DEL

Kystmagasinet 2.13: Det polske sjømatmarkedet er i endring. Norsk eksport er fokusert på råstoff til landets store foredlingsindustri. I skyggen av dette glemmes mulighetene til å forsyne et voksende marked for annet enn pelagisk fisk og laks. I skyggen av råvarefokuserte eksportører taper kystflåten muligheten til å forsyne et spennende marked.


( 22.05.2013 )

[raw]

En befolkning på nesten 40 millioner mennesker, gjør Polen til et av de største markedene i Europa. Norge eksporterte fisk til en verdi av 3,87 milliarder kroner til Polen i fjor, mens Danmark hadde en eksport på 649 millioner kroner.

Polske fiskehandlere tilbyr et stort utvalg av fersk fisk, røykt fisk og hermetikk.

 

Frem til kommunismens fall var det polske tilbudet av restauranter svært begrenset. Mangel på råvarer gjorde menyene grå og triste. De siste ti-tjue årene har restaurantnæringen blomstret. Befolkningen har fått anledning til å prøve nye matvarer, – og luksuriøs fisk som laks har, som følge av import, blitt like billig som mye ordinær fisk som gjørs og abbor. På restaurantmenyer er laks, torsk, ørret og blåkveite (bare kalt kveite) blitt like vanlig som sild. Mens norske eksportører til nå har eksportert mest tradisjonelle volumprodukter, er det gode muligheter for å utvikle eksport av nisjeprodukter. I fjor gikk det tre tonn kamskjell og litt steinbit til Polen.

 

Flinke dansker

Sushibølgen har så vidt begynt i Polen. Sjømatrestaurantene har oppdaget varmtvannsreker, kamskjell og mange andre råvarer, og de er villige til å eksperimentere med nye produkter. Kanskje er det danskene som må trå til skal nordisk sjømat bli en viktigere del av menyene. Danskene er flinkere med eksport av små volumer av flere arter, enn norske eksportører synes å være, om man legger eksporttallene til grunn.

Laks fra Norge, regnbueørret og røye fra lokalt oppdrett, og filet av liten Østersjøtorsk er dominerende produkter i fiskediskene.

 

Mens norske eksportører leverte rundt fem tusen tonn med fryst torsk og i underkant av 300 tonn fersk torsk til Polen, kan danske eksportører skilte med nesten 12.000 tonn torsk. I tillegg eksporterte Danmark nesten 3.000 tonn med flatfisk, samt 1.100 tonn med reker. Norge eksporterte til sammenligning tre tonn reker. Dette illustrerer med tydelighet hva polakkene er interessert i, og som ikke kan leses ut fra norske eksporttall. Det norske fokuset er på eksport av råstoff til polsk foredlingsindustri.

 

For norske fiskeeksportører var bare Russland og Frankrike større målt i både verdi og kvantum i fjor. Men polakkene spiser bare litt av fisken vi importerer. Det meste reeksporteres til andre europeiske markeder etter filetering, røyking, pakking i porsjoner, hermetisering eller annen foredling ved landets fabrikker.

 

De økonomiske problemene hos en rekke euroland har hatt negativ innvirkning på polsk økonomi. Men fordelaktig utvikling i form av svekket valuta og lave arbeidsomkostninger har gjort at landet har kunnet opprettholde et høyt aktivitetsnivå i fiskeforedlingsindustrien, selv om utviklingen har vist redusert vekst i privat forbruk og allerede lave lønninger, kombinert med høy arbeidsledighet.

Norsk polskprodusert røykelaks er til salgs i alle supermarkeder.

 

Dette til tross, så øker andelen mat som kjøpes i super- og hypermarkeder. Det skyldes i første rekke at 61 prosent av befolkningen bor i byer, og tilgjengelighet av matvarer på torg er svært variabel og nødvendigvis ikke rimeligere enn i moderne supermarkeder.

