DEL

Fornying av norsk fiskeflåte setter sitt preg på fiskeriene utenfor Marokko og Mauretania. Et stort antall norskbygde, og til dels norskeide, eller tidligere norskeide fartøyer, fisker på Nordvest-Afrika. I Thyborøn klargjøres tidligere Ligrunn, nå Ligrunn 2 for fiske på Vest-Afrika.


( 08.09.2014 )

Ligrunn 2 vil med sin største lengde på 65,7 meter bli den største pelagiske tråleren i fiske på Vest-Afrika. Det finnes større fabrikkfartøyer som fisker her, hele eller deler av året. Men denne flåten består i første rekke av eldre russiske og ukrainske fartøyer, en del EU-trålere, islandsk kontrollerte fabrikktrålere og den norskeide fabrikktråleren Vardberg. Sistnevnte er 77 meter lang, og bygget ved Søviknes Verft i 1981. Eier er rederiet Maritim Management AS i Ålesund.

 

Vardberg er, i motsetning til de mange nye fartøyene som har funnet veien til Vest-Afrika, et fabrikkfartøy. Disse fisker lengre fra land og fryser fangsten om bord. Det er i første rekke tidligere ringnotbåter og kombinerte ringnot/trålere som nå finner veien til Nordvest-Afrika.

Afrika 2 F. Ola Sletten

Meya, tidligere Magnarson, er et eksempel på at det stadig er større og mer moderne båter som blir satt inn i fiske på Marokko og Vest-Sahara. Foto Ola Sletten

 

De største i nord

De største båtene fisker utenfor Marokko og Vest-Sahara, mens en del mindre fartøyer fisker utenfor Mauritania.

 

Allerede i 1969 satset de første norske fiskebåtrederne på fiske utenfor Vest-Afrika. I perioden 1969-1974 opererte det ombygde hvalkokeriet Astra (tidligere Thorshavet), bygget i 1947, utenfor Mauretania. Skipet ble, før det dro til Afrika, bygget om til fabrikkskip for produksjon av mel og olje. Bak prosjektet sto Astra Overseas Fishing Ltd i Nassau, et selskap eid av svenske Astrea og norske Thor Dahls Rederi Sandefjord.

Afrika 3 F. Ola Sletten

Meya, tidligere Magnarson, er et eksempel på at det stadig er større og mer moderne båter som blir satt inn i fiske på Marokko og Vest-Sahara. Foto Ola Sletten

 

Afrikafiske allerede på 70-tallet

I januar 1970 dro elleve ringnotbåter fra Bergen til Mauretania for å fiske råstoff til Astra. I flåten var det eldre fartøyer, så vel som nesten helt nye som «Jens Einar», levert i 1968 og Veidar 1 levert to år tidligere. Prosjektet ble ikke så lønnsomt som først antatt. Og tre ringnotbåter, Lepsøy, Tor-Hugo og Suleskjær forliste. Lepsøy skal ha kantret da et enormt kast med hestmakrell trakk båten rundt.

 

Fisket pågikk sydover til Guinea Bissau. Og her endte også eventyret. 14. april 1974 ble Astrea pårent av et Singapore-registrert lasteskip. Mannskapet på 98 ble tatt over i ringnotbåtene Harto og Stormy. To dager senere sank Astra og prosjektet ble avlyst.

Afrika 4 F. Terje Engø

Ligrunn 2, ex. Ligrunn, ligger for tiden i Thyborøn hvor den konverteres fra ringnot til pelagisk trål. Den blir, når den kommer til Dakhla, den største «RSW-båten» som fisker derfra. Foto Terje Engø

 

Flere forsøk på 90-tallet

På 1990-tallet fisket Austevoll Havfiske utenfor Marokko og Norwegian Fishery Development Company utenfor Mauretania. Det begynte også på dette tidspunktet å komme en del svenske fartøyer til Marokko. Lønnsomheten var så som så, spesielt i Marokko hvor ustabile betingelser og korrupsjon hemmet utviklingen i fisket.

 

Må takle politiske problemer

Blant norske «Afrikafiskere» er det i første rekke Kjell Inge Sjøvik som har lykkes. Han driver fiskemottak og innfrysing av fisk, noe han har gjort siden 2006. Det ble først fisket med fartøyet Høststjerna, inntil tidligere Midøy Viking ble omdøpt til Midoy Dakhla og sent til Marokko i 2005. Siden fisket foregår i Vest-Sahara har det til tider blåst kraftig rundt Sjøvik AS. Men mye har roet seg etter at Sjøvik AS i fjor signerte en felleserklæring med Støttekomiteen for Vest-Sahara.

