DEL

Riktig fiskeredskap, håndtering og lagring av fisken har stor betydning for kvaliteten på fisken som tas ombord i fiskefartøyene.


( 20.04.2017 )

Det handler om å ta godt vare på fisken, fra den tas over båtripa, håndteres, lagres og bearbeides til den ligger på middagsbordet. Nofima deltar i en rekke prosjekter der man forsøker å bedre kvaliteten ved ulik bruk av redskap og ulik håndtering av fisken ombord i fartøy.

Line og juksa

Valg av redskap har stor betydning for kvaliteten på torsken, og Nofima gjennomfører jevnlige fangstskaderegistreringer i kystflåten. Det betyr at de sjekker kvaliteten av torsk som leveres. Dette gjøres på fire plasser til samme tid hvert år. Selve målingen foretas ved å sjekke kvaliteten på 50 fisk fra hver fangst, der alle feil på hver enkelt fisk registreres. Slik kan de oppsummere hva blant annet redskapstype og fangststørrelse har å si for kvaliteten. Tallene fra disse målingene, og som det henvises til her, er derfor omtrentlige tall.

Seniorforsker Sjurdur Joensen hos Nofima har gitt en vurdering av de ulike fangstredskapene som benyttes av kystfiskeflåten. Fisken som tas på line og juksa har høy grad av god kvalitet. Målingene Nofima har gjort viser at 95 prosent av juksatorsken har god kvalitet, mens linefanget torsk gir omkring 85 prosent god kvalitet. De mest vanlige feilene både på juksafisk og linefisk er høttmerker knyttet til ombordtaking. Hos juksafisk finner man også ofte feil tilknyttet krok, mens hos linefisk er bløggefeil mest vanlig.

Torsk fra snurrevadfiske gir god kvalitet viser målinger gjort av Nofima. Illustrasjonsfoto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Nofima.

Utfordringer

Ut fra Nofimas målinger gir også snurrevad en høy prosentandel (75 prosent) av torsk med god kvalitet. Store hal og fangster er derimot den største utfordringen i snurrevadfisket. Denne redskapstypen benyttes i dag for å fange torsk levende, og feilene i snurrevadfisket kan ofte knyttes til store hal hvor fisken stresses og dør før den blir bløgget og kjølt. Joensen mener at dersom man drifter snurrevad på en god måte kan man oppnå veldig god kvalitet, og her jobbes det blant annet med fangstbegrensning for å ivareta kvaliteten. Av redskapstypene som benyttes innen kystfiske har man størst utfordringer innen garnfiske.

-Våre målinger viser at garn er utfordrende for kvaliteten, og vanligvis kan en forvente 40 prosent god fisk når den er garnfanget. Kvaliteten på garnfisken forverres ved mye strøm i havet, dårlig vær og når garna står lenge i havet, forteller han. Det som er utfordrende er å redusere blodfeil i garnfanget torsk, ettersom feilen i stor grad er knyttet til selve redskapen, men at kvaliteten kan forverres av manglende eller sein bløgging og nedkjøling.

Betydelige midler

Interessen for å drive redskapsutvikling er stor og økende, både fra fiskerinæringen selv, men også fra produsenter, leverandører og forskningsmiljøer. Svært ofte står fiskerne selv bak initiativene til prosjekter for å utvikle og bedre redskapsteknologien ombord i fartøyene. Det som går igjen i prosjektene, og som har vært mest fokus på for å kunne forbedre eller effektivisere i de ulike fiskeriene, er fangstkontroll i alle deler av fangstprosessen, der fiskerne ønsker å ha best mulig kontroll på art, størrelse og mengde. Helst før en setter bruket i havet.

Forskningen på dette området skal bidra til et mer lønnsomt og ressurs- og miljøvennlig fiske. Forskning og utvikling av eksisterende og nye redskaper er likevel kostnadskrevende, men Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) har siden starten i 2001 bidratt økonomisk til at en rekke utviklingsprosjekter innen sjømatnæringen har latt seg gjennomføre. Gjennom FoU-avgiften på eksporten av all sjømat på 0,3 prosent, forvalter FHF betydelige midler for næringen, som investeres i næringsrettet forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) for å bidra til lønnsomhet i næringen.

De årlige midlene deles inn i tre hovedområder; havbruk, hvitfisk og pelagisk, der andelen som settes av varierer med hvor mye den enkelte sektoren bidrar med gjennom FoU-avgiften. Fordelingen av midler mellom industri og flåte har over tid vært jevnt fordelt. Man har likevel rom for å gjøre store satsinger, som binder opp en større andel, dersom industri og flåte mener det er riktig prioritering, eksempelvis det store rekeprosjektet som ble gjennomført.

Det forskes på alle typer redskaper, også teinefiske. Illustrasjonsfoto: Alf Fagerheim.

Involvert i prosjektene

Fagsjef i fiskeriteknologi, Rita Maråk, forteller at FHF er svært bevisst på at næringen selv skal være sterkt involvert i prosjektene. Derfor benytter de seg av styringsgrupper, som er satt sammen av relevante næringsaktører som er rådgivende ressurspersoner i det enkelte prosjekt. I de fleste tilfeller er fiskerne også involvert i selve utviklingsarbeidet. FHF har dessuten et tett og godt samarbeid med utviklingsseksjonen i Fiskeridirektoratet på de områdene innen utvikling av redskapsteknologi der det er relevant. Prosjektene med snurrevad, reketrål og not er eksempler på samarbeid mellom næringen og direktoratet for å bedre teknologien.

-FHFs styrke ligger i god kjennskap til de ulike delene av sjømatnæringen som gjør oss i stand til å være pådriver for å få gjennomført og implementert teknologi som er viktig for flåten, slik at vi fortsatt kan være verdensledende i bærekraftig og lønnsomt fiskeri, sier hun.

Redskapstypene det har vært mest fokus på og størst interesse rundt for å videreutvikle, har vært innen teinefiske av torskefisk, runddorg, line og utvikling av kunstig agn, torsketrål, reketrål og notfiske, der man har utviklet beste praksis for å unngå dødelighet ved slipping. Også innen snurrevadfiske har interessen vært stor for videreutvikling, og det vært gjennomført utviklingsprosjekt, som har gitt både et fangstbegrensningssystem, flyndretrål og mulighet for artsseleksjon mellom torsk og hyse.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.