonale hoteller og bedre restauranter i Hanoi og Saigon. Røkt laks kan en få kjøpt på supermarkeder. Det samme gjelder fryst norsk og canadisk lodde.

Laksehoder til salgs i den lille byen Rach Gia i Mekongdeltaet. De leveres fra fabrikker som foredler norsk laks.

 

 

Bakdør til Kina

Fra 2010 til 2011 økte eksporten av laks til Vietnam dramatisk. Dette året ble det eksportert 589 tonn fersk laks og 3398 tonn fryst laks, samt 116 tonn fersk og 662 fryst filet. I 2011 økte dette til 7917 tonn fersk, 5209 tonn fryst laks og henholdsvis 97 tonn fersk og 1070 tonn fersk filet. Bevegelsene i eksporttallene for laks til Vietnam beveger seg motsatt av Kina. Det skyldes at enkelte eksportører har brukt Vietnam som bakdør til Kina, da landet som følge av fredsprisutdelingen i 2010 viste sin misnøye med å legge hindringer for norsk laks. At Vietnam har fungert som en bakdør er en noe eksportørene har snakket lavt om. Det er kjent at verken de som har tapt markedsandeler i Kina, eller Sjømatrådet har satt stor pris på omgåelsen av Kinas handelshindringer.

 

Den økonomiske veksten i Vietnam er stor. Nå begynner skyskraperne å sprette opp i Saigon.

Suksess for norsk makrell

Norsk eksport av makrell til Vietnam øker også raskt. Men det er grunn til å tro at det meste blir foredlet og reeksportert til andre asiatiske land. Kystmagasinet har besøkt en rekke vietnamesiske fiskemarkeder og butikker på leting etter norsk makrell. Vi har ikke funnet noe. I fjor ble det eksportert 2358 tonn makrell til Vietnam, opp fra 625 tonn i 2010. Ett slikt kvantum ville vist igjen i markedene om det ble omsatt lokalt.

Med fallende priser på norsk makrell, er Vietnam sannsynligvis et interessant marked for mindre makrell til hermetisering. Det er ikke forventet noen økning i produksjonen av pangasius i år, og mange foredlingsbedrifter trenger annet råstoff for å holde hjulene i gang. For noen er hermetisering av makrell og annen pelagisk fisk ett alternativ.

Vietnamesiske fiskere fisket i fjor 2,83 millioner tonn fisk og annen sjømat.

 

Egen fangst behandles dårlig

Fangsten til fiskeflåten i Vietnam er fordelt på et stort antall arter. Men mye av fisken blir behandlet dårlig. Isen tas om bord i blokker som knuses veldig grovt. Sardiner og annen sildefisk får klemskader, og egner seg dårlig til hermetisering. Reker og små fisk leveres til lokale markeder hvor rekene blir pillet for hånd der de skal selges, og fisken fileteres på en primitiv og uhygienisk måte uten noen form for kjøling. I de store byene er det bra tilsyn med markedene, og kvaliteten på fisken som tilbys er høyere.

Norsk laks, makrell og lodde er blant det lille som finnes av importert fisk. Det burde, selv om det er god lokal tilgang på hvitfisk, være mulig å øke eksporten av pelagisk fisk. Sildefisk spises, men er bare tilgjengelig i små mengder.

Pangasius med gult til oransje kjøtt regnes for å være dårligere kvalitet enn den med helt hvitt kjøtt. Den dårligste pangasiusen selges rimelig på lokale markeder.

 

Voldsom økonomisk vekst

Vietnam har hatt en voldsom økonomisk vekst i lang tid. Fra 2003 til 2011 økte brutto nasjonalprodukt med over sju prosent årlig. I 2011 var veksten nede i 5,6, men er forventet å ha økt til 6 – 6,5 prosent i fjor. Selv om en fabrikkarbeider eller ansatt på et hotell eller i en restaurant ikke tjener mer enn 700 – 800 kroner per måned, øker kjøpekraften raskt. Det finnes også en stor middel- og overklasse i de store byene med vestlig kjøpekraft. I Saigon finnes det bydeler hvor normale hus ikke selges for under en million amerikanske dollar.

De siste årene har også mange vietnamesere som utvandret til USA eller Europa etter krigen vendt tilbake med investeringsvillig kapital. Dette er mennesker som er kjent med vestlige matvarer, for eksempel laks, og som handler sine produkter i moderne supermarkeder, selv om prisene der er høyere enn på tradisjonelle markeder. For norsk sjømatnæring finnes det mange muligheter i Vietnam. Både for sjømat som kan selges lokalet, og for råstoff til foredling og reeksport. 