 

Lavt forbruk av fisk

Følge polsk Institutt for Landbruk og matvareøkonomi (Instytut Ekonomiki Rolnictwa i Gospodarki Zywnosciowej) er forbruket av sjømat i Polen lavt. Bare tre present av husholdningene sitt forbruk på mat brukes på sjømat. I 2011 var gjennomsnittlig sjømatkonsum bare 12,1 kilo per innbygger, langt under det europeiske gjennomsnittet på 23 kilo. Fra 2010 til 2011 falt sjømatkonsumet med hele åtte prosent.

 

Fallet i sjømatkonsumet rammet hardest konsumet av ferskvannsfisk, som opplevde et fall på hele femten prosent, mens fallet for marin fisk var på fem prosent. Fallet skyldes i første rekke svekket vekst i forbrukerne sin kjøpekraft, og høy prisstigning på en del populære sjømatprodukter. Fisk var ifølge instituttet en av matvaregruppene som økte mest i pris i 2011. Det er forventet at økt fokus på helse vil gi økt fiskeforbruk de nærmeste årene. Fet fisk merkes nå med Omega-3.

Fiskehermetikk er et viktig produkt. Utvalget i Norge og Danmark blekner mot det polske. En av de viktigste produsentene er King Oscar.

 

Tallene for 2012 viser at sild var den fisken med det største konsumet per innbygger. Sild spises røkt, stekt og ikke minst eddikbehandlet. Det er ikke uvanlig for selv bedre polske restauranter å tilby gjestene flere forskjellige silderetter som forrett og hovedrett.

 

En femtedel av importen

Sild utgjorde i 2011 hele 21,7 prosent av landets sjømatimport på 758.000 tonn, bare forbigått av laks som sto for 22,9 prosent av importen. Den polske importen består av en stor andel som videreforedles, og en mer variabel andel med hensyn til art, som går til innenlandsk konsum. De siste par årene har importen av vietnamesisk pangasius falt raskt, mens import av pollock har økt.

 

Konsumet av pangasius var i 2008 hele 3,19 kilo per innbygger. I 2010 hadde det falt til 1,51 kilo per innbygger. Tall fra den vietnamesiske organisasjonen for sjømateksportører viser et fall i eksporten av pangasius til EU på 19,1 prosent. Tall er ikke oppgitt for Polen, men er oppgitt for en del andre EU-land. På den bakgrunn kan det antas at fallet i polsk import har vært lavere enn EUs gjennomsnitt. Men mye tyder på at forbruket av pangasius falt ned mot en kilo i fjor.

Mye av den lille Østersjøtorsken som selges ville neppe tilfredsstilt norske krav til minstemål.

 

Tall fra Institutt for Landbruk og matvareøkonomi viser meget oppløftende tall for nordiske eksportører. Forbruket av torsk er økt fra 30 gram per innbygger i 2007 til 500 gram i 2010. Østersjøtorsken er normalt mindre enn torsken som norsk fiskeflåte fisker. Da Kystmagasinet sjekket et titalls fiskedisker i februar klarte vi ikke å finne noen torskeprodukter som kom fra fisk på over halvannen kilo. Mye av det som ble omsatt var fisk godt under kiloen. Lave priser på torsk kan være med på å øke konsumet av importert torsk.

 

Polsk fiskekonsum per innbygger 2007 – 2010

Produkt

2007

2008

2009

2010

Totalt konsum

13,74

14,86

13,16

13,27

Totalt marin fisk

8,86

9,69

9,44

9,90

Pollack

3,20

3,33

3,08

2,76

Sild

2,72

2,30

2,48

2,93

Makrell

1,03

1,02

0,85

0,76

Laks

0,53

0,35

0,74

0,81

Torsk

0,03

0,05

0,36

0,50

Totalt ferskvannsfisk

4,88

5,17

3,71

3,37

Pangasius

3,10

3,19

1,95

1,51

Karpe

0,46

0,47

0,51

0,49

Ørret

0,37

0,32

0,35

0.34

Kilde: Instytut Ekonomiki Rolnictwa i Gospodarki Zywnosciowej

 

Svært mye av det polske fiskekonsumet er røkte produkter. Det skyldes gamle tradisjoner med røyking av fisk, spesielt ferskvannsfisk. Hele 24 prosent av fiskekonsumet består av røkte produkter. Det er ofte et større utvalg av ferskvannsfisk hos fiskehandlere, enn av fisk fra saltvann. Ferskvannsfisk som sik, ørret, gjørs, abbor, gjedde, europeisk malle, ål og ikke minst karpe, utgjør en viktig del av fiskekonsumet.