 

Denne erklæringen, som ble signert i Molde 2. juli i fjor, er en avtale om oppfølging av OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Avtalen kom i havn etter mekling mellom partene, utført av tidligere høyesterettsdommer og leder av Økokrim, Lars Oftedal Broch på vegne av Norges OECD kontaktpunkt.

Afrika 5 F. Støttekomiteen for Vest Afrika

Polar som eies av Swemar i Gøteborg er en av de som har fisket lengst utenfor Nordvest-Afrika. Foto Støttekomiteen for Vest-Sahara.

 

I tillegg til å gjøre en risikoanalyse i tråd med OECDs nye retningslinjer fra 2011, vil Sjøvik offentliggjøre krav til samarbeidspartnere og leverandører om menneskerettighetene og miljøet. Sjøvik vil også sikre at eksisterende rutiner for å motta klager fra enhver som er berørt av virksomheten, tilfredsstiller kravene i OECDs retningslinjer, noe som blant annet innebærer at klageordningen er lett tilgjengelig, og å søke å løse bekymringsmeldinger og klager gjennom dialog.

 

I avtalen heter det at Vest-Sahara er et sårbart område. Støttekomiteen for Vest-Sahara og Sjøvik AS er enige om at norske myndigheter bør gi klare råd til næringsliv i konfliktområder.

Afrika 6 F. Støttekomiteen for Vest Afrika

Zander, kjent som Skipsholmen inntil den forlot Norge for Vest-Sahara i 2008. Foto Støttekomiteen for Vest-Sahara.

De facto-kontrollert av Marokko

Vest-Sahara er ifølge FN et ikke-selvstyrt område. Deler av Vest-Sahara er de facto kontrollert av Marokko. FN har hatt en fredsbevarende styrke i området (MINURSO) siden 1991, etter fredsavtalen mellom frigjøringsbevegelsen Polisario og Marokko. Det er lite som tyder på at okkupasjonen av Vest-Sahara vil opphøre eller at området vil få selvstyre med det første. Det skyldes ikke bare at Marokko ønsker å ha kontroll over olje-, mineral- og store fiskeressurser, men også at land som blant annet Frankrike og Spania nok ser det som en fordel at Marokko kontrollerer området.

 

Av over 27 ringnotbåter og pelagiske trålere er i fiske utenfor Marokko og Mauretania, samt to i fiske på Namibia og Angola, er minst tretten bygget ved norske verft. Av 27 fartøyer i fiske har minst 18 på et eller annet tidspunkt vært i norsk eie.

Afrika 7 F. Ola Sletten

Sopelagic er den eneste av de pelagiske fartøyene som er lokalt eid i Vest-Sahara. Foto Ola Sletten

Stadig flere norske til Marokko

Som tidligere nevnt ombygges Ligrunn til pelagisk tråler i Thyborøn, og vil etter klargjøring starte fiske ut av Dakhla i Vest-Sahara. Men det er mange andre norske fartøyer som nylig har blitt solgt til interesser i området, eller hvor norske redere deltar i prosjektene.

 

Austevollbåten Magnarson, nå Meya, begynte å fiske utenfor Dakhla i 2012. Samme år dro også Karmøybåten Quo Vadis til Dakhla, etter å ha fisket under navnet Vikingbank i Norge. Denne båten er tidligere kjent som Morten Einar, Østanger 1, Kings Cross og Torbas.

 

Skipsholmen, nå Zander, dro nedover til Dakhla i 2008. Etter det vi forstår er det svenske interesser bak både kjøpet av Magnarson og Quo Vadis. Svenskene har tidligere drevet fiske med relativt små fartøyer, men ser nå ut til å satse på større og mer effektive fartøyer.

 

Fortsatt er lossemulighetene i Dakhla begrensede. Båter ligger i kø, når fisket er godt, for å losse til biler som kjører fisken til fryserier og foredlingsbedrifter.

