DEL

Norge er Europas største fiskerinasjon og verdensledende innen marine næringer og forvaltning. Nå samkjøres den norske fiskeribistanden i prosjektet Fisk for utvikling.


( 16.09.2016 )

Norsk fiskeribistand har pågått i over 60 år. Det første bistandsprosjektet startet faktisk i Kerala-regionen i det sørvestlige India i 1952. Norske og indiske myndigheter var enige om et fiskeriprosjekt for å øke landets matforsyning. Prosjektet hadde flere mål, som å øke avkastningen til de indiske fiskerne ved å motorisere fiskeflåten, utvikle nye båt- og garntyper, fiskerstyrte omsetningskooperativer, samt forbedre helseforholdene og levestandarden til befolkningen i området.

GHANA

Toktleder Reidar Toresen instruerer lokale ghanesiske havforskere under tokt utenfor Ghanas kyst i vår. Foto: Merete Kvalsund/HI

Formet bistanden

Da Norge trakk seg ut av samarbeidet 20 år senere hadde India en moderne fiskeflåte. Bare i Kerala-regionen var det 4000-5000 motoriserte fiskebåter, 70-80 fryserier og 40-50 hermetikkfabrikker. Moderne båter gjorde helårsfisket mulig, flere var i lønnet arbeid innen foredlingsindustrien og eksport av fisk og hermetikk ga inntekter. Den raske innføring av ny teknologi på fartøy- og fangstsiden hadde ikke bare positive konsekvenser.

I 1961 ble havforskning en del av samarbeidet, og de indiske myndighetene fikk kunnskap om fiskebestandene og bunnforholdene. Men etter at Norge avsluttet sitt samarbeid med India, var man allerede på etterskudd ressursmessig, og fisket begynte å feile på grunn av overfiske. Prosjektet fikk kraftig kritikk i ettertid, men lærdommen fra satsingen i Kerala har bidratt til å forme den norske fiskeribestanden.

FANGST

De ghanesiske havforskerne er på dekk for å hente fangsten, før den tas med til sortering. Foto: Merete Kvalsund/HI

Fisk for utvikling

I fjor høst lanserte regjeringen ved utenriksminister Børge Brende bistandsprogrammet Fisk for utvikling på Fiskerifaglig Forum under Arendalsuka.

– Den politiske tanken bak Fisk for utviklings-programmet er at vi skal bruke vår kompetanse til beste for utviklingslandene. Norge har høy kompetanse på bærekraftig utnyttelse av fisk og marine ressurser, og vår kompetanse er etterspurt av flere utviklingsland. Det er dessuten viktig for alle at verdens marine ressurser forvaltes på en bærekraftig måte, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Tone Skogen, i en kommentar om Ffu-prosjektet.

Hun legger til at dette er et område som ikke bare gir grunnlag for høyst nødvendig næringsutvikling, men også bidrar til at produksjon og inntak av høyverdig ernæring økes. Noe som vil kunne gi en bedre folkehelse i utviklingsland. Det er ikke avsatt en spesiell budsjettlinje i UDs budsjett til Fisk for utvikling, men at midlene hentes, i likhet med flere andre tematiske satsinger, fra forskjellige budsjettposter. Budsjettene for de neste fem prosjektårene vil bli avgjort av Stortinget.

JAKARTA

Indonesiske fiskefartøy har landligge. Foto: Reidar Toresen/HI

Fiskeri på agendaen

Norad er valgt som sekretariat for prosjektet, som i første omgang skal gå over fem år. Underdirektør for seksjon for miljø og matsikkerhet i Norad, Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim, forteller at interessen fra utviklingsland for et norsk fiskerisamarbeid er stor.

-Med et felles prosjekt vil man få en bedre oversikt over den fiskeribistanden som Norge gir gjennom ulike kanaler og kan koordinere kompetansen på flere områder og derved få mer bistand for pengene. Norge har et respektert og anerkjent havforskningsmiljø, og har bidratt aktivt i ulike fora, eksempelvis i FNs matvareorganisasjon, FAO, og får en rekke henvendelser fra ulike land som ønsker å trekke på den kompetansen Norge har på området, både når det gjelder forvaltning og ressursovervåkning. Land som ønsker å få hjelp til å bygge opp lovgivning og forvaltning for å kunne forvalte fiskeressursene bedre og også bekjempe fiskerikriminaliteter aktuelle å vurdere som partnere, forteller hun.

SORTERER

De lokale havforskerne er i ferd med å sortere fangsten. Mange arter skal sorteres. Foto: Reidar Toresen/HI

Fiskerispørsmål blir veldig ofte satt på agendaen og EAF Nansenprogrammet, som bistår utviklingsland med å innhente data om marine ressurser og miljø og forvalte ressursene på en bærekraftig måte, er etterspurt blant mange utviklingsland. En viktig faktor i EAF Nansenprogrammet er forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen. Fartøyet er eid av Norad, driftes av Havforskningsinstituttet (HI) og disponeres av FAO, som er ansvarlig for gjennomføringen av programmet. Et annet område som det er aktuelt å samarbeide på, er innen akvakultur. Norge innehar mye kompetanse innen forvaltning og teknologi som er etterspurt.

– Vi må lytte til hva de ulike landene etterspør og hva de har behov for av bistand når det gjelder kompetanse og teknologi, sier hun og legger til at i mange av utviklingslandene hvor det drives oppdrett er det derfor ønskelig å sikre et forutsigbart rammeverk for akvakultur.