 

Polsk fiskeforedlingsindustri produserer årlig 360.000 – 380.000 tonn sjømatprodukter for eksport. Til tross for landets begrensede egne fiskerier eksporteres det fisk til en verdi av 1,5 milliarder Euro. Høyere produksjonskostnader i land som Danmark, Sverige og Tyskland gjør at fiskeforedling vil være en vekstnæring i Polen. Ikke minst siden lønnskostnadene er en femtedel av kostnadene i land som Danmark og Tyskland.

 

Konsumerte 24.000 tonn laks

Norge eksporterte i fjor 133.000 tonn laks, rund vekt, til Polen. Selv om røkt laks selges i alle supermarkeder og hos alle fiskehandlere, er det en svært liten del av laksen som konsumeres i Polen. Det aller meste havner som ferdige produkter i supermarkeder og hos fiskehandlere i Europa, og også andre steder i verden. Befolkningens størrelse gjør likevel det innenlandske markedet til Polen svært interessant.

Det meste av fisken varmrøykes. Foto Poland-fish.com

 

Med et forbruk på 0,8 kilo laks per år innbygger betyr det at cirka 24.000 tonn laks blir konsumert i Polen. Forbruket er mer enn doblet i løpet av fire år. Trolig skyldes en stor del av økningen at laks har blitt en del av menyen på de fleste restauranter. Derfor konsumeres en stor del av laksen av utenlandske turister og besøkende, ikke av polske forbrukere. Av den norske eksporten blir over 100.000 tonn reeksportert som foredlede produkter.

 

Det samme er tilfelle for over 16.000 tonn med sildefilet, over 3.000 tonn med fryst rund sild, samt 418 tonn sild i eddiklake som Norge eksporterte til Polen i fjor. Mye av landets eget sildekonsum er baltisk sild, som er mindre og også rimeligere enn stor norsk sild. Det største markedet for ”polsk” sild er Tyskland.

 

Norsk brisling

Norske fangster av kystbrisling havner også i stor grad i Polen. I fjor ble 693 tonn losset i Norge og 458 tonn i Sverige. Fangsten som ble losset i Norge ble i stor grad kjøpt av King Oscar, som har flyttet all produksjon av brislinghermetikk til Polen. Fabrikken, som ligger i byen Gniewino, ble solgt av Rieber til det svenske investeringsfondet Procuritas Capital Investors IV LP A i 2010.

 

Ett selskap bak halve lakseeksporten

Marine Harvest ASA har tatt kontroll over Morpol. Selskapet, som har egne oppdrettsanlegg i Norge, er også verdens største produsent av røykt laks. Over 3.500 ansatte, de fleste i den polske byen Utska, produserer over 20.000 tonn røkt laks årlig, i tillegg til gravlaks, porsjonspakket fryst laks og filet. Gjennom oppkjøpet har Marine Harvest ikke bare skaffet seg en markedsandel på over 60 prosent i det tyske markedet, men har også fått kontroll over et stort røykeri med noen av Europas laveste arbeidsomkostninger.

 

Morpol kjøpte i 2007 Laschinger Gmbh, som da var Tysklands største røykeri. Året etter ble all produksjon flyttet til Polen. Marine Harvest produserer også røkt laks ved flere anlegg i Europa. Det er all grunn til å regne med at denne produksjonen blir flyttet til Polen. Det vil bety at norsk eksport av laks til Polen øker, og samtidig kamuflerer det reelle kvantum som selges i land som Frankrike.

