DEL

Torsken i Barentshavet kan svømme østover etter som temperaturen stiger i nord.


( 10.06.2014 )

Havforskerene Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet og Anne Hollowed i Alaska Fisheries Science Centre viser til sine analyser for utviklingen av den nordøstarktiske torsken (skrei) i Barentshavet og stillehavslyren i Beringhavet. På mange områder utvikler de to artenene seg seg svært likt, men på andre helt forskjellig.

 

– Bestandene av begge artene har vokst siden 1980/90-tallet. Det har skjedd samtidig som temperaturen har økt i farvannene hvor disse artene holder til, sier Svein Sundby. Han påpeker at temperaturøkningen ikke er et rent menneskeskapt signal. Både mennesker og natur er med på å skape varmeøkningen vi har sett de siste 30 årene.

– For torsken i Barentshavet har vi tidsserier som går langt bakover i tid. De forteller oss at vi hadde en stor skreibestand under den forrige “varmebølgen” fra 1920 til 1940-tallet. Desverre finnes det ikke tilsvarende lange tidsserier fra Beringshavet, sier han.

 

Østover

Torsken i Barentshavet har nådd nordgrensa for spredningen sin. Høsten 2012 ble det satt ny “verdensrekord” i nordlig toskeutbredning da det russiske forskningsfartøyet “Vilnius” registrerte torsk på 82 grader og 30 minutt nord.

– Torsken er en bunnfisk som ikke vil gå ut i det dype Polhavet. Det er mer sannsynlig at den vil spre seg østover på sokkelen nord for Russland, uttaler Sundby.

 

I sin artikkel, som publiseres i den vitenskapelige tidsskriften Science, skriver Hollowed og Sundby at forutsetningene for at stillehavslyren (Alaskan pollock) skal spre seg videre mot arktiske områder er ulike. Det skyldes strømsystemene og topografen, f.ek.s ved nåløyet i Beringstredet mellom Beringhavet og Polhavet.

 

-Stillehavslyren mistrives når sjøtemperaturen kommer ned mot null grader, og helt nord i Beringshavet er det alltid svært lave temperaturer.

 

På den andre siden av det østarktiske kontinentet er det anderledes. Her strømmer atlantisk vann inn i Barentshavet og fortrenger det kalnde vannet. Samtidig bringer det med seg næringsstoffer som også er bra for den biologiske produksjonen.

– Begge deler er med på å øke produksjonen av planteplankton, en produksjon som danner grunnlag for alt annet liv i dette havområdet, sier han.

 

Artikelen påpeker også at måten vi fisker på er viktig for utviklingen av den nordøstaktiske torsken og andre fiskeslag.

– Fiskemønsteret kan være med på å forsterke de naturlige svingingene. Det ser ut til at vi har en tendens til å fiske for mye når bestanden er på vei nedover, mens vi kanskje fisker for lite når den er på vei opp. Dette er et område vi bør skaffe oss mer kunnskap om, avslutter han.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.