DEL

Kystmagasinet 1.14: Veksten i norsk sjømateksport til Tyrkia reflekterer på langt nær det vekstpotensial som finnes. Landets økonomi vokser hurtig, og er nå verdens 17. største økonomi. Sjømatforbruket øker, ikke minst på grunn av økt kjøpekraft hos lokalbefolkningen og en voldsom vekst i turistindustrien. Tyrkia er i dag verdens 6. største turistdestinasjon.


( 18.02.2014 )

[raw]

Norsk eksport av sjømat til Tyrkia var i fjor på 45.523 tonn til en verdi av 587,5 millioner kroner. Målt i verdi utgjorde eksporten til Tyrkia rett i underkant av en prosent av den totale eksporten. Med en befolkning 76 millioner innbyggere utgjorde eksporten under åtte kroner per innbygger. Legg til at det er forventet rundt 35 – 36 millioner turister til landet i år, hvorav russere og tyskere er de to største gruppene. Begge nasjonaliteter er har fisk som laks, torsk, sild og makrell som en del av sitt kosthold. Så om den andelen av norsk fisk som ble konsumert av turister holdes utenfor, var det tyrkiske konsumet av norsk fisk lavt.

 

Tyrkisk fiskeflåte fisker rundt en halv million tonn fisk i året. Fangsten domineres av liten pelagisk fisk.

 

Fisk utgjør en liten del av det tyrkiske matkonsumet. Men det er store lokale forskjeller i konsumet og hvilken sjømat som spises i ulike deler av landet. Hele 70 prosent av landets sjømatkonsum blir inntatt langs Svartehavskysten.

 

Norsk laks er populær på tyrkiske restauranter.

 

Butikkjedene vokser raskt
Antallet tyrkiske super- og hypermarkeder vokser voldsomt raskt. Det er estimert at landets butikker hadde en omsetning av matvarer på rundt 700 millioner kroner i 2012. Det gjør landets detaljistsektor til den syvende største i Europa og den tiende største i verden. En tredjedel av omsetningen skjer i de store byene Istanbul, Ankara, Burs og Izmir. Totalt sto super- og hypermarkeder for 57 prosent av matomsetningen i 2013.

 

Lerøy er markedsleder
For norske eksportører er det å få fotfeste direkte hos butikkjeder som importerer selv, eller importører som distribuerer sjømat til de store kjedene, den viktigste veien inn i markedet. Lerøy Seafood Group kjøpte i 2005 50 prosent av den av selskapet Alfarm Alarko. Selskapet som nå heter Alfarm Alarko Lerøy holder til i Istanbul og har i samarbeidet med Lerøy utviklet det tyrkiske laksemarkedet. I tillegg til import og distribusjon av fisk, driver selskapet med foredling og røyking. Røykelaks fra Alfarm Alarko Lerøy er markedsleder i det tyrkiske markedet. Det er ikke, etter det Kystmagasinet kjenner til, andre norske eksportører som er representert i Tyrkia verken gjennom egen avdeling eller datterselskap. Fjord Marin Holding har vært aktiv i mange år innen oppdrett av bass og bream i Tyrkia.

 

Pakken til høyre er produsert av Alfarm Alarko Lerøy i Istanbul, mens pakken til venstre er produsert av Gjendemsjø Fisk AS.

 

Av cirka 17.000 tyrkiske butikker tilknyttet en kjede, var nesten 11.000 såkalt lavprisbutikker. Få av disse selger importerte produkter. Men svært mange av de andre større supermarkedene, og ikke spesielt hypermarkedene, har satset sterkt på å utvikle tilbudet av fisk.

 

Kystmagasinet besøkte i desember flere hypermarkeder, og inntrykket var at fiskediskene var like velfylte som de man finner i land som Frankrike og Spania. Antall arter som ble tilbudt var bredt. Blant disse var lokalt fisket makrell, hestmakrell, sardiner og ulike arter bunnfisk, lokalt oppdrettet bream, bass og ørret, samt norsk laks og makrell. Tyrkisk ørretoppdrett foregår både i ferskvann og i saltvann.