 

Det er kanskje imponerende at Polen er det tredje største laksemarkedet i Norge. Men bak suksessen ligger det faktum at Morpol står for over halve importen fra Norge. Morpol produserte i fjor 68.200 tonn ferdige produkter. I dette inngår laks fra Storbritannia, Alaska og noe annen fisk. Så bak suksessen ligger det faktum at norsk foredling av laks er minimal. Morpols nye eier, Marine Harvest, har tidligere lagt ned videreforedling av laks i Norge, og flyttet denne produksjonen nærmere markedene. Når det nå mest sannsynlig blir ytterligere økning i lakseeksporten til Polen, vil årsaken ikke være verken god markedsføring eller lokal etterspørsel, men Marine Harvest sin konsentrasjon av videreforedlingskapasitet i Polen.

 

Polen: Import, eksport, oppdrett og fiske

(Alle tall i 1000 tonn)

 

2009

2010

2011

2012 (1)

Vill marin fangst

212.1

170.8

179.9

163.0

Fangst i Østersjøen

131.4

110.1

110.8

100.0

Fangst i andre farvann

80.7

60.7

69.1

63.0

Oppdrett og fangst i ferskvann

50.5

42.7

45.0

47.4

Total fangst/produksjon

262.6

213.5

224.9

207.0

Import

731.6

778.3

758.5

755.0

Eksport

493.9

492.1

512.5

530.0

Innenlandsk konsum

499.5

498.5

462.4

428.4 

(1)  Estimat

Kilde: MIR-PIB (Nasjonalt Fiskeriinstitutt) og IRS (Institutt for Innlandsfiske)

 

Polske fiskefangster

Polske fiskefangster varierer kraftig i kvantum. Hovedårsaken er at en stor andel av fangstene er brisling og sild. I perioden 2007 til 2010 har fangstene i sjø variert fra rundt 125.000 tonn og opp til rundt 210.000 tonn, mens fangstene av ferskvannsfisk ligger jevnt rundt 50.000 tonn.

 

I perioden har fangstene av brisling variert fra 50.000 til over 80.000 tonn årlig, mens sild har variert fra rundt 17.000 til 25.000 tonn, og torsk fra 11.000 til 15.000 tonn. Dette er registrerte offisielle fangster. Det har, i forbindelse med debatten rundt nedgangen i de baltiske torskebestandene, blitt avslørt at polske fartøyer har drevet et utstrakt ulovlig fiske etter torsk.

 

I motsetning til mange andre nordeuropeiske land har ikke Polen noe enhetlig system for førstehåndsomsetning av fisk. Noe går via et par små auksjoner og en del blir omsatt direkte fra fartøy til kjøper. Det meste av fiskeflåten består av tilårskomne mindre fartøyer.

 

Selv om polsk fiskeflåte blir modernisert, vil det neppe bidra til noen særlig økning i fangstene. Fisket er i stor grad begrenset til Østersjøen, et havområde som sliter med forurensning, perioder med lavt oksygennivå og utstrakt svart fiske i farvannene til de tidligere kommunistlandene. Bedre reguleringer vil kunne bedre noe på dette, men økt fiskeforbruk i Polen vil i første rekke måtte dekkes ved import.

 

Norsk eksport av laks og ørret til Polen

Produkt

2012

2011

Tonn

Verdi

Tonn

Verdi

Laks, fersk med hode

105.215

2.849.618

81.733

2.599.200

Laks, fryst med hode

229

3.964

18

561

Laks, fersk filet

10.108

367.074

5.743

248.175

Laks, fryst filet

186

8.134

72

2.601

Ørret, rund vekt

131

3.089

32.791

1.354

Ørret, fersk

1.184

32.791

1.192

44.348

Kilde: Norsk Sjømatråd

 

