DEL

Kystmagasinet 7.13: Stadig mer fiskeavfall blir brukt som råstoff til verdifulle produkter. Men fortsatt dumpes flere hundre tusen tonn i havet fra norske fiskefartøyer. Mangel på frysekapasitet på fiskefartøyer, og manglende interesse hos mange fiskemottak for å ta i mot slo, lever, melke, hoder og bein, gjør at fartøyene dumper dette på sjøen.


( 01.11.2013 )

[raw]

Det er ulovlig å kaste en kvartkilos lyr, som har forvillet seg inn i en trål, på havet. Det er derimot helt lovlig å kaste tonnevis av hoder, slo, skinn og ryggbein på sjøen, selv om dette også er mulig å bruke som råstoff for høyverdige produkter. Langt på vei et inkonsekvent regelverk, men laget med tanke på å kontrollere uttak av fiskeressursene, ikke maksimal utnyttelse av det som tas opp av havet.

Minken er glad i fiskeavfall. Det kvernes til en deig og tilsettes andre ingredienser for at minken skal ha god helse. Foto Norsk Pelsdyravlslag.

 

I rapporten «Sjømat 2025 – Hvordan skape verdens fremste villfisknæring», som Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) publiserte i mars i år, blir det opplyst at fiskeflåten dumper 35 prosent av sitt avfall. I tonn utgjør dette 196.000 tonn.

 

Kunne dette avfallet fryses i blokk og samles i fryselagre langs kysten, ville dette avfallet ha en verdi på minst 400 millioner kroner, skal vi tro dansken Michael Lodahl. Han er en av gründerne bak Thyborøn Havns Frysehus.

Avfall som dette kan ensileres eller fryses inn. Brukes det til fiskemel er det lavt fettinnhold. Spørsmålet for mange bedrifter er hva som lønner seg best.

 

25.000 tonn islandsk avfall
– Vi har for øyeblikket rundt 5.500 tonn frossent fiskeavfall på lager. Dette har vi fått fra Island. Derfra får vi rundt 25.000 tonn fiskeavfall årlig, forklarer Lodahl. Han er nå interessert i å få kontakt med norske bedrifter som kan fryse inn avfall.

 

– Problemet er logistikk. Men kan det samles noen hundre tonn her og der, kan vi hente avfallet med båt. Vi trenger å samle sammen laster på rundt tusen tonn om gangen, for å få lønnsomhet i logistikken, forteller Lodahl.

 

Han er fullt klar over at fiskefartøyer og mottak skal tjene penger på avfallet om det skal bli interesse for å fryse det inn. Men for båter som er ute på korte turer på havet kan det ikke være stor forskjell i tidsbruk på å kaste avfall i en plastkontainer og det å kaste dette på sjøen. Prisen vil også avgjøres av hvor mye som kan samles og hvor mye tid som går med på å anløpe stedene hvor avfallet er lagret. Men overfor Kystmagasinet antyder han en pris på i overkant av to danske kroner per kilo avfall, fryst i blokk.

Michael Lodahl vil gjerne kjøpe fiskeavfall. Spørsmålet er om han kan betale godt nok.

 

Stor dansk pelsdyrnæring
Thyborøn Havns Frysehus leverer avfallet videre til Dansk Pelsdyr foder A.m.b.a. De maler det opp og bruker det som fôr til mink og rev. Selskapet er eid av 14 minkfôrsentraler, som produserer 99 prosent av pelsdyrfôret som brukes i Danmark.

 

Ifølge Norsk Pelsdyralslag produseres det årlig rundt 600.000 minkskinn og 160.000 tonn reveskinn årlig. I Danmark, hvor det finnes 1.400 minkfarmer, produseres det hele 15 millioner minkskinn årlig. Den norske pelsdyrproduksjonen kjøper hvert år fôr fra norske produsenter til en verdi av 125 millioner kroner.

