DEL

Kystmagasinet 9.12: Det er ikke ofte jeg reiser så langt som til Istanbul for å lage reportasje på et nytt norsk fiskefartøy. Men Malene S var verdt turen. Denne store snurperen/tråleren er spesiell på flere områder. Ett av dem er innredningen. Aldri har jeg vært om bord i fiskebåt hvor det indre har gjort et større inntrykk.


( 08.02.2013 )

[raw]

Design, fargevalg, materialvalg på stoff og treverk og høy finish er et gjennomgående tema på alle plan i boligseksjon og styrehus. Du skal ha særdeles høye komfortkrav om du ikke vil trives som mannskap om bord i dette fiskefartøyet. Det er ingen tilfeldighet har det innvendige i båten har blitt særdeles smakfull. Det står nemlig en kvinne bak. Reder Malene Skår har vært lange perioder ved verftet i Istanbul, sammen med andre nære familiemedlemmer. Her har hun sørget for at ideene som hun og designfirmaet Tippetue har jobbet med, har blitt satt ut i livet.

Dekorativ støyvegg med TV integrert i en seksjon av marmor. 

 

Dekorativ støyvegg
Vi kan begynne med det store dagrommet for fiskerne på fritiden, som er adskilt fra messen med en vegg, den øverste delen i glass med dekorativ kunst på begge sider. Bildene er laget av kjent tyrkisk kunstner, H. Yigit Yazici, som for øvrig hadde en utstilling i USA da vi besøkte båten. Den store grå akterveggen med fjellformasjoner er av svensk fabrikat, og er noe av det besøkende legger merke til med en gang man kommer inn i rommet. Den har ikke bare en dekorativ funksjon, men er også laget med tanke på reduksjon av støy og resonans i rommet. I veggen er det en integrert seksjon av mørk marmor med en stor Smart-TV 3D innfelt.

 

Men om ikke nevnte vegg gjør inntrykk, vil i alle fall salongen gjøre det. Her er det ikke satset på tradisjonelt skinnmøblement, men derimot behagelige tosetere og stoler produsert i Tyrkia, trukket med et spesielt dansk ullstoff i fargene lilla og hvitgrått. Sammen med hvite vegger og tak, trepersienner og vinduskarmer i lys eik, dørk i brun fransk rekved laminat og møbler av amerikansk hvalnøtt og lys eik, gir dette rommet et eksklusivt og samtidig varmt og hjemmekoselig preg. Alt møblementet om bord er for øvrig håndlaget og i helved, og jobben er utført av et lokalt snekkerverksted som holder til på verftsområdet.

Litt av messen.

 

Flott håndlaget seksjon.

 

Håndlaget seksjon
Messen er i samme smakfulle stil. Her har man satset på runde bord i mørk marmor med fastmonterte hvite stoler og en flott disk/seksjon i hele rommets lengde, med ”amerikansk” kjøleskap på enden. Nevnte seksjon er noe for seg selv. Også den er håndlaget, med benkeplate i marmor på toppen med adskilte områder for plassering av mat i varmbad og med mye skap- og skuffeplass under for bestikk, fat, glass, kopper og annet dekketøy.

 

Byssen er romslig og velutstyrt, laget i rustfritt stål og levert av tyrkiske Inoxan. Av utstyret kan nevnes storkjøkken oppvaskemaskin, pommes frites gryte med oppvarmet avrenningskar, stort toastjern, mikrobølgeovn, appelsinpresse, gyropanne og konvektorovn. Det er også avfallskvern i alle vasker. I bakkant på styrbord side av byssen finner vi et stort proviantrom, og videre innover kjølerom og stor frys. Fra akterkant av proviantrommet kommer man rett ut til akterdekket. Dermed blir det kort vei å bære for de som styrer med provianten.

Jenny Skår, et av barnebarna til Malene Skår, får prøve seg som kokk om bord i Malene S.

 

Tilrettelagt for forskning
Jeg kunne skrevet mye mer om innredningen om bord, men grunnet plassmangel må jeg begrense meg til å si litt mer om boligseksjonen og lugarer. Malene S er tilrettelagt for forskning, og fartøyet er utrustet med senkekjøl og stort laboratorium og testrom for forskere. Videre er det laget lugarplass for 26 personer, som raskt kan utvides til 30. Ved normalt drift har ringnotsnurperen/tråleren et mannskap på 9-10. Malene Skår forteller at de satser på at fartøyet skal bli en del av den norske referanseflåten. Hun synes det blir for dyrt å ha båten liggende ved kai halve året. Det regulære mannskapet om bord har en skiftordning med seks uker på og tre uker fri.
Under regulært fiske får mannskapet mye plass å boltre seg på i lugarene, som alle har egen salong, med møblement i samme stil som resten av båten, TV, bad og nettverk til å koble på PC for å holde kontakten med dem der hjemme. Det er også godt med skapplass, både i form av stående skap under nederste køye. Offiserslugarene er selvsagt større, og er innredet med separat sovelugar og stor kontorpult og stol ved siden av salongen i lugaren. Integrert kjøleskap i ett av skapene hører også med.