LOKALE FORSKERE

Indonesiske havforskere diskuterer. Fra Jakarta-toktet i 2014. Foto: Reidar Toresen/HI

Konsum og matsikkerhet

Et av landene som man forbereder et nærmere fiskerisamarbeid med er Myanmar, et land Norge de senere årene har hatt et stadig tettere samarbeid med på ulike områder. Et samarbeid på fiskerisiden er foreløpig i planleggingsfasen, men fiskeriforskning, fiskeriforvaltning, lovgivning og utvikling av marin akvakultur er noen av områdene der samarbeid kan være aktuelt. Sammen med fiskerieksperter fra Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet bistår Norad myanmarske myndigheter i å utarbeide et programforslag.

– Et slikt samarbeid er et viktig bidrag for fattigdomsbekjempelse, og da er det naturlig at vi bistår med den kompetansen vi har, sier Tvinnereim, som legger til at også flere afrikanske land er spennende samarbeidsland på disse fagområdene. Norge samarbeider blant annet med Mosambik, Angola og Sør-Afrika. Interessen er stor i deler av Øst-Afrika, rundt de store sjøene og Ghana. Spesielt i områder der konsum av fisk er nedgående og ressursforvaltningen er svak. Her vil bistanden kunne rettes både mot akvakultur og mot lokalt og kommersielt fiske, både for å sikre og trygge matsikkerheten, samt bidra til jobbskaping og handel.

VED KAI

Forskningsskipet Dr. Fridtjof Nansen til kai i Jakarta, Indonesia, i 2014. Foto: Reidar Toresen/HI

Ghana-tokt

På forespørsel fra ghanesiske myndigheter var forskningsskipet Dr. Fridtjof Nansen i vår på tre ukers tokt utenfor kysten av Ghana. Formålet var å kartlegge og mengdeberegne fiskebestanden, samtidig som det ble tatt hydrografimålinger (temperatur, saltholdighet og oksygen) og prøver av plankton for å få en ide om biologisk produksjon i farvannet langs kysten.

-Fartøyet har vært i dette området noen ganger tidligere. Når vi mengdemåler fisk er det viktig å sammenligne data fra tidligere, og sette sammen resultatene fra tokt og fiskeristatistikk. Da kan man gjøre en beregning av hvor stor betydning fiskeriene har for hvordan fiskebestandene utvikler seg. Disse analysene av data gjøres i etterkant av toktet, og da er ofte norske forskere med på arbeidet og assisterer med å omsette resultatene til råd for myndighetene, forteller toktleder på Dr. Fridtjof Nansen, Reidar Toresen.

Toktleder og mannskap ombord på skipet er alltid norsk på disse toktene, og fra Havforskningsinstituttet er det også med to teknikere/ingeniører, som deltar i prøvetaking og mengdeberegning. På dette toktet var det også ni lokale ghanesiske havforskere ombord. Toresen forteller at det er nasjonen som ber om toktet som har eierskap til resultatene og innsamlede data. I dette tilfelle er det ghanesiske myndigheter som har bedt om toktet.

-Det er ghanesiske forskere som har førsteretten til å forske på dataene, men forskere fra andre land og HI kan være med i den videre prosessen av dataene, forteller han og legger til at offentliggjøring av informasjon om resultater fra dette toktet må godkjennes av de ghanesiske myndigheter.

-Noe av poenget med denne typen tokt er også at de lokale forskerne skal lære hvordan vi mengdemåler og hvordan vi tar prøver. Mange av de lokale forskerne er veldig dyktige og har høy utdannelse, avslutter Toresen.

NYTT FORSKNINGSSKIP

Nye R/V Dr. Fridtjof Nansen leveres fra det spanske verftet i august i år. Fartøyet blir et topp moderne forskningsfartøy til en prislapp på 550 millioner kroner. Illustrasjon: Skipsteknisk

Nytt forskningsfartøy

Havforskningsfartøyet har i mange år vært sentral i den norske fiskeribistanden til utviklingsland, og EAF Nansen-programmet som fartøyet inngår i har bidratt til utdanning, institusjonsbygging og ressursovervåking i flere utviklingsland. I løpet av høsten overleveres nye F/F Dr. Fridtjof Nansen fra verftet Astilleros Gondan Shipyards i Spania. Det nye forskningsfartøyet, som har en prislapp på 550 millioner kroner, er 74,5 meter langt og 17,4 meter bredt, og skal romme sju godt utstyrte laboratorier.

Blant annet skal fartøyet ha to parallelle senkekjøler der ekkolodd monteres, slik at når de senkes vil sensorene være tre meter under skroget. Dermed unngår man støy fra luftbobler fra propellene. Fartøyet vil også inneha dynamisk posisjonering (DP), som gjør at det kan holde seg på samme posisjon uten anker over tid, noe som er avgjørende ved operasjoner i nærheten av oljeinstallasjoner for å kunne ta prøver fra havbunnen. Fartøyet skal ha en besetning på 15 og kunne innlosjere opptil 30 forskere, og er spesialbygd for det arbeidet FAO gjør med tanke på å kartlegge, forvalte og forske på havets ressurser utenfor kysten av Afrika og Asia gjennom EAF Nansen-programmet. I tillegg til å samle inn biologisk og fysisk informasjon fra tokt, skal det benyttes til å drive opplæring av lokale forskere i praktisk havforskning og toktarbeid.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.