DEL

Kystmagasinet 6.13: Er det sammenheng mellom høye kvoter på torsk og tilgang på annen hvitfisk i markedet? Vietnamesisk pangasius fikk, før kvotene på torsk økte dramatisk, skylden fra flere hold for fall i torskeprisene. Hvorfor rammet pangasius bare torsk, ikke sei og hyse?


( 26.09.2013 )

[raw]

En sammenligning av norske eksportpriser for fisk tyder på at ulike fiskeslag bare i liten grad blir påvirket av hverandre. Når det har blitt sagt at prisene på norsk fisk, og spesielt torsk blir påvirket av tilgangen på vietnamesisk pangasius, er det sannsynligvis en sannhet med flere modifikasjoner. Fisk som torsk, hyse og sei selges som ulike produkter og i stor grad i ulike markeder.

Torskeprisene har styrket seg i andre kvartal. Det kan tyde på at bunnen er nådd.

 

Torsk, hyse og sei
Kystmagasinet har tidligere vist at prisene på hyse, torsk og sei beveger seg uavhengig av hverandre. Produkter av de ulike fiskeslagene selges i ulike land og ulike markedssegmenter. Om etterspørsel på torskefilet faller i Tyskland, betyr ikke det at etterspørsel etter klippfisk av  torsk faller i Brasil eller Portugal, eller motsatt.

 

Under finanskrisen i 2008/2009 økte importen av pangasius i en rekke europeiske land. Store selskaper som Royal Greenland Seafood importerte store volumer av pangasius. Etter det Kystmagasinet kjenner til måtte en rekke europeiske sjømatselskaper selge pangasius med tap. Kappløpet om å sikre seg markedsandeler for fiskeslaget kostet nok mer enn det smakte. Økt fokus på markedsføring av pangasius, påvirket kanskje kortsiktig prisene på den aller minste fryste torskefileten. Andre torskeprodukter er det vanskelig å se at ble påvirket av den økte tilgangen på pangasius.

 

Lite «torskekampanjer»
Når torskeprisene har falt de siste årene, skyldes det primært at torsk bare i liten grad blir markedsført av de store butikkjedene for å øke omsetningen i perioder med økt tilførsel. Laks blir derimot brukt aktivt i kampanjer, og spesielt når lakseprisene er lave som følge av stor tilgang.

 

Den anvendelige laksen
Laks er ansett som luksuriøs mat i markeder over hele verden. Den er mer anvendelig enn de fleste andre fiskearter med hensyn til bruksmåter. Den brukes til sushi, som sashimi, kokt, stekt, varm- og kaldrøkt osv.. Enorme midler brukes til markedsføring av laks. I tillegg til midler som brukes av Sjømatrådet, kommer markedsføringsmidler fra store konserner som Marine Harvest og Lerøy, i tillegg til kampanjer i regi av utallige andre produsenter og butikkjeder. Så fjernt som i Indonesia har Kystmagasinet kommet over kampanjer for norsk laks.

Pangasius fra vietnamesiske opprettere flommer inn i Europa. Men fisken konkurrerer stort sett bare med annen billig filet. Den påvirker i liten grad prisen på andre produkter.

 

En gjennomgang av  utallige tilbudsaviser fra butikkjeder i Europa og Asia viser omfattende markedsføring av laks, men sjelden av torsk. Unntaket er Portugal og Spania hvor det er vanlig med kampanjer for henholdsvis klippfisk og saltet torsk.

 

Prisene beveger seg uavhengig
Som statistikken viser så beveger priser på ulik fisk seg uavhengig av hverandre. Selv om om verdensmarkedet blir tilført stadig større mengder laks, er prisene høye. De sykliske svingningene i lakseprisen skyldes ene og alene tilførsel av laks, og ikke at konsumentene for eksempel velger torsk eller makrell som et rimeligere alternativ til laks.

 

Brosme bedre betalt enn torsk
I fjor var snittprisen FOB Norge på brosme, omregnet til rund vekt, for første gang i perioden 2002 til 2012 høyere enn for torsk. For få år siden skilte det hele femten kroner i pris, i torsken sin favør.

 

Lysing har FOB Norge falt fra over førti kroner for ni år siden, til godt under tjue kroner. I Spania og Portugal konkurrerer lysing i første rekke i ferskfiskmarkedet. I flere år falt prisen på lysing mens torskeprisen økte. Med andre ord er det ikke noe som tyder på at fersk lysing og prisen på torsk er koblet mot hverandre.

Sild er nå nesten like godt betalt som makrell.

 

Samme pris for sild og makrell
Pelagisk fisk som makrell og sild selges til en viss grad i de samme markeder. Høye sildekvoter over en periode på mange år har økt konsumet av sild. Når tilgangen på sild synker, er konsumenter som har blitt vant med å spise sild, villige til å betale mer for silda.

 

Samtidig øker makrellkvotene. Disse påvirkes av fisket etter andre beslektede makrellslag. Resultatet har vært kraftige svingninger i makrellprisene fra år til år. I fjor falt makrellprisen kraftig, samtidig som prisene på sild økte kraftig. Resultatet er at sild ble betalt nesten like godt som makrell. Svingningene i prisen på makrell er vanskelig å koble til utviklingen i prisen på sild, selv om markedene ofte er de samme.

