DEL

Kystmagasinet 1.15: Ishavsrøya har lenge levd i skyggen av sine anadrome artsfrender som laks og ørret. Men i løpet av de siste fire årene har det norske markedet blitt doblet, og røya er for alvor i ferd med å innta norske matbord.


( 19.02.2015 )

Norges største oppdretter av røye finner vi i Vesterålen, nærmere bestemt i Sigerfjord, bare noen få kilometer fra Sortland. Med en årlig produksjon på 230 tonn står Sigerfjord Fisk for rundt 70 prosent av den totale røyeproduksjonen her i landet.

FILETSKJu00C6RING

Det skjæres filet av det aller meste av røya som produseres.

 

Beskyttet merkevare

Bedriften bruker betegnelsen ishavsrøye, og markedsfører det under merkenavnet Ishavsrøye fra Vesterålen. Det er dermed blitt en merkevare som er geografisk beskyttet.

 

-Det er med Ishavsrøye fra Vesterålen som med Cognac; produseres den utenfor regionen kan man ikke benytte samme betegnelse, sier eier og daglig leder Trond Geir Reinsnes.

 

Røya har lenge levd i skyggen av både laks og ørret, men bedriften har tatt noen markedsgrep for å gjøre den mer synlig for forbrukerne. Blant annet har de investert i egen pakkemaskin som atmosfærepakker filetene parvis, og ikke minst har de utviklet egen emballasje for sine nisjeprodukter i samarbeid med Norsk Designråd.

 

-Et viktig poeng er å fortelle forbrukerne hvor ishavsrøya kommer fra. Eget merkenavn og egen emballasje gjør det enklere å få innpass i butikkene, blant annet i Østlandsområdet, forteller Reinsnes, og legger til at den nye emballasjen har fått god respons fra butikkene og kundene.

ISHAVSRu00D8YE

Ishavsrøye fra Vesterålen er blitt en ettertraktet merkevare. Årlig selges om lag 230 tonn ishavsrøye som er produsert i Sigerfjord.

 

Økende etterspørsel

-Vi ønsker å være god på hjemmebane, og har bygd opp markedet i Norge. Blant annet har vi fått store kunder som Hurtigruten, Norges-gruppen og Egon-kjeden, forteller han. Sistnevnte kunde har gjort at også nye og yngre kundegrupper har fått kjennskap til røya. Det er også de store kundene som har gitt en markant økning i omsetningen for bedriften.

 

-Vi har hatt en økning i filetsalget på 30 prosent fra i fjor, og det er takket være de store kundene, forteller han. Likevel har de også opplevd større etterspørsel av røye i butikkene, og har satset spesielt mye på å vise frem produktene i butikk-kjedene i Sør-Norge. Vesterålsbedriften satser også på produksjon av nisjeprodukter av røya, som rakfisk og røkt røye. Dette er produkter som flere og flere setter stor pris på forteller han.

 

-Det har vært en økende interesse for disse produktene, spesielt for rakfisk av røye. Og spesielt i Vesterålen, Harstad-regionen og indre Troms. Reinsnes tror årsaken kan være at rakfisk av røye ikke har den voldsomme lukten, som kjennetegner tradisjonell rakfisk. Samtidig er smaken lettere og konsistensen bedre. Selv om produksjonen av rakfisk kun står for 2-3 prosent av den årlige omsetningen, produserer de likevel mellom 1,5 og 2 tonn rakfisk i året. Det aller meste rakes og selges utover høsten og frem til jul.

SLu00D8YEMASKIN

Etter at røya er tatt på land kjøres den gjennom en egen sløyemaskin.

 

Oppdrettspioner

Reinsnes er en av pionerne innen røyeoppdrett her i landet. Han startet så tidlig som på begynnelsen av 1980-tallet. Selv om produksjonsmengden ikke kan måle seg med det som produseres av ørret og laks har han hele tiden vært nøktern i satsingen.

 

-Vi har et ønske om å komme opp mot 300 tonn per år for at det skal bli økonomi i det. Mindre produksjon enn den vi har i dag vil ikke være lønnsom, sier han. Etterspørselen er også størst i sommerhalvåret, og da spesielt etter filet. I motsetning til vinteren da produksjonen ligger på om lag 1,5 tonn per uke, er produksjonen på sommeren opp mot syv tonn i uka.

 

Det er også om sommeren røya er av beste kvalitet, har størst biomasse og har en sterkere rødfarge. På denne tiden av året er det store mengder hoppekreps i sjøen i Vesterålen, som er naturlig føde for røya og som gir en finere innfarging og en bedre rødfarge. Det er et stort pluss, som gjør at kvaliteten overgår andre androme fiskeslag. Men det er ikke bare fordeler med varme somre, slik man opplevde i Nord-Norge sist sommer.

 

-Varmen bød på problemer for røya, og vi mistet en del fisk på grunn av at vannet vi bruker på anlegget ikke var kaldt nok, kan Reinsnes fortelle.

SIGERFJORD

Fabrikken ligger idyllisk til i Sigerfjord. Her har bedriften også eget utsalg.

 

Lusefri

Det er viktig å gjenskape forholdene slik at syklusen blir lik den sjørøya har i naturlig omgivelser. Det ligger mye arbeid bak utvikling av teknologi og prøving og feiling for å komme dit Reinsnes og Sigerfjord Fisk er i dag.

 

-Vi har prøvd og feilet en del, og vi opplevde stor dødelighet i begynnelsen. Det er fremdeles utfordringer når det gjelder yngelproduksjon, men vi er blitt betydelig flinkere og bedre. Man kan ikke sammenligne oppdrett av røye med laks, da laksen er enklere å produsere, forteller han.

 

De største utfordringene i produksjonssyklusen er på vinterstid, og for å gjenskape mest mulig naturlig forhold i sjøanleggene har de utviklet egne skjørt til merdene. Disse ligger rundt den øvre delen av nøtene i merdene slik at når det tilsettes ferskvann blir det naturlig brakkvann for røya. Fordelen er derimot at røye er uten vaksiner, kjemikalier og luseplager, som lakseoppdretterne sliter med. Dette er et ikke-problem. Lakselusa tåler faktisk ikke ferskvann.

 

Fakta Sigerfjord Fisk AS:

-Startet opp i 1991 og holder til i Sigerfjord, Sortland kommune. -Har eget smoltanlegg, oppdrettsanlegg og slakteri. -Bedriften har 9 ansatte. -Produserer 230 tonn røye (2014). -Bedriften står for ca 70 % av oppdrett av ishavsrøye i Norge. -Slakter om lag 6-7 tonn per uke i sommerhalvåret, og rundt 1,5-2,5 tonn per uke i vintermånedene. -Røya settes ut i havet når den er 70 gram, og er slakterklar når den når ca 700 gram.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.