DEL

Svolvær-bedriften Proff Kulde AS er inne i sitt fjerde driftsår, og pilene har siden starten pekt en vei – oppover.


( 19.12.2016 )

Det som startet med fire ansatte og en omsetning på 2,1 millioner kroner første driftsår (2013), endte opp med nesten ti millioner kroner i fjor. I dag har bedriften 5-6 årsverk, men til tider 8-9 ansatte i perioder med mye oppdrag. Med god kaiplass rett utenfor kontorvinduet, og lokaler hos Lofoten Sveiseindustri, ligger de midt i smørøyet for potensielle kunder innen den største kystfiskeflåten.

-Vi er heldige som har sveiseindustrien som nærmeste nabo, men vi tror samtidig vi trekker kunder hit som begge kan serve. Det er stor fordel å ha den kompetanse vi og sveiseindustrien har samlet her, sier daglig leder Mathias Ingebrigtsen.

KOMPETANSE

Morten Andre Engen (tv) og Mathias Ingebrigtsen er to av eierne i det relativt unge firma med base i Svolvær. Foto privat.

Ulike kjølemedier

Bedriften tilbyr og leverer anlegg innen RSW, kjøl, frys, is og varmepumper ved bruk av CO2, ammoniakk og andre kuldemedier. Et av bedriftens store fortrinn er deres tunge kompetanse og erfaring innen store ammoniakkanlegg, og står for både service og leveranse av denne typen anlegg til båt- og landindustrien.

-Etter vårt syn er ammoniakkanlegg de senere årene snakket ned. Fordelene med bruk av ammoniakk kontra CO2 er flere. Anleggene har gjennomsnittlig lengst levetid med god margin. Ammoniakk arbeider ofte under vakuum, der CO2 har svært høye trykk. Ammoniakk er selvalarmerende på grunn av lukt. Dagens komponenter er ikke tilpasset større anlegg som kun er basert på CO2 som kuldemedium. Dessuten er ammoniakk lettere enn luft og forsvinner ved utlufting oppover, kan kuldeteknikker og medeier Morten Andre Engen fortelle.

Egne styringssystemer

Det er fiskeflåten og fiskeribedriftene som er hovedkundene for Proff Kulde, og som totalleverandør av kjøle- og fryseanlegg har de hele kysten som sitt arbeidsområde.

-Det er ikke den kuldetekniske problemstillingen vi ikke kan løse, og vi designer og lager egne styringssystem for kjøle- og fryseanlegg, med energioptimalisering. Dessuten benytter vi ingen ferdigkomponenter i våre styringssystemer. Vi kan derfor hjelpe til med, og utføre service fra land via internett. Vi kjører feilsøk på anlegget for å se hva vi må ha med av komponenter og utstyr. I 98 prosent av tilfellene vet vi det ved feilsøk online, og i noen tilfeller holder det å kunne rettlede maskinist, forteller Engen. Dette gjør at service blir lettere og mer effektivt. Bedriften utvikler i tillegg mer moderne og energiøkonomiserende systemer for å styre og overvåke kompressorer.

-Systemet skal være snillere energimessig, og klasseledende i forhold til tidligere typer, forteller Engen.

KJØL OG FRYS

Proff Kulde AS har høy kompetanse innen kjøl- og fryseanlegg til fiskeribedrifter og fiskeflåten. Bak fv daglig leder Mathias Ingebrigtsen og styreleder Morten Andre Engen. Foran styremedlem Per Simmersholm. Foto privat.

Trålere

På kundelisten står en god del fiskefartøy fra 15 meter og oppover. Deriblant flere av de største trålerne. I vinter overtok de også oppdraget med å installere tekniske anlegg for kjøling og frysing ombord i Prestfjord AS sin nye frysetråler, M/T Holmøy.

-Vi er litt inne på det russiske markedet, og har fått kontrakt med et russisk rederi, som for tiden bygger ny tråler i Tyrkia, for levering av kjøl- og fryseanlegg, forteller Ingebrigtsen.

Bygd seg opp

-Vi startet fra bunnen og har bygd oss opp på et godt rykte i næringen. Dessuten er det flere av oss som har god erfaring fra fiskerinæringen og har forståelse for andre tekniske problemstillinger de står ovenfor, ikke bare fra kuldeanlegg. Vi har tidligere jobbet med kjøleanlegg for pelagisk industri, som har de største anleggene, og det har vært en god erfaring å ta med seg, legger Ingebrigtsen til. De betegner Lofoten og Vesterålen som et vakuumområde for kuldemontører når det kommer til utdanning av nye fagfolk.

-Det er en liten bransje, og det er få som går ut fra videregående skole med kompetanse innen den bransjen vi jobber i. Det kreves derfor industriell opplæring for å lære faget, sier Engen.

 

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.