 

Mye røykelaks – lite fryst fisk
Utvalget av fryst fisk er svært begrenset. Selv i store hypermarkeder er det ofte snakk om en håndfull fryste fiskeprodukter. Hermetikk består i stor grad av tunfisk og litt sardiner. Det er grunn til å tro at konsumet av fryst fisk vil øke etter hvert som konsumentene får tillit til fryste produkter. Hos de to store hypermarkedene Real og Migros var det et større antall ulike røykelaksprodukter enn det var fryst fisk.

 

Bass (bildet) og bream er de to største konkurrentene til laks. Men selv om disse er litt rimeligere enn laks, er laks totalt sett antakelig rimeligere på grunn av mindre svinn i form av skinn og bein.

 

Norsk makrell blir solgt både som fryst og tint, uten at det opplyses at makrellen har vært fryst. Laks blir primært solgt som filet eller hel fisk.
Norsk laks og norsk makrell ser ut til å dominere importen av disse fiskeartene. Men i en rapport som ble utgitt av United States Department of Agriculture ved årsskiftet heter det;

 

«Tyrkia er et svært lovende marked for et stort utvalg sjømatprodukter. Etter at det er inngått en avtale mellom Tyrkia og USA vedrørende helsesertifikater, har tyrkiske importører startet å importere høyt prisede amerikanske sjømatprodukter som hummer, krabbe og kamskjell. Det er også markedsmuligheter for en rekke andre sjømatprodukter som blant annet atlantisk makrell, villaks, krabbe fra Alaska, torskefisk og lakserogn.»

 

Dette kan bety at norske eksportører i første omgang kan møte konkurranse fra villaks og pollock fra Alaska. Men den største konkurransen vil nok norsk fisk møte fra lokale arter. Siden Tyrkia produserer regnbueørret i sjø, reflekteres dette i en svært begrenset norsk eksport av ørret. Lokale fangster av makrell er svært varierende, og norsk makrell fyller et tomrom i perioder med lave fangster. Selv om norsk makrell er dyrere enn tyrkisk makrell er den et fast innslag på i større fiskedisker.

 

Sardiner (bildet) og ansjos er populær fisk. Det finnes sannsynligvis et marked for liten norsk sild.

 

150.000 restauranter
Tyrkisk middel- og overklasse har tradisjon for å spise på restaurant. For eksportører er hotell, restaurant og cateringsektoren en svært viktig målgruppe. Det finnes rundt 150.000 restauranter, 5.000 cateringselskaper og 3.800 hoteller i landet. Bare i Istanbul er det rundt 17.000 restauranter. Disse har nesten to tusen menyer med utenlandsk inspirerte retter, med fransk og italiensk kjøkken som de dominerende.

 

Millioner av tyrkere reiste som gjestearbeidere til Vest-Tyskland på 1960 og 1970 tallet. I dag er tyrkere den største etniske minoriteten i Tyskland, og utgjør rundt 3 – 3,5 millioner mennesker, tilsvarende rundt 4,5 prosent av Tysklands befolkning. Mange av tyrkerne som har vært bosatt i Tyskland har reist tilbake og investert i restauranter og hoteller. Mange har også bragt med seg kunnskap om det europeiske kjøkkenet, og tilbyr retter som turistene kjenner. I turistområdene i byer som Izmir, Antalya, Istanbul og Alanya, er det stort sett bare bream, bass og laks å finne på menyene. Selv på restauranter som reklamerer med å være sjømatrestauranter er dette de dominerende fiskeslagene.

 

En annen interessant utvikling foregår i landets hotellsektor. Mens antallet femstjerners hoteller fra 2012 til i fjor økte med ti prosent, falt antallet to- og enstjernes hoteller med henholdsvis ti og elleve prosent. Det finnes nå over 1.000 fire- og femstjerners hoteller. Restauranter tilknyttet disse hotellene har svært ofte laks på menyen.