 

I Norge bruker produsentene av pelsdyrfôr nesten 50.000 tonn restavfall fra fisk- fjørfe- og kjøttproduksjon, opplyser Norske Pelsdyralslag på sine nettsider. Arbeiderpartiet vedtok på landsmøtet i 2011 at næringen burde legges ned. Regjeringen fulgte ikke opp dette vedtaket, og det er heller ikke noen grunn til å tro at noen av de borgerlige partiene vil ha dette som noe fanesak. Det betyr at den norske etterspørselen etter råstoff vil bestå. Men norske pelsdyravlere kan bare ta i mot et liten del av avfallet som norske fiskerinæringen produserer.

Her fryses avkapp fra filetproduksjonen ved Norway Seafoods i Stamsund inn. Det selges til produksjon av dyrefôr.

 

Behov for nærmere en million tonn
Dansk pelsdyrnæring har et behov som er minst 17 – 18 ganger så stort som den norske pelsdyrnæringen. Landets store slakteri- og fjærkrenæringen dekker mye av behovet. Det er heller ikke mulig å få tak i nærmere en million tonn fiskeavfall, som er råstoffbehovet i Danmark.

 

I Norge skaper fiskeriavfall allerede store verdier. Avkapp fra pelagisk industri er viktig råstoff til fiskemelproduksjon. Store filetfabrikker fryser inn avkapp og annet avfall til dyrefôrproduksjon, mens torskehoder tørkes og eksporteres til Nigeria. Mye av avfallet fra lakseslakterier brukes til produksjon av høyverdig fiskeolje, mens restavfallet blir ensilert og brukt til husdyrfôr.

Den nye kystnotbåten og tråleren Asbjørn Selsbane er utstyrt for å kunne ta vare på rogn, lever, slo og andre biprodukter når det fiskes etter torsk.

 

Kostnader ved innfrysing
Uansett hvordan fôr blir gjort om til mer høyverdige produkter, er det snakk om en kostnad. Noe av fôret betales med noen få øre per kilo. Ofte er det å bli kvitt avfall en kostnad og ikke en inntektskilde. Spørsmålet er om to kroner kiloet vil dekke kostnaden ved å ta i mot og fryse inn fiskeavfall fra fiskefartøyer, samt lagre dette til lagrene er store nok til at de kan hentes med båt. På Island er dette lønnsomt. Og da Kystmagasinet tidligere i år besøkte Norway Seafood sitt filetanlegg i Stamsund, fikk vi opplyst at de fryser alt avfall i blokk og selger det til produksjon av dyrefôr. Spørsmålet er om innfrysing er mer kostnadseffektivt enn å produsere ensilasje.

 

– Vi står klare til å snakke med dem som måtte ha fiskeavfall tilgjengelig. Kanskje det er noe å hente i forbindelse med store fiskerier som Lofotfisket, mer spør enn konstaterer Lodahl.

Hoder blir i dag tørket og solgt til Nigeria. Det er fortsatt mange tusen tonn med blant seihoder som kan selges til danske pelsdyrfôrprodusenter.

 

Fartøy som kan fryse avfall
I denne utgaven av Kystmagasinet har vi omtale av fiskefartøyet Asbjørn Selsbane. Sløye- og fryseanlegget om bord har rederen fått bygget nettopp med det for øye å kunne ta vare på avfall. Fartøyet har stor nok frysekapasitet til å kunne fryse inn avfallet og levere det i land. De vil også kunne generere ytterligere fortjeneste ved å skille ut rogn, lever, melke og hoder, for så å fryse slo for seg selv. Er rogn ikke av konsumkvalitet kan den fryses sammen med annet avfall.

 

Det er ikke usannsynlig at det i fremtiden vil bli stilt stadig strengere krav til bruk av avfall. Kanskje vil det være en forutsetning for å få et fiske sertifisert som bærekraftig. I så måte er Asbjørn Selsbane sin reder forut for sin tid. Og kanskje vil danske pelsdyroppdrettere bli en viktig kjøper av avfallet. Spørsmålet nå er om en pris på to kroner kan friste.

Norske og danske pelsdyravlere har bruk for rundt en million tonn avfall fra kjøtt, fjærkre og fisk hvert år. Her fôres mink ved et norsk anlegg. Foto Norsk Pelsdyralslag.

 

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.