DEL

Kystmagasinet 3.14: M-Solhaug er med sine 34 meter trolig verdens største handegner. Dette nye, havgående linefartøyet til Mikal Solhaug fra Båtsfjord er med andre ord ikke noe tradisjonell autoliner.


( 11.05.2014 )

Reder har droppet moderne egneutstyr om bord til fordel for manuell egning i land. Det gir attraktive arbeidsplasser i kommunen, bedre kvalitet på agnet og derav forventet økt fangst.

 

Men selv om de ikke har noe autolineutrustning om bord, er fartøy og utstyr ellers topp moderne på alle andre måter. Og båten har ikke vært noe mindre utfordrende å bygge som følge av fraværet av automatisk egneutstyr. På tur til fiskefeltet vil M-Solhaug ha med seg 700-1.000 stamper ferdig egnet line med rundt 40.000 kroker. Nybygget er også utrustet med topp moderne HG fabrikk fra Optimar, samt fryseri med kapasitet på 290 kubikk. Videre finnes det 12 lugarer om bord til et mannskap på 18 personer, fordelt på to skift, med ti døgn på havet og ti døgn fri.

M.Solhaug 1 F. Seacon

M-Solhaug har en topp moderne fabrikk fra Optimar.

I følge rederen er det ikke bare bedre kvalitet på agnet som gjorde at de satset på håndegning. Satsningen fører også til innsparing av arbeidskraft. M-Solhaug ville trengt et mannskap på 16, altså 32 til sammen, ved valg av autoline. Ved håndegning får de dessuten mulighet til å skreddersy menyen til fisken. De kan for eksempel egne med sild, som de vet steinbiten liker, men ikke hysen. Det blir som å sette sammen en meny, noe som gir raskt større fortjeneste, sier Mikal Solhaug til Finnmark Dagblad.

M.Solhaug 2 F. Seacon

M-Solhaug har en velutstyrt og romslig bro.

M-Solhaug har en prislapp på rundt 100 millioner kroner, og dette er en av de største fartøyinvesteringene i Øst-Finnmarks historie. For Båtsfjord betyr nybygget mye, ikke minst for egnesentralen i land. Her har 28 personer sitt faste arbeid. I tillegg har Mikal Solhaug også et annet linefartøy som sysselsetter seks personer. Og rederiets fiskeriaktiviteter gir også ringvirkninger til andre lokale bedrifter, ikke minst med tanke på at M-Solhaug alene vil ha med seg til land 80 tonn fersk råstoff og rundt 200 tonn frossen vare fra hver tur, som skal leveres og produseres ved anlegg i Båtsfjord.

Det er Seacon i Måløy som har designet M-Solhaug, mens det aller meste av utrustningen er gjort ved Tersan Shipyard i Tyrkia. Skroget ble opprinnelig bygget i Russland. Det har vært på slep langs norskekysten, hatt en kort stopp i Måløy for det ble satt på land ved Tersan sammen med et søsterskrog, som i dag er under utrusning og ferdigstilling som Quo Vadis, eid av Karmøy-rederi.

M. Solhaug 3 F. Seacon

Ikke noe å si på innredningsfasilitetene om bord.

I følge Seacon er sistnevnte og M. Solhaug henholdsvis nummer ni og åtte av en serie søsterskip (design SC90 og SC34). De to første var Stokke Senior og Harto (SC90), som var litt kortere (27,49 m). Det ble deretter gjort noen endringer, blant annet en forlengelse til 34 meter. Ringbas var neste fiskefartøy i serien. Så kom Meløyfjord og Voldnes, videre Fugløyhav og Fugløyfjord før M. Solhaug ble ferdigstilt for ikke så lenge siden. De andre søsterskipene er rene snurpere, mens M. Solhaug er første linebåt/garnbåt med dette skroget.

Disse skrogene er modellert i 3D format, noe som har vært en stor fordel når mange funksjoner skulle planlegges på et begrenset areal. I utviklingsfasen ble det også gjennomført modellforsøk av skroget for å finne den mest ideelle skrogformen for båter under 500 bruttotonn. I dag er disse båtene viden kjent i fiskerikretser for sine meget gode sjøegenskaper. Skrogene er optimalisert i henhold til regelverk og konstruert med stort fokus på design, komfort, miljø og fangstkvalitet innenfor nøkterne økonomiske rammer. Bredden på disse søsterskipene er 9,5 meter. Fabrikken er lagt til hoveddekk. I boligseksjonen er det blant annet laget to messer, vaskerom, bysse og lager. Bofasilitetene om bord holder høy standard.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.