DEL

Avlsmiljøene på Ås og næringsaktører har tatt laksens referansegenom i bruk for å lage nye og mer effektive seleksjonsverktøy i lakseavl.


( 20.11.2015 )

Referansegenomet ble ferdig bygget opp i 2014, og er et slags oppslagsverk for arvemassen til atlantisk laks. Referansegenomet er et verktøy som hjelper forskere til å forstå sammenhengen mellom arvestoffets koder og laksens egenskaper.

I et nylig avsluttet brukerstyrt Forskningsrådsprosjekt har de tre næringsaktørene SalMar, SalmoBreed og Marine Harvest registrert data om lus, tilvekst og sykdommen PD (pankreassykdom) på sin fisk. Disse dataene har Nofima brukt til å utvikle to seleksjonsverktøy og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har utviklet programvare. Disse innovasjonene vil føre til betydelig mer treffsikker avl, og de vil gjøre det enklere og billigere med genomisk seleksjon:

‒ I tradisjonell avl estimerer vi avlsverdien til stamfisken utfra informasjon om søsknene deres. Med disse verktøyene kan vi i genomisk seleksjon måle avlsverdien på hver enkelt stamfisk, og det gjør at treffsikkerheten mer enn dobles, sier seniorforsker Anna Sonesson i Nofima.

Mer treffsikker avl vil gjøre oppdrettslaks mer motstandsdyktig mot sykdommer og bedre egnet til å takle ulike miljøforhold.

For å vite hvilken fisk som har hvilke genvarianter, må fisken genotypes (DNA-scannes). Ved hjelp av en vevsprøve kan avlsselskapene scanne genetiske markører over hele genomet. Denne informasjonen brukes til velge ut foreldre til neste generasjon.

I dette prosjektet var fokuset å få ned kostnadene ved genotypering. Presisjonen av de nye seleksjonsverktøyene er på høyde med tidligere og langt mer kostbare verktøy. Teknologien skal nå testes ut i større skala hos Nofima på Ås.

Vidar Lund fra SalMar ledet prosjektet, og er optimistisk:

‒ Dette er et stort skritt videre i moderne avlsarbeid. Bruk av verktøy for genomisk seleksjon kommer til å bli industristandard, sier Lund.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.