Fisker Sigvald Hufthamer (20) gleder seg til fartøyet kommer på fiskefeltet. Han tror dette blir en flott arbeidsplass.

 

På plan med hoveddekk er det et stort rom med doble garderobeskap på rekke og rad, med direkte adkomst både aktenfra tråldekket og fra hoveddekket. Utenfor er det laget dusj for at mannskapet kan skylle av silderisp og annet fra oljeklærne før de entrer boligseksjonen. I dette rommet er det også vaskemaskin, tørketrommel og en liten salong med tilhørende vaskseksjon og kaffemaskin. Fra denne avdelingen kommer man rett inn til mannskapslugarene. På samme plan finnes også et eget røykerom med TV og et større vaskerom med eget stort skap for lintøy. Hele sistnevnte rom er laget i rustfritt stål.

 

Trapp med innlagt lys.

Rederiet har også brukt litt ressurser på kunst om bord.

 

Panoramautsikt
Broen er stor og oversiktlig. Med store vindusflater som går omtrent helt ned til dørken har skipperen panoramautsikt til det meste av det som rører seg på dekket. Det samme gjelder for akterposisjonen under tråling. Og mens vi snakker om vinduene, er karmene noe for seg selv. De er laget i lakket, amerikanske nøttetre (helved), noe som gir broen er spesielt eksklusivt preg. Det er også gjort plass til en flott rund salong her oppe, laget i samme stoff og stil som møblementet nede i salongen. Kontordelen på broen er lagt til en egen nedsenket avdeling. Bropultene er produsert i Tyrkia av samme firma som har stått for de elektriske installasjonene. Disse var utstilt på Nor-Fishing i Trondheim, og høstet mange lovord for design og funksjonalitet.

 

Kystmagasinet har vært en runde på resten av nybygget sammen med skipper Lars Tore Skår, for øvrig sønn til Malene Skår. Vi starter oppe på øverste dekk, som for øvrig er et dekk ekstra i forhold til det som er normalt for fartøy som dette. Det gir høyere fribord, som blant annet øker sikkerheten til mannskapet i stor sjøgang. Dekket er enda ikke utstyrt med kraner, vinsjer og annet dekks- og fiskeutstyr. Dette skal monteres i Stettin i Polen. Men den synlige installasjonen som er på plass er silekassen, som er av Cflow-design, men som er bygget i Tyrkia i rustfritt stål. På dekket under finnes fire fordelingskar for fisken som kommer inn. Hver av disse har en trakt i bunnen for enkel prøvetaking av fangsten.

Broen. 

 

12 RSW-tanker
Malene S har 12 RSW-tanker på til sammen 2.500 kubikk. På dette dekksplanet finnes også et stort rom for ulike aktiviteter for forskere, som trolig vil være om bord i perioder av året. Her finnes også en styringsenhet for lossesystemet (levert av MMC Tendos) med fjernkontroll til å ta med opp på dekk. Pumpestasjonen er plassert midt i båten, ett dekk ned. Dermed blir det korte avstander med rør inn til alle tankene, som ligger rundt. En slik løsning krever imidlertid god plass og en litt stor båt. Kjøleanlegget er levert av Øyangen kulde og består av to enheter, hver på rundt en million kilokalorier.

Flott trearbeid og flotte detaljer. 

 

Skipperen forteller at de har mange gjennomtenkte løsninger om bord, blant annet gjennomgående lukesystem rett over sonarrom, RSW og maskinrom, slik at det blir enkelt å ta ut enheter for reparasjon eller utskifting. Automasjonssystemet er levert av Kongsberg automasjon, mens alle tavler og lignende i kontrollrommet er produsert i Tyrkia, men har samme tyske produsenter på brytere og lignende, som tavler produsert i Norge.