 

Kvalitetskrav gir høy pris
Eksempelvis var prisen i 2012 FOB Norge for fryst rund sild til Egypt 7,24 kroner, mens makrell ble betalt med 7,95 kroner. Med andre ord en forskjell på 71 øre. Tilsvarende ble fryst makrell solgt til Nederland betalt 11,75 kroner, mens makrell ble betalt 10,19 kroner. Siden Nederland kjøper sild til produksjon av matjes medfører de spesielle kvalitetskravene at silda koster ekstra.

 

I andre markeder, for eksempel Nigeria, var det større forskjeller. Norske eksportører oppnådde 5,85 kroner per kilo for fryst rund sild, mens fryst rund makrell ble betalt med 8,60 kroner. Men de siste årene har prisen på sild eksportert til Nigeria økt. Samtidig som kvantum importert sild har sunket, har Nigeria økt importen av makrell.

Det er i første rekke fryst filet av torsk som merket konkurransen fra pangasius. Bildet er fra Norway Seafoods sin fabrikk i Stamsund.

 

I Egypt finnes det et stort marked for røykt sild. Dette er mellomstor sild, ikke småsild. Egyptere er derimot vant til å spise liten makrell, og landet er derfor et marked for den rimeligste norske makrellen. Nigeria importerer derimot primært liten sild og medium stor makrell. Det forklarer prisforskjellen på sild og makrell eksportert til Egypt og Nigeria.

 

Prisene følger ikke hverandre
Det naturlige ville være å tro at variasjoner i tilførsel av makrell og sild ville påvirke hverandre. Men lite tyder på at så er tilfelle om man ser på utvikling i pris. Konsumentene i ulike land vurderer sjelden sild og makrell opp mot hverandre med pris som viktigste kriterie for sitt valg. Det skyldes at de to pelagiske fiskene i de fleste markeder brukes på svært ulik måte. Sild blir i atskillig større grad enn makrell videreforedlet og solgt saltet, marinert, tørket eller eddikbehandlet. Makrell røykes og brukes, i motsetning til sild, i sushi og sashimi og spises i større grad stekt/grillet.

 

Pangasius presset billig filet
Når vietnamsisk pangasius under finanskrisen presset torskeprisene, var det ene og alene i markedet for fryst filet. Dette markedet har i flere tiår vært en achilleshæl for norsk fiskeforedling. Lønnsomheten har vært lav, og derved har også produsentene blitt svært følsomme for variasjoner i pris og etterspørsel.

 

På slutten av fjoråret gikk Fiskeri- og kystdepartementet, Norges sjømatråd, Norges Råfisklag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (Surofi) sammen om å øke markedsføringsbudsjettet for torsk med 15 millioner kroner i år. En aksept for at også torsk må markedsføres.

 

Hvilken innvirkning midlene har hatt på torskeprisen er vanskelig å avgjøre. Men det dramatiske fallet i prisen på torsk har stoppet opp. En del skyldes prissyklusen, som et omfattende fiske på nyåret, etterfulgt av mindre tilførsel i sommermånedene, skaper. Fiskere som har muligheten til å ta sin torskekvote i andre halvår, vil mest sannsynlig tjene på det. Eksportører som eksporterer hel fryst torsk fikk i snitt rundt 1,50 krone mer per kilo i juli enn de fikk i årets første kvartal. For fryst filet er prisøkningen enda større. Det samme gjelder for fersk torsk.

 

Ser man på statistikken viser de at økte kvoter normalt resulterer i fall i prisene. Allerede når tilførselen flater ut vil det etterhvert komme en prisøkning, med mindre markedet blir påvirket av «økonomiske kriser». Mye tyder på at torskeprisen vil fortsette å øke utover høsten. Og forutsatt at markedet ikke tilføres økte mengder neste år, vil prisøkningen fortsette. At europeisk økonomi ser ut til å bedre seg raskt vil også kunne være med på skyve prisene oppover.

 

For lite markedsføring
Den britiske markedsanalytikeren Dr. Martin Jaffa har i mange år bannet i kirken og varslet prisnedgang på laks. Men ifølge Jaffa er årsaken ikke overproduksjon av laks, men heller at ikke nok midler blir brukt på markedsføring i perioder når produksjonen øker. Statistikken som ligger til grunn for denne artikkelen viser at dette nok langt på vei også er tilfelle for alle fiskeslag. Tilførsel i markedet av det enkelte fiskeslag påvirker i liten grad prisen på andre fiskeslag. Konsumentene ser ikke på laks som alternativ til torsk, eller torsk som alternativ til hyse eller sei.

 

Til en viss grad konkurrerer produkter som ligner hverandre i bearbeidingsmåte/grad og som allerede tilhører samme prissegment med hverandre. Derfor ble fryst torskefilet rammet når store mengder fryst billig pangasius filet flommet inn over det europeiske markedet. Mange forbrukere kjøpte fryst filet, uten kunnskap til å skille pollock, torsk, tilapia og pangasius fra hverandre.

 

I latinske markeder, hvor torsk har en spesiell status, rammet ikke dette problemet. Kan norsk torskefilet bli differensiert vekk fra pangasius ved å fokusere på kvalitet, bærekraft og opprinnelse, vil kundene i større grad godta at den koster litt ekstra. 15 millioner ekstra hjelper nok litt. Men å lære opp konsumentene er en langvarig oppgave, og ikke noe som noen millioner ekstra klarer å gjøre i løpet av ett år.

 

 

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.