DEL

– Det er åpenbart at laksenæringen trenger et regelverk som er mer fleksibelt og markedstilpasset. Basert på et vedtak fra generalforsamlingen i fjor har Sjømat Norge derfor tatt dette opp flere ganger med myndighetene, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark.


( 02.02.2016 )

Produksjonen av laks i Norge er regulert av staten, og det er en kjent sak at næringsaktørene har delte meninger om det gjeldende regelverket. I det siste har forslaget om å innføre såkalt rullerende MTB (Maksimal Tillatt biomasse) igjen kommet opp i debatten.

Forrige gang dette sto på kartet var i 2014 da forslag om ny produksjonsregime var på høring. Saken ble diskutert og behandlet i organisasjonen, men betydelig sprik i medlemsmassen resulterte i at det ikke ble avgitt en enhetlig uttalelse om videreutvikling av MTB-systemet. Sjømat Norge behandlet saken på sin generalforsamling i april i fjor, og medlemsbedriftene vedtok da et kompromiss. Vedtaket fra generalforsamlingen (i daværende FHL) lød slik:

Bør tenke markedstilpasning

«Norsk havbruksnæring bør ha et reguleringsregime som gir nødvendig mulighet for markedstilpasning for å kunne opprettholde et uttak av fisk gjennom hele året, uten at dette går på bekostning av produksjonsvolumet. Basert på disse forutsetningene ønsker FHL et nytt reguleringsregime hvor MTB gradvis øker inn mot nyttår, og reduseres igjen i løpet av våren. Målet med den foreslåtte løsningen er ikke vekst, men å gi selskaper mulighet til å overføre biomasse og slaktevolum fra 3. tertial til 1. tertial.»

– Man samlet seg om et kompromissforslag til myndighetene som kunne åpne for en biomasseøkning ved årsskiftet utover dagens fastsatte MTB-grenser, understreker Ystmark. På vegne av medlemmene har Sjømat Norge tatt opp dette ønsket overfor departementet ved flere anledninger, men myndighetene har ikke prioritert å gjøre endringer.

Fleksibelt sjømatregime

– Selv om det så langt ikke har vært mulig å få gehør for et mer fleksibelt produksjonsregime, vil Sjømat Norge fortsette sitt arbeid med å få rammevilkårene forbedret. Vi mener vedtaket fra generalforsamlingen i 2015 er et konstruktivt innspill som bør imøtekommes av myndighetene, påpeker Ystmark.

Norsk lakse- og ørret produksjon har stagnert og det har praktisk talt ikke vært noe vekst i uttaket av laks og ørret siden 2012. Regjeringen har tilbudt 5% vekst mot strenge miljøkrav. Mest sannsynlig vil det ikke være noe vesentlig økning i uttaket før tidligst 2018.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.