 

Hydraulikksystemet om bord er levert av Z-Marine, Sidepropellen kommer fra Brunvoll og styresystem fra Rolls Royce Tennfjord.
Malene S har en meget drivstoffbesparende fremdriftsløsning. Det dieselelektriske systemet kommer fra Rolls Royce. Akselgeneratoren er på 2.300 kW og kan kjøres begge veier. Den produserer strøm ved vanlig drift fra den store MAK motoren på 6.000 hk. I dieselelektrisk modus kobles hjelpemotorene inn på frekvensomformeren, som gir strøm til akselgeneratoren, som igjen kobler inn giret.

Skipper Lars Tore Skår er godt fornøyd med det nye fartøyet.

 

Lars Tore Skår forteller at de kan kjøre omdreiningshastigheten på propellen helt ned i 40 omdreininger per minutt, men at de trolig kommer til å legge seg på 130-140 rpm, som vil bli det mest lønnsomme. Det blir mye opp til han som skipper hvor drivstofføkonomisk dette fartøyet kommer til å bli. De kan også kjøre alle tilgjengelig krefter på propellen om nødvendig (boost-funksjon). Men dette vil være en altfor dyr løsning å bruke ofte, men finnes som en tilleggsfunksjon om noe haster veldig.

En ordinær mannskapslugar.

 

Stort trimrom
På babord side foran de to Cummins hjelpemotorene (1.900 kW og 550 kW) kommer vi inn i et stort tomt rom, som skal innredes og utstyres til et fullverdig treningsrom for mannskapet om bord. Skipperens ektefelle, Jorunn Skår, jobber som profesjonell trener på et studio i Austevoll, og det er hun som har fått ansvar med å utstyre rommet med nødvendig apparater.

 

Skipperen har god greie på det de tekniske detaljene om bord, men det er tydelig at han får et litt spesielt glimt i øyet når vi kommer opp på broen. Han er godt fornøyd med broløsningen og utstyret, og ikke minst den fantastiske panoramautsikten han har til alle kanter fra sin styrestol. Malene S har et godkjent papirløst kartsystem (C-map) levert av Jeppesen i Haugesund.

 

Noen av de tekniske installasjonene.

 

Spent på fartsprøver

Av utstyr ellers går det i Simrad, Furno og Kaijo. Sistnevnte gjelder en høyfrekvens sonar de flyttet over fra gamlebåten. De har ellers den siste sonaren fra Simrad (SX90), men ikke den alle nyeste prototyper som to Møre-båter har fått. Dette er skipperen litt fornærmet for, og han synes det er litt rart at ikke Simrad har tatt med det største ringnotmiljøet i Norge, som er i Austevoll, når de skal prøve ut nytt utstyr. Når det gjelder båtens fart er han spent på resultatene på første skikkelige prøvetur. På de småturene de har hatt har farten vært som i prøvetanken i Hirtshals. Det betyr en toppfart på over 18 knop.

 

 

Store besparelser ved å bygge i Tyrkia

 

Da Kystmagasinet besøkte Celiktrans Shipyard i slutten av november, gjensto det noen justeringer i motor og et par prøvekjøringer før den kombinerte snurperen/tråleren Malene S kunne sette kursen fra Asia-delen av Istanbul mot kaldere farvann i nord.

Korresponderende reder Malene Skår viser stolt frem drikkebegeret i krystall hun har fått fra byggeverftet Celiktrans. Dette er en nummerert kopi av begeret som Jesus og læresveinene drakk fra under deres siste måltid sammen.

Men før det store fiskefartøyet på 80,3 x 17 meter kan klappe til kai i hjemmehavnen i Austevoll, må de ut av Middelhavet, gjennom Gibraltar, over Biscaya og videre inn i Østersjøen, til Stettin i Polen for å få montert dekks- og fiskeutstyr. Dette arbeidet vil ta en god uke. Deretter er det tid for siste legg og dåp i Austevoll. Markeringen vil trolig skje rett før jul eller i romjulen, før Malene S stikker til havs for å fiske NVG-sild tidlig på nyåret.

 

Nest bredeste fiskefartøy
Volummessig er Malene S det nest største fiskefartøyet i den norske fiskeflåten, etter Libas. Med bredde på hele 17 meters er hun også den nest bredeste. Rederiet Skårungen i Austevoll har fått et flott og velutstyrt fiskefartøy, designet av Sawicon AS i Bergen og bygget til en pris, som i følge korresponderende reder og primus motor, Malene Skår, ligger 100 millioner kroner under det de måtte betalt for å bygge en tilsvarende båt Norge. Hun baser dette på en overbevisning om at de sannsynligvis måtte betalt minst 240-250 millioner kroner for å få bygget et tilsvarende fartøy her hjemme. I besparelsen er det tatt hensyn til at hovedmotoren er brukt og kommer fra Hundvåkøy. Nå skal pengene de har spart på å flytte jobben til Tyrkia brukes til å laste opp fartøyet med flere kvoter.