 

 

 

Norsk sjømateksport til Vietnam

Produkt

2012

2011

2010

Mengde

Verdi

Mengde

Verdi

Mengde

Verdi

Alle produkter

20.623

498.975

19.973

560.169

7.783

223.979

Laks, fersk m. hode

8.984

292.349

7.917

247.082

589

26.207

Laks, fryst m. hode

1.062

31.037

3.885

139.470

2.324

95.371

Laks, fryst annen

141

4.838

1.324

5.742

1.074

6.031

Laks, fersk filet

42

2.048

97

5.117

116

4.930

Laks, fryst filet

433

21.058

1.070

65.356

662

39.155

Laks, røykt

1

78

0

47

0

15

Ørret, rund vekt

 

 

446

11.651

261

5.573

Torsk, fryst

220

3.121

 

 

 

 

Uer, fryst

52

1.312

 

 

 

 

Blåkveite, fersk

 

 

 

 

6

277

Blåkveite fryst

860

20.222

212

4.747

367

8.274

Kveite, annen

28

1.063

 

 

 

 

Hoder, haler, blærer, tørket

215

1.047

 

 

 

 

Makrell, fryst

2.358

24.031

1.950

27.153

625

7.809

Lodde, fryst

2.698

11.856

806

4.637

176

902

Krabbe, andre

19

583

85

1.368

22

474

Fiskekjøtt, fryst annet

378

11.938

189

6.256

227

6.216

Medisintran

12

745

5

320

4

268

 

Norsk sjømatimport fra Vietnam*

Produkt

2012

2011

2010

Mengde

Verdi

Mengde

Verdi

Mengde

Verdi

Alle produkter

 

969

36.844

765

27.762

1.502

63.914

Fiskeolje

47

2.006

 

 

 

 

Reker, kokt med skall

 

 

47

3.438

80

5.110

Reker, rå

 

 

**

 

533

31.888

Reker, pillede I lake

 

 

1

50

10

674

Reker, pillede, fryste

12

1.345

15

779

60

3.295

Blåskjell

 

 

1

29

 

 

Kamskjell

1

190

 

 

 

 

*I Norge selger samtlige butikkjeder pangasius. Den er ikke spesifisert i den årlige rapporten fra Sjømatrådet. **I månedsstatistikken publisert januar 2012 ble import angitt til 745 tonn. I årsstatistikken utgitt i januar 2012 er tallet endret til null. Total for 2011 er redusert fra 1862 tonn til 765 tonn. Kilde: Sjømatrådet/Bearbeidet av Kystmagasinet.

Vietnam: Sjømateksport 2011. Viktige produktgrupper og total

(Tall for EU, nordiske land og andre viktige markeder)

Marked

Skjell

Blekksprut

Pangasius

Tunfisk

Reker

Alle prod.

EU totalt

51,525

123,596

526,086

79,528

412,890

1,331,762

Portugal

13,378

1,911

18,014

220

8,369

42,652

Spania

13,190

12,016

108,860

6,548

7,670

157,841

Italia

10,335

81,428

36,672

16,619

22,209

181,947

Nederland

4,363

4,508

88,047

5,723

47,050

158,182

Belgia

3,457

6,317

30,878

9,875

52,163

116,541

Frankrike

3,238

4,876

19,239

3,867

51,817

130,596

Storbritannia

1,522

1,360

36,991

5,782

73,031

129,629

Tyskland

1,202

3,962

88,426

19,480

113,136

241,251

Danmark

468

2,902

2,781

1,688

18,509

28,107

Hellas

146

2,924

10,000

1,846

3,677

19,565

Polen

75

75

36,006

1,745

4,209

47,091

Tsjekkia

60

64

7,638

1,405

601

10,176

Sverige

49

467

5,925

895

5,272

13,284

Malta

41

95

681

14

112

1,249

Litauen

41

3,434

82

62

11,068

Ungarn

16

3,438

501

4,060

Kypros

165

5,218

573

2,037

8,544

Romania

68

12,240

997

693

13,998

Bulgaria

3,330

164

151

3,659

Slovenia

2,683

2,683

Latvia

1,620

13

1,805

Østerrike

1,369

1,175

393

2,937

Luxembourg

1,351

1,351

Slovakia

347

331

678

Irland

313

1,714

2,052

Finland

86

85

Estland

500

552

Japan

8,907

130,619

2,560

44,066

607,202

1,003,955

USA.

