DEL

Når forskningsfartøyet ”G.O Sars” drar frem og tilbake over Atlanterhavet i mai og juni, får forskerne anledning til å undersøke prosessene i fire økosystemer omtrent samtidig; det i Norskehavet, Islandshavet, Irmingerhavet og Labradorhavet.


( 01.05.2013 )

[raw]

Å følge omtrent i vikingenes tusen år gamle fotefar gir forskerne muligheten til å studere kjente havområder på en uvanlig måte.

 

4600 kilometer
Ofte blir forskningstokt og andre undersøkelser gjort ut ifra en konkret problemstilling i et geografisk område eller økosystem – selv om forskerne i økende grad prøver å studere flere deler av økosystemet samtidig. I stedet for å lage til et standard oppsett med toktkart som ligner et rutenett, strekkes kurslinjene denne gangen i lengderetningen slik at ”G.O. Sars” når så godt som hele veien over Atlanterhavet. 2500 nautiske mil (omtrent 4600 kilometer) skal båten gå i løpet av knappe to måneder.

 

Dypt og langt
På veien over Atlanteren varierer havdypene kraftig. Norskehavet kan stedvis være over 3000 meter dypt. Hovedfokus på ekspedisjonen over Atlanterhavet er på hva som skjer i de øverste 600 meterne av havet, men det skal også tas vannprøver helt ned til bunns også på det dypeste. Ved å krysse fire økosystemer får forskerne anledning til å gjøre en rekke sammenligninger økosystemene imellom og ta opp fire grunnleggende problemstillinger.

 

Fire viktige tema
Hva det er som driver dynamikken i økosystemene er et av disse viktige spørsmålene. Å finne forskjeller og likheter økosystemene imellom er et annet. Hvordan utvekslingen er mellom disse økosystemene, og hvordan klimaendringene påvirker det som skjer i økosystemene, er de to siste viktige spørsmålene.

 

Havene fungerer som biologiske pumper hvor ørsmå partikler samles opp, synker og brytes ned. Dette er grunnlaget for en enorm biologisk produksjon oppover i næringskjeden. Ørsmå planteplankton er mat for raudåte, krill og amfipoder. Disse igjen blir mat for fisk som sild og makrell, arter som de siste årene har trukket stadig lenger vest i Atlanterhavet om sommeren. Og fisken er igjen mat for sjøfugl, hval og oss mennesker. 

G.O. Sars ved Bouvetøya.

 

Kaldmat og varmmat
Artenes utbredelse er forskjellig. Noen kan bevege seg fra det ene havområdet – eller økosystemet – til det andre. Noen trives best i varmere vann, andre i kaldere. Andre arter igjen klarer ikke å forflytte seg langt for egen maskin, men blir ført med havstrømmene. Der havstrømmer med ulik temperatur møtes, danner det seg fronter. Disse frontene er opphav til stor biologisk produksjon, samtidig som de kan avgrense utbredelsen for en del arter. På den varme siden av fronten holder raudåta til, for eksempel, på den kalde siden lever polaråta.

 

Effekter av fiske?
Et annet tema forskerne skal studere er hvilken effekt de ulike artene har på hverandre. Hvorfor er noen havområder mye mer produktive enn andre? Hvorfor det er mye sild og makrell i Norskehavet, mens det er lite slik fisk å finne i andre havområder?

 

Fiskeforekomstene skal måles på vei vestover og østover. Ut fra dette ønsker forskerne å lære mer om hvilken rolle fiskebestandene vi høster av har i spillet om hvem som spiser hvem i de ulike havområdene. På toppen av det hele skal forskerne undersøke hvordan klimavariasjon påvirker disse prosessene.

 

Fortids forskerferd
Så det er mye som skal gjøres når ”G.O. Sars” skal ut på tokt. Nå er det ikke første gang norske havforskere drar over Atlanterhavet. For over hundre år siden – nærmere bestemt i 1910 – dro også forskningsfartøyet ”Michael Sars” fra Norge over Atlanteren til kontinentet i vest – om enn etter en noe annen rute en den som skal følges nå. Men forskerne vil likevel prøve å sammenligne noen av resultatene med dem fra den gang.

 

EURO-BASIN
Denne transatlantiske ekspedisjonen er en del av et europeisk samarbeidsprosjekt som heter EURO-basin (EUROpean basin-scale analysis, synthesis & integration). Målet for dette prosjektet er å få en bedre forståelse for hvilke overordende prosesser i Nord-Atlanteren som påvirker de ulike økosystemene, fra naturlige klimaendringer til endringer forårsaket av menneskene.

 

Forskere fra ulike land på begge sider av Atlanterhavet har meldt sin interesse i å være med. De kommer i tillegg til den norske basisbemanningen som behøves for å dekke relevante fagområder og samle inn nødvendige data. Eksperter innen akustikk, oseanografi, plankton, fisk, hval, sjøfugl og forskningsformidling er blant dem som skal være med. Rundt regnes skal det samles inn data til godt over ti nasjonale og internasjonale prosjekter.

 

Data, data og data
For å samle inn alle dataene kreves en nøyaktig plan for hvor mange forskningsstasjoner det skal være, og hvilken type utstyr som skal i sjøen på hvilket stopp langs ruten. I alt skal over ti ulike redskap settes ut og hentes inn mange ganger. Her blir det halt inn og ut, opp og ned på tråler, planktonhåver, vannprøvetakere og mer til.

