DEL

Aldri før har så mange tonn torsk vært levendefanget her til lands. Kvotebonusen som ble innført i 2013 virker definitivt etter hensikten, rapporterer forsker Øystein Hermansen ved Nofima.


( 13.01.2016 )

Kvotebonusen består enkelt forklart i at fiskeren for hvert tonn levert levendefangst, kun trekkes et halvt tonn fra kvota. Det betyr at han i teorien kan fiske dobbelt så mye på sin eksisterende kvote, men rent praktisk er det ingen som er i stand til å levere hele fangsten levende. Både fordi det ikke finnes kjøpere nok, og fordi en andel av torsken skades i fangstprosessen og avlives under sorteringen som foregår ombord.

Levendelagringen sørger for bedre tilgang på fersk fisk, og dermed bedre muligheter til å utnytte dette godt betalende markedet.

– I tillegg er kvaliteten på levendelagret torsk meget bra. Det meste av den selges som «blankisa», det vil si at den kun sløyes og legges på is, før den sendes rett inn i fiskedisken, forklarer Hermansen, som har gjennomført en spørreundersøkelse blant de som driver med levendelagring av torsk i Norge.

Undersøkelsen er en del av et stort forskningsprogram om levendelagring, kalt CATCH. Programmet skal gå over fire år og er finansiert med 29 millioner kroner av Norges forskningsråd.

15 aktører – 6000 tonn

I 2015 har om lag 15 ulike næringsaktører kjøpt levende torsk, og mengden de har tatt imot har en eksplosiv vekst. Fra at det ble fanget i underkant av 2000 tonn i 2013, ble det i fjor fanget nesten 6000 tonn torsk som er blitt levende lagret. Torsken står normalt i merd i mellom åtte og 12 uker, og gradvis får både aktørene og forskerne betydelig mer erfaring med lagring av villfanget torsk og markedsmulighetene dette gir – hvilket er hele hensikten med kvotebonusen.

– Ulike incentiver for mer levendefangst har vært tatt i bruk opp gjennom årene. I 2008 prøvde man første gang kvotebonus og dette sendte aktiviteten opp, men ikke så kraftig som i fjor. Den gang ble kvoten fratrukket 80 prosent av levendefangsten. I 2015 har vi hatt et mye sterkere virkemiddel, hvilket har resultert i at noen båter har vært veldig aktive og at flere nye aktører har begynt å prøve dette ut, sier Hermansen.

Det er stor variasjon på aktørene, både på hvor de ligger geografisk og på hvor mye de kjøper. Den som har kjøpt mest har tatt imot 1000 tonn i år, og har flere års erfaring med dette. Ellers er det stor variasjon. Enkelte har bare lagret mellom 50 og 60 tonn, og prøver ut levende lagring for første gang.

Trenger mer erfaring

– Levendelagring er på forskningsstadiet og vi er nødt til å få noen til å gå først i løypa og skaffe erfaringer, slik at det er mulig å treffe fornuftige beslutninger på sikt. Per nå vet man for eksempel ikke helt lønnsomheten i dette, påpeker forskeren.

– Vi trenger mer kunnskap om kostnadene, men kanskje først og fremst er det usikkerhet knyttet til inntektspotensialet. Aktørene søker å utnytte flere kilder til verdi. Å ha fisk tilgjengelig under uværsperioder i det tradisjonelle fisket har vist seg å gi høyere priser. Å utvide perioden der man har fisk tilgjengelig ut over den relativt korte fangstsesongen, fører til at man kan utnytte stigende priser når tilbudet av fisk faller. Kvalitetsforbedringen man oppnår gjennom lagringsprosessen fører også til at en større del av fisken kan selges i de best betalende markedene.

Hermansen påpeker hvordan usikkerhet i tilførselen av fisk har bidratt til at det er vanskelig for aktørene å inngå langsiktige avtaler og kampanjer med supermarkedkjeder og andre salgskanaler.

– Med et levendelager er man bedre i stand til å møte disse kundenes behov for forutsigbarhet. Det er også et viktig moment å finne ut av i hvilken grad man kan oppnå merverdier som følge av slik leveringssikkerhet. Erfaring tyder også på at det tar en viss tid å endre kundenes oppmerksomhet og adferd. Det er derfor viktig at markedet blir tilbudt fisken over noen år, sier Hermansen.

I utgangspunktet skulle kvotebonusen vare ut 2017 – nå er det besluttet at ordningen videreføres ut over dette, men at den ikke skal være permanent.

Lengre enn 12 uker

– I dag har de fleste aktørene bare tillatelse til å lagre fisken inntil 12 uker. Anleggene ligger så nært fiskebruket som mulig for å ha enkel tilgang til fisken uansett vær. Ved salg sender man ut en liten båt som henter opp det bestilte antallet på ordinært vis, forklarer Hermansen.

En oppmykning i regelverket gjør at aktørene relativt enkelt kan få tillatelse for å lagre fisken lengre, men så langt har ingen valgt å søke om slik tillatelse, sier forskeren.

Ut fra det Hermansen foreløpig kan konkludere med, så er det flere aktører som ønsker å lagre torsken ut over 12 uker. Dette har sammenheng med at prisen på torsk øker betydelig etter sommerferien. Dagens fangstperiode strekker seg hovedsakelig fra mars til mai, og lagring i 12 uker strekker ikke sesongen slik at man utnytter dette markedet.

Prishopp på levendefangst

– Det at man ikke søker om akvakulturtillatelse for å utnytte dette prishoppet, virker å ha to hovedårsaker: For det første er det vanskelig å finne gode lokaliteter for lagringen. For det andre er det stor usikkerhet om regelverket. Dersom det i en akvakulturtillatelse stilles strenge krav vedrørende slakting og oppsamling av blodvann, vil det kreve betydelige investeringer i slakteri som ingen så langt ser mulighet til å påta seg, forklarer forskeren.

I og med at ingen har testet regelverket, er det heller ikke avklart. Fiskeridirektoratet og Mattilsynet vil måtte inn å avklare hvordan torsken som er lagret i merd lenger enn 12 uker skal slaktes.

– Ut over dette synes de fleste at regelverket fungerer meget bra, de har kun småting de eventuelt vil endre på, sier Hermansen.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.