8,683

8,802

331,697

171,370

558,526

1,178,419

Hong Kong

1,960

6,068

39,153

3,269

164,675

347,904

Kina

60

9,637

16,335

1,906

58,989

229,585

Sør Korea

2,382

115,771

4,338

540,980

157,572

477,582

Sveits

431

1,411

12,048

3,454

42,682

61,764

Kroatia

87

43

2,517

2,314

262

5,223

Russland

 

51,833

 

19,979

105,655

Norge

10

19

2,537

2,115

5,172

Ukraina

6

692

32,809

53

3,393

45,182

Brasil

2

84,523

 

 

84,525

Tyrkia

0

17

3,818

 

713

4,800

Totalt ink. Andre*

81,911

520,297

1.805,658

379,364

2.396,095

6.111,199

* Inkluderer et stort antall land som ikke er med i tabellen. Kilde VASEP/Bearbeidet av Kystmagasinet.

 

 

Vietnam: Sjømateksport og endring 2011/2010 for hovedgrupper

Products

2011 Verdi

(USD 1000)

Endring fra 2010 (%)

Reker(HS kode 03 og 16)

2,396.095

+13.7

                 – Hvitlegget reke (vannamei)

704.226

+69.9

                 Svart tigerreke

1430.780

-0.6

Pangasius (HS kode 03 og 16)

1,805.658

+26.5

Tunfisk (HS kode 03 og 16)

379.364

+29.4

                 – Tunfisk (HS kode 16)

146.886

+24.9

                 Tunfisk (HS kode 03)

232.479

+32.4

Annen fisk (HS code 0301 til 0305 og1604, eksklusiv  tunfisk og pangasius)

731.937

+20.9

Bløtdyr (HS kode 0307 og 16)

602.208

+23.2

                – Blekksprut/akkar

520.297

+31.3

                – Skjell/musling

81.911

-11.7

Krabbe, svømmekrabbe og andre krepsdyr  (HS kode 03 og 16)

109.731

-1.9

Total

6,117.904

+21.5

Kilde VASEP/Bearbeidet av Kystmagasinet.

 

 

Vietnam: Eksport av Pangasius 2011 og Jan – Okt. 2012.

Land/område

2011

Jan – Oct 2012

Verdi Mill. USD

Andel %

Verdi. Mill USD

Andel %

EU totalt

526,1

29.14

361,8

24.87

USA

331,7

18.37

310,3

21.33

Mexico

109,0

6.04

79,6

5.47

Spania

108,9

6.03

75,2

5.16

Nederland

88,0

4.88

59,0

4.05

Brasil

84,5

4.68

57,6

3.96

Tyskland

88,4

4.90

47,6

3.27

Saudi Arabia

58,6

3.24

43,7

3.00

Egypt

37,8

2.09

43,4

2.98

Australia

53,3

2.95

41,9

2.88

Colombia

52,3

2.90

41,5

2.85

Russland

51,8

2.87

41,5

2.85

Canada

44,0

2.44

37,4

2.57

Hong Kong

39,2

2.17

35,6

2.45

Storbritannia

37,0

2.05

30,7

2.11

Italia

36,7

2.03

29,8

2.05

Singapore

36,6

2.03

29,8

2.05

Ukraina

32,8

1.82

29,5

2.03

Arabiske Emirater

30,5

1.69

25,6

1.76

Kina

16,3

0.90

24,4

1.68

Belgia

30,9

1.71

23,9

1.64

Filippinene

24,6

1.36

22,5

1.54

Polen

36,0

1.99

18,0

1.24

Malaysia

21,4

1.19

17,9

1.23

Thailand

22,0

1.22

17,1

1.18

Frankrike

19,2

1.07

14,8

1.02

Portugal

18,0

1.00

13,5

0.93

Jordan

15,6

0.86

11,0

0.75

Libanon

13,0

0.72

8,7

0.59

Romania

12,2

0.68

6,6

0.45

Sveits

12,0

0.67

9,8

0.67

Taiwan

10,7

0.59

9,9

0.68

Dominic Rep.

10,7

0.59

6,0

0.42

Algeria

10,7

0.59

5,8

0.40

Sverige

5,9

0.33

5,0

0.35

Danmark

2,8

0.15

1,8

0.13

Finland

0,1

0.005

*

*

Totalt inkl. andre

1.805,6

100.00

1.455,1

100.00

Kilde VASEP/Bearbeidet av Kystmagasinet.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.