DEL

Kystmagasinet 7.14: Rekefiskeren Carl Aamodt fra Søgne overtok i april tråleren Glomfjord. Aamodt, som også eier reketråleren Hunter, som for øvrig er lagt ut for salg, etablerte samme måned selskapet Aamodt Biomarine AS. Nå deltar han i utvikling av fiske etter raudåte.


( 11.11.2014 )

Selskapet har inngått en femårskontrakt med Calanus AS som produserer marint kosttilskudd basert på olje fra raudåte (Calanus finmarchicus). Calanus AS har en forskningskvote på 1000 årlig med rødåte frem til 2017.

 

I dette fisket deltar Aamodt i uttesting av utstyr for å effektivisere fisket. I forbindelse med en klage på at selskapet fikk avslag fra Fiskeridirektoratet på en søknad om å kunne fiske halve kvoten mellom fjordlinjen og grunnlinjen, beskriver Calanus det innovative arbeidet Aamodt deltar i slik:

 

– I tillegg til større aktivitet for å kartlegge aktuelle felter for høsting, samt aktuelle tidsrom for høsting, vil selskapet videreføre aktivitet på redskapsutvikling, høstingsmetoder og akustisk deteksjon av raudåte og bifangst. Svingere og programvare som gjør at en kan skille mellom ulike tettheter og forekomster av raudåte og maneter må utvikles og testes, spesielt tilpasset bruk helt opp til overflaten hvor raudåta befinner seg under høsting. Videre har Calanus AS planer om å teste anordninger som reduserer muligheten for bifangst.

 

Denne type testing må foregå i områder der det er høstbare forekomster av raudåte, for eksempel i Andfjorden, Vestfjorden og på Frohavet, og med dagens teknologi som har visse begrensninger når det gjelder eksponering for bølger, vind og strøm. For å gjennomføre slike forsøk er det ønskelig å operere med to eller flere fartøy i det samme området, for eksempel ved at det akustiske leteutstyret er plassert på det ene fartøyet mens fartøy nummer to deltar i datainnsamling. Slik uttesting er ikke minst relevant for Havforskningsinstituttet som i sine notater om saken har tilkjennegitt stort behov for praktiske forsøk til utvikling av redskaper som kan forbedre bestandsestimering av raudåte, forklarer Calanus.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Raudåte er ansatt for å være den største bidragsyteren til biomassen av dyreplankton. Foto Wikipedia Commons.

 

Glomfjord er en 33 meter lang fryse- og ferskfisktråler bygget i Sverige i 1992. I tillegg til fiske etter raudåte har båten frem til 1. oktober også fisket 51 tonn sei. Carl Aamodt, som også er leder av Søgne Fiskarlag, sier han er svært glad for at det skjer en utvikling med nye båter, eller båter som blir totalt renovert og oppgradert som Piraja, og nå Tempofisk som fikk en ny reketråler i sommer.

 

– Dette er en flåte som har stagnert i utvikling. Lønnsomheten i flåten er ikke særlig stor, og da er det et modig skritt de tar de som bygger nytt, sier Aamodt. Nå har han selv satset på noe som er både innovativt og kanskje risikabelt. Fiske etter raudåte har vært omstridt i deler av fiskeri-Norge på grunn av manglende kunnskap om rødåtebestandene. Men fisket som nå utføres med Glomfjord er med på å øke kunnskapen om raudåte. Den kunnskap som Calanus AS skaffer blir delt med Havforskningsinstituttet.

 

Fakta om raudåte

 

Latinsk navn: Calanus finmarchicus Andre norske navn: Hoppekreps (en fellesbetegnelse for kopepodartene, inklusiv raudåte) Maks størrelse: 3 mm Levetid: 1 år Leveområde: Norskehavet er kjerneområdet i våre farvann, men den finnes også i tilgrensende havområder og dype fjorder Gytetidspunkt: Vår Føde: Planteplankton

 

Hoppekreps er den mest sentrale dyregruppen som beiter på planteplankton i havet. Raudåte  (Calanus finmarchicus) er den dominerende arten i denne gruppen i Nord Atlanteren og i Norskehavet, og blir om lag 4 mm i størrelse.  Arten har en ettårig livssyklus, men kan også produsere to generasjoner under gunstige forhold. Raudåte er ansett for å være den mest tallrike dyrearten på jorden, og er den desidert største bidragsyter til en årsproduksjon av dyreplankton på mellom 200 til 400 millioner tonn våtvekt. Raudåta kan i dag høstes på en bærekraftig måte etter at ny redskapsteknologi er blitt utviklet av Calanus AS.

Kilde Calanus AS/Havforskningsinstituttet

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.