Afrika 8 F. Ola Sletten

Sopelagic er den eneste av de pelagiske fartøyene som er lokalt eid i Vest-Sahara. Foto Ola Sletten

Kystfartøyer til Mauritania

Samtidig som stadig større båter finner veien til Marokko og Vest-Sahara, er det en del mindre kystfartøyer som har tatt veien til Mauritania, hvor de fisker ut fra havnebyen Nouadibou. Den siste var Tromsbåten Solnes. Den 24 meter lange notbåten heter nå Trifon og er flagget til St. Kitts & Newis. Om den fortsatt har norske eierinteresser er uklart. Men valget av flagg tyder på at eierne ikke er mauritaniere.

 

I 2009 gikk den 31,3 meter lange notbåten Frøybas til Mauretania. I følge internasjonale skipsregistre er den fortsatt norskflagget og eid av Brattholm Invest AS i Fosnavåg. To år senere fulgte 25,1 meter lange Hargo etter.

 

Det er god grunn til å tro at flere norske ringnotbåter/pelagiske trålere vil bli satt inn i fiske utenfor Nordvest-Afrika. En rekke av de eldre fartøyene som er i fiske nå, er for salg. Finner eierne kjøpere til disse, vil sannsynligvis noen være på jakt etter større og bedre fartøyer.

 

Fartøyet Herøyværing skal i følge en del registre også ha seilt som hjelpefartøy med kamerunsk flagg og med navnet Ocean Marie.

Afrika 9 F. Ola Sletten

Adrar, eller Bømmelbas som den er bedre kjent som i Norge, ble solgt til Afrika i fjor. Foto Ola Sletten

Tatt for omfattende dumping

Norske redere som har planer om å drive fartøyer i området må være forberedt på at de blir fulgt med argusøyne av Støttekomiteen for Vest-Afrika. I fjor avslørte komiteen at båten Adrar, tidligere norske Bømmelbas, hadde vært med på omfattende dumping av fisk. Støttekomiteen for Vest-Sahara mener det kan være snakk om dumping av minst tusen tonn sardiner. Fartøyet, som er marokkansk flagget, leverer råstoff til en marokkansk hermetikkprodusent. Inntil skandalen i fjor var hermetikken sertifisert av Friends of the Sea. Sertifiseringen ble som følge av fiskedumpingen umiddelbart trukket tilbake.

Afrika 11 F. Støttekomiteen for Vest Afrika

Det er også et stort antall fabrikktrålere av ulike nasjonaliteter som fisker utenfor Vest-Afrika. Disse, som russiske Oleg Naydenov, fisker lengre fra land enn fartøyene som leverer til landanlegg. Foto Støttekomiteen for Vest-Sahara.

 

En midlertidig løsning

Avtalen Sjøvik AS har inngått med Støttekomiteen for Vest-Sahara er en måte å begrense de politiske problemene ved å drive fiske på Vest-Sahara. Men det er ingen grunn til å tro at det blir sett på som noen permanent akseptabel løsning, men heller en pragmatisk midlertidig løsning, blant grupper som arbeider for at landområdet skal bli selvstendig.

 

Norge har, som følge av omfattende nybygging, et stort overskudd av eldre fartøyer som må selges. Oppstart av et omfattende fiske etter makrell i grønlandsk sone har gjort at en del større relativt nye, brukte fartøyer har blitt solgt. Men det er ingen garanti for at det vil være makrell tilgjengelig i grønlandsk sone. Forsvinner den vil presset i bruktmarkedet øke. Og spørsmålet er hvor mange fartøyer som kan settes i fiske utenfor Marokko, Vest-Sahara og Mauritania.

Afrika 12 F. Ola Sletten

Det er ofte trangt langs kaien i Dakhla når fisket er godt. Foto Ola Sletten.

Namibia og Angola

En annen mulighet vil være å selge fartøyene til Namibia eller Angola. Namibisk flaggede Dyrnesvåg fisker for øyeblikket utenfor Namibe i Namibia. Der finnes det store forekomster av blant annet hestmakrell. NORAD har tidligere gitt støtte til bygging av et mottak for pelagisk fisk. Også den store fabrikktråleren Vardberg har i senere tid begynt å fiske i samme område. Tidligere har det vært flere norske fremstøt for å få fiske utenfor Angola, uten at disse har vært særlig vellykkede. Ett av problemene har vært korrupsjon. Norske fiskebåtredere risikerer strenge straffer i Norge om de betaler under bordet for å kunne operere i afrikanske land.

 

 

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.