DEL

Kystmagasinet 2.13: Vestværftet i Hvide Sande har i senere tid fått fem nye fiskefartøyer i ordreboka. Samtlige er bestilt av norske redere. En svekket dansk krone, topp kvalitet og flere leveringer av gode skip til norske redere har satt verftet på kartet.


( 23.05.2013 )

[raw]

Når den kombinerte not og garnbåten Brattskjær kastet loss fra verftets kai i først halvpart av februar lå den 22,5 meter lange reketråleren Hendrik Sr ved kaien. Den kom fra skrogverftet i Polen bare dager før Brattskjær ble overlevert.

Einar Erlend er neste nybygg som leveres til norsk reder. Dette fartøyet skal være klart i desember. Illustrasjon Solstrand Trading AS.

 

Hendrik Sr er det siste fartøyet i ordreboka, før den blir helnorsk. I desember i år skal den kombinerte snurperen og snurrevadbåten Einar Erlend leveres. Dette fartøyet er i likhet med Brattskjør tegnet av Solstrand Trading AS i Tomrefjord.

 

I mai det påfølgende år, 2014 skal en femten meters reketråler leveres til norsk eier. Etter det vi forstår blir denne i stor grad lik reketråleren Vågan som ble levert til Dagfinn Pettersen i Grimstad i fjor.

Reketråleren Hendrik Sr, som bygges for en nederlandsk reder, er neste fartøy som skal leveres, før det følger en rekke på fem norske båter.

 

Men kalaset stopper ikke med denne reketråleren. I juni og august skal ytterligere to reketrålere, to søsterskip på 27 meters lengde, leveres til norske redere. Disse, og den femten meter lange tråleren, er alle tegnet av Vestværftet. Det samme er tilfelle med en 34 meter lang kombinert snurper og snurrevadbåt, Ballstadøy, som skal leveres til norsk reder i mars 2015. Den nåværende Ballstadøy (tidligere Herøyfisk) er bygget i 2001 og laster 250 tonn.

 

– Ballstadøy ligner en del på Brattskjær, med den forskjell at den ikke er rigget for garn, men bare not og snurrevad, forteller daglig leder Ove Kristensen til Kystmagasinet.

 

Aldri før har norske redere stått i kø på samme måte ved verftet. I 2008 ble den kombinerte trål og garnbåten Athena på 27,49 meter levert til Jarle og Arne Bårdsen på Karmøy. Samme år ble også den 27,49 meter lange garnbåten Nesejenta levert til Kjetil og August Fjeldskår i Lindesnes.  Allerede høsten 2011 fikk rederne en ny Nesejente på 32,4 meter fra verftet. Rederne var svært fornøyde med det første fartøyet, og uttalte til Kystmagasinet at de var svært glade for å kunne plassere nok en nybyggingskontrakt ved Vestværftet.

Denne vingen på baugbulben skal gi lavere drivstofforbruk og bedre stabilitet i sjø.

 

Når Vestverftet nå beveger seg stadig mer i retning av å bygge fartøyer rundt 30 meter og oppover, blir de konkurrenter til stadig flere norske verft. Med Brattskjær og Ballstadøy har verftet beveget seg inn i segmentet kystbåter med lastekapasitet på 400 kubikkmeter. Til nå har verftet bygget litt mindre fartøyer. I Hvide Sande er det sjelden det ikke ligger en båt bygget ved verftet til kai.

 

Verftet, som selv har stått for design av de fleste fartøyer som er bygget der, har i tillegg til å bygge praktiske og funksjonelle fartøyer, utviklet sin egen lille spesielle baugbulb modifikasjon. Dette er en vinge på hver side av bulben. Den skal redusere driftstofforbruket og gi en mer stabil gange i sjø.

-I 2015 leverer vi 34 meter lange Ballstadøy, en kombinert not og snurrevadbåt som er tegnet her ved verftet, forteller daglig leder Ove Kristensen. Med byggingen av Brattskjær beveget Vestværftet seg inn i kystfartøygruppen med lastekapasitet på 400 kubikkmeter.

 

Til tross for labre fangster med reker for kystflåten, og stadig strengere krav med hensyn til bifangst, er det et interessant tegn på optimisme når det nå er tre norske reketrålere i verftets ordrebok.

 

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.