Norsk eksport av hvitfisk til Polen           

Produkt

2012

2011

Tonn

Verdi

Tonn

Verdi

Torsk, vill, fersk

280

5.912

38

834

Torsk, fryst

4.879

82.889

4.914

94.666

Torsk, fryst filet

120

3.929

108

3.266

Torsk, fryst filet blokk

98

3.195

36

699

Torsk, fryst filet andre

21

733

73

2.567

Torsk, fersk oppdrett

58

1.392

88

1.884

Sei, fersk

57

488

3

53

Sei, fryst

1.139

13.891

1.633

19.560

Sei, fryst filet

169

4.537

250

6.309

Sei, filet fryst blokk

40

923

39

1.082

Sei, filet fryst andre

128

3.614

211

5.227

Hyse, fersk

134

1.564

43

570

Hyse fryst

6.086

75.426

5.172

67.806

Hyse, fryst filet

283

8.369

315

9.025

Hyse, fryst filet blokk

204

5.972

192

5.321

Hyse, fryst filet andre

79

2.397

123

3.704

Uer, fersk

3

68

5

139

Uer, fryst

29

621

15

325

Uer, fryst filet

9

177

1

19

Blåkveite, fersk

65

2.109

9

319

Blåkveite, fryst

604

23.189

480

18.934

Breiflabb, fersk

0

43

0

49

Kveite, fersk vill

2

128

1

74

Kveite, fryst annen

10

403

10

372

Kveite, fersk oppdrett

1

101

3

263

Steinbit, fryst

35

304

24

184

 


Kilde: Norsk Sjømatråd

 

 

Norsk eksport av pelagisk fisk til Polen

Produkt

2012

2011

Tonn

Verdi

Tonn

Verdi

Makrell fryst

7.485

75.402

5.257

50.685

Sild, fryst

3.279

24.817

2.794

19.640

Sild, fryst filet m. skinn

276

4.194

108

1.392

Sild, fryst filet u. skinn

7.973

125.755

11.453

158.500

Sild, fryst, butterflies

7.921

104.546

9.153

102.832

Sild, saltet filet

12

291

.

.

Sild, saltet/spiced filet

32

635

38

665

Sild, i eddiklake

418

5.051

369

4.417

Lodde, fryst

334

1.148

145

594

Kilde: Norsk Sjømatråd

 

Norsk eksport av annen sjømat til Polen

Produkt

2012

2011

Tonn

Verdi

Tonn

Verdi

Reker, fryst pillet

3

172

3

161

Blåskjell, levende/ferske

54

1.267

44

970

Kamskell, levende/ferske

1

58

3

123

Kaviar

2

107

2

121

Lever, rogn, melke, fryst

30

411

2

51

Fiskekjøtt, fryst annet

62

786

12

121

Medisintran

63

2.502

123

5.218

Kilde: Norsk Sjømatråd

 

 

Danmark: Viktigste eksportgrupper til Polen 2009 – 2011

Produkt

2009

2010

2011

Tonn

1000 dkr

Tonn

1000 dkr

Tonn

1000 dkr

Annen fiskefilet

1.389.7

26.729

2.819.1

42.715

2.381

53.060

Annen saltvannsfisk, sløyd

373.1

4.464

347.1

5.079

130

2.331

Flatfisk, sløyd

3.531.7

64.318

4.291.1

55.192

3.866

59.965

Hyse, sløyd

121,0

2.091

1.431.4

18.441

945

12.830

Laks og ørret

1.022.9

31.155

1.274.8

46.960

1.303

45.237

Laks og ørret, filet

347.9

15.701

485.6

20.271

530

27.711

Makrell tilberedt eller konservert

.

.

.

.

105

3.695

Reker

114.2

2.369

36.5

2.153

1.024

9.646

Reker, tilberedt eller konservert

59.9

2.354

72.3

2.438

64

2.120

Sei, filet

321.9

6.574

679.6

15.452

534

13.861

Sei, sløyd

84.5

741

679.1

8.381

584

9.190

Sild, tilberedt eller konservert

12.541.4

160.282

11.839.3

152.159

7.152

120.373

Sild, filet

1.186.3

8.481

847.4

6.769

220

2.421

Torsk, filet

1.047.4

35.223

910.3

26.096

1.114

33.262

Torsk, sløyd

6.520.1

59.934

7.140.0

69.770

11.304

123.587

Ål

79.7

3.986

109.1

6.259

144

13.486

Tot. inkl. andre arter/produkter

48.548,0

553.490

52.860.1

623.444

44.040

648.713

Kilde: Naturerhverstyrelsen

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.