 

FN-organisasjon World Tourism Organization rangerer Tyrkia som verdens sjette mest populære turistdestinasjon, og som den fjerde mest populære i Europa. I fjor viser foreløpige beregninger at inntektene fra turisme passerte 30 milliarder amerikanske dollar, over 180 milliarder norske kroner.78 prosent av inntektene kom fra utenlandske turister, mens 22 prosent kom fra utvandrede tyrkere på besøk i sitt opprinnelsesland.

 

Landets turistmyndigheter håper å øke antallet turister til 50 millioner og inntektene til over 300 milliarder kroner innen 2023. Kombinert med en stadig raskt økende kjøpekraft blant den tyrkiske befolkning, vil dette kunne gi seg utslag i en voldsom økning i etterspørselen etter sjømat. Fra 2001 til 2012 ble tyrkisk import av mat- og drikkevarer femdoblet fra cirka seks milliarder kroner til over tretti milliarder kroner. Denne utviklingen vil fortsette. Ikke minst innen sjømatsektoren.

 

Super- og hypermarkeder har moderne fiskedisker med stort utvalg.

 

Økt sjømatimport
Fra 2001 til 2010 økte Tyrkias import av fisk fra 13.140 tonn til 81.428 tonn. Eksporten økte i samme tidsrom fra 25.835 tonn til 71.926 tonn (2011). Utviklingen innebærer at Tyrkia har gått fra å være en netto eksportør av sjømat til å bli avhengig av import for å dekke eget konsum.

 

Økt behov for import skyldes også økende befolkningsmasse, kombinert med økende forbruk av sjømat. Ulike kilder angir sjømatkonsumet per innbygger til 10,3 kilo i 2013. Målt i verdi kommer nesten femti prosent av Tyrkias importerte sjømat fra Norge. Nest størst er Frankrike, med Marokko som en god nummer tre. Fra Frankrike importeres det i første rekke høyforedlede sjømatprodukter, mens det fra Marokko importeres pelagisk fisk som sardiner og sardinella, samt blekksprut.

 

Sjømaten Tyrkia eksporterer er i første rekke fersk bass, bream og ørret til Nederland, Tyskland, Italia, Storbritannia, Frankrike og Spania. Det er også eksport av makrellstørje til Japan. Men overfiske i hele Middelhavsregionene har redusert tilgangen på makrellstørje kraftig. Rundt 60 prosent av Tyrkias sjømateksport går til Nederland, Tyskland, Italia, Japan og Storbritannia.

 

Stor oppdrettsproduksjon
I tillegg til fiskerier har Tyrkia en relativt stor produksjon av oppdrettsfisk. Produksjonen domineres av ørret, bream og bass, og utgjorde i 2012 over 212.000 tonn. Etter en kraftig vekst fra 2008 til 2011 i produksjonen av regnbueørret i sjø, ble den mer enn halvert i 2012, fra 7.697 tonn til 3.234 tonn. Mye av ørreten som er oppdrettet i sjø er stor. Den har blitt brukt som råstoff til røyking, og har blitt solgt gjennom større super- og hypermarkeder. Fallet i oppdrettsproduksjonen av stor ørret har ikke resultert i økt norsk eksport. Sannsynligvis skyldes det primært at norsk ørret er atskillig dyrere enn tyrkisk.

 

Produksjonen av bream har vært stabil rundt 30.000 tonn årlig de siste fem år, mens bass har økt fra under 50.000 tonn til over 65.000 tonn.

 

Tyrkisk fiskeflåte fisker rundt en halv million tonn fisk i året. Fangsten domineres av liten pelagisk fisk.

 

Tyrkisk fangst
Tyrkiske fiskere fisker I første rekke ansjos, hestmakrell, grå mulle, atlantisk bonito, sardiner, hvitting, makrell, røde mulle og bream. Mindre kvantum av makrellstørje og andre tunfiskslag fiskes også i deler av året. Samlet utgjør fangsten rundt en halv million tonn I året.

 

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.