 

En del informasjon samles inn kontinuerlig, deriblant ekkoloddata og strømdata. Noe av det som er spesielt med dette toktet er at forskningsfartøyet skal taue en undervannsfarkost bak seg og dekke hele transektet over Atlanteren i løpet av turen bort og tilbake. Utstyrt med avanserte ekkolodd og videoplanktonrecorder kan farkosten kjøres ned til 1000 meters dyp. Fordelen med å taue en farkost etter båten som kan gå ned i dypet er at man da kan komme tettere innpå organismene som lever der. Da kan man bruke den høyfrekvente akustikken og blir dermed i stand til å studere og mengdemåle de små organismene. Ulempen er at G.O. Sars må holde noe lavere fart enn vanlig.

 

Direktesendinger
Men det er ikke bare på forskningsfronten dette toktet er nyskapende, det blir også direkte streaming av video på turen vestover. Havforskningsinstituttet samarbeider med Norsk digital læringsarena, Skolelaboratoriet i realfag ved Universitetet i Bergen, Seria og Marlink om å lage til undervisningsopplegg for elver i videregående skole som blir formidlet direkte fra båten. Det er to lærere med som skal sørge for nettopp dette.

 

 

Staker ut ny kurs for undervisning og forskningsformidlig

Det er ikke uvanlig at det er konkurranse om køyene på forskningsktokt. Å sende elever i videregående skole av gårde med på slike ekspedisjoner, går rett og slett ikke. Men på Havforskningsinstituttets tokt over Atlanteren i mai skal to lærere undervise elever i videregående direkte via satellitt. Dette har få – om noen – gjort før. 

 

Toktet følger på mange måter i forefarene til vikingene for 1000 år siden. Men når et av verdens største og mest moderne forskningsfartøy, ”G.O. Sars”, setter kursen vestover fra Bergen, er det som rører seg under havoverflaten som er i fokus.

 

Vanligvis tar forskningstoktene for seg et havområde om gangen. Denne gangen får forskerne anledning til å studere økosystemene i Norskehavet, Islandshavet, Irmingerhavet og Labradorhavet bortimot samtidig. Toktet går i regi av Havforskningsinstituttet og er et viktig norsk bidrag i et europeisk prosjekt som heter EURO-basin.

 

På tokt lags økosystemene
– Hva det er som driver dynamikken i de ulike økosystemene er et av de viktige spørsmålene vi prøver å finne svar på. Å finne forskjeller og likheter økosystemene imellom er et annet. Hvordan utvekslingen er mellom økosystemene, og hvordan klimaendringene påvirker det som skjer i økosystemene, er de to andre hovedspørsmål vi stiller i forbindelse med dette toktet, sier forsker Geir Huse på Havforskningen, en av dem som har jobbet mest med planleggingen av dette toktet. 

 

– Målet med EURO-basin prosjektet er til syvende og sist å ende opp med en mye bedre forståelse av sammenhengene i økosystemene slik at vi bedre kan forvalte dem på en bærekraftig måte, sier Huse.

 

Direktesending via satellitt
Vi utvikler stadig nye læringsressurser for videregående skole. Dette toktet gir oss en unik anledning til å lage spennende materiale fra forskning, der ny kunnskap utvikles. Vi får tilgang til nye områder, folk og situasjoner, og kan formidle direkte kontakt mellom forskere og skole via moderne kommunikasjonsmidler. Dette er spennende nyutvikling, som vi tror vil inspirere, sier Kristin Bøhle, redaktør for biologi ved Nasjonal digital læringsarena (NDLA).

 

NDLA er et felles fylkeskommunalt initiativ som utvikler og gjør tilgjengelig digitale læremidler for videregående opplæring. Om få dager mønstrer hun på båten sammen med lærer Frank Emil Moen for å planlegge, produsere og sende undervisnings opplegg for elever i den videregående skolen. De skal ikke bare sende direkte ifra båten, de skal også utvikle læremidler som vil være tilgjengelig i for lærerne i mange år.

 

Men det er ikke bare elever som kan følge med på sendingene. Det er flere parter som har meldt seg på og bidrar til prosjektet. Webekspertene i Seria i Bodø har snekret sammen en egen prosjektwebside og vil sørge for å sende ut lyd og bilder på internett til alle som vil følge med.

 

Nyskapene forskning og formidling
– Dette er et så spennende og uvanlig prosjekt for oss at vi gjerne ville gjøre noe nyskapende også med formidlingen fra toktet. Vi tror at med å hjelpe NDLA med å lage nyttig undervisningsmateriell, så vil innholdet også være veldig interessant for andre som er interessert i havforskning. Og så blir det jo ekstra spennende å kunne formidle direkte med lyd og bilder om aktivitetene på båten mens toktet pågår, sier Huse ved Havforskningen.

 

– Skolene har her en unik mulighet til å arbeide med reelle data, i sann tid. For klasser på biologi, forskning, geofag og geografi gir toktet en glimrende anledning til å kombinere egne forsøk med forskernes arbeid. Utbyttet blir dobbelt: elevene får førstehånds kjennskap til hvordan forskningen utføres, og de får dagsfersk fagkunnskap som de selv kan bearbeide, sier Frede Thorsheim ved Skolelaboratoriet i realfag ved Universitetet i Bergen. Han har hjulpet til i planleggingen og med rekruttering av lærere og klasser.

 

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.