Malene S da hun var på slep fra skrogverftet HAT-San til utrustning ved Celiktrans. Foto: Celiktrans Shipyard.


 

Malene S er ikke fullstrukturert, men har rundt 400 basistonn av maks tillatte 650. Rederen sier de kommer til å kjøpe minst 100 nye basistonn. Men for å få 100 må de kjøpe 115, og markedsprisen for en slik handel ligger i dag på 65-70 millioner kroner. Malene Skår sier at de har banken med seg på å satse på økte rettigheter. Så gjenstår det å se om det kommer noen kvoter for salg i tiden som kommer. Selv om Malene S står seg økonomisk også med eksisterende fiskerettigheter, ønsker de å utvikle selskapet videre. Dette med kjøp av flere kvoter en av årsakene til at de så på rimeligere alternativer til å bygge i Norge, forteller Malene Skår til Kystmagasinet.

 

Sluttsum på 140 millioner
Sluttsummen for 80,3 meter lange Malene S ble på rundt 140 millioner kroner. Da er alt dekks- og fiskeutstyr som skal monteres i Polen, tatt med i prisen. Det samme er alle kostnader med byggeoppføling i Tyrka. Det er som nevnt Sawicon i Bergen som har stått for designet, og dette er et miljøskip med nær sagt 0-utslipp av NoX og andre miljøfarlige gasser. Rederiet har fått støtte av Innovasjon Norge til utviklingen av fiskefartøyet, på rundt en million kroner. Malene S var også ett av de siste som fikk støtte fra NoX-fondet, på totalt 12 millioner kroner.

Leder for Celiktrans, Volkan Urun sammen med Malene Skår utenfor inngangsporten til verftsområdet.

 

Da nybygget skulle finansieres måtte rederiet skifte fra sin faste bank, Nordea til DNB for å få prosjektet i havn. I dag er lånene fordelt 50/50 på Innovasjon Norge og DNB. Sistnevnte står alene for byggefinansieringen. Malene Skår sier at Malene S er et godt økonomis prosjekt med en høy grad av egenkapital. Nå regner hun med at de har et velfungerende fartøy de neste 15 årene.

 

Celiktrans og Hat-San
Det er Celiktrans Shipyard i Istanbul som har stått for bygging og utrustning av Malene S. Skrog og overbygg er laget ved verftet HAT-San på motsatt side av bukten fra Celiktrans, på Yallova-siden. Mange av utstyrsleverandørene kommer også fra Tyrkia.

 

I følge direktøren og en av eierne av Celiktrans, Volkan Urun, er forskjellene i lønnskostnader mellom Tyrkia og Norge hovedårsak til prisdifferansen på et fartøy som dette. Verftet betaler i dag rundt 11 euro per time for sine ansatte, inklusive alle sosiale kostnader. Urun anslår at om timeprisen hadde vært den samme, så ville prisdifferansen mellom Norge og Tyrkia for et fartøy som Malene S, bare vært på rundt ti prosent.

Malene S i selskap med handelsfartøy som lå for reparasjon ved naboverftet.

 

Ingen subsidier
Han slår fast at verftet ikke får en krone i subsidier fra den tyrkiske stat, eller noen annen økonomisk støtte. Derimot har et fiskefartøy som Malene S, vært et prestisjeprosjekt for Celiktrans, og for dem en inngangsport til fiskebåtmarkedet. Derfor har de strukket seg langt for å få jobben, som betyr at den dermed heller ikke vært noe lukrativ, økonomisk sett, bekrefter Volkan Urun.  Malene S er den første ringnotsnurperen som er bygget i Tyrkia. Men det kommer flere norske fartøy som dette på rekke og rad. Først ut er Magnarson.

 

Lederen av Celiktrans Shipyard sier at rederne fra Austevoll kunne spart enda mer, om de også hadde valgt å få laget alt dekksutstyr og fiskeutstyr i Tyrkia. Direktøren mener det handler mye om stålarbeid på denne type utstyr, og at de kompliserte komponentene som er hjertet i en kran, vinsj eller annet fiskeutstyr, uansett er komponenter som er kjøpt utenfor Norge. Disse kunne de skaffet enda billigere i Tyrkia, og de ville ikke hatt noe problem med å få laget tilsvarende utstyr som det norske. Volkan Urun sier de kunne levert alt dekks- og fiskeutstyr til et slikt fartøy 30-40 prosent billigere, og til samme kvalitet.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.