DEL

Kystmagasinet 2.16: Innføring av omsettelige kvoter i 2005 har gjort mange av Danmarks fiskefartøyer til skikkelige fangstmaskiner. Eksempelvis fisket Skagenbåten Gitte Henning i fjor 9216 tonn makrell, 20,547 tonn sild, 8502 tonn tobis, samt 12 435 tonn tobis. Det er en fangst på over 50.000 tonn. Les full artikkel med tabeller og bilder.


( 19.04.2016 )

Ingen norske snurpere eller pelagiske trålere fisker i nærheten samme kvantum som sine danske kollegaer. Andre fartøyer med solide fangstkvantum i fjor var Ruth som fisket 43.700 tonn, Isafold 28.927 tonn og Astrid som tok om bord 32.576 tonn. Eierne av sistnevnte fartøy, Astrid Fiske A/S, eier også fartøyet Rockall som fisket 28.285 tonn. Med en samlet fangst på over 60.000 tonn er sannsynligvis Astrid Fiske A/S det rederiet som fisket mest.

Danske kvoter 1

Isafold var med en registrert fangst på 9.732 tonn nest størst på tobis. Størst var Astrid som «vant» en knepen seier med syv tonn.

Lønnsom flåte

Omsettelige kvoter har gjort den danske pelagiske flåten svært effektiv og lønnsom. Eksempelvis hadde rederiet Gitte Henning A/S i 2014 en omsetning på DKR 136,5 millioner og et overskudd før skatt på DKR 31,8 millioner.

Rederiet Ruth A/S hadde en omsetning på DKR 151,7 millioner og et overskudd før skatt på DKR 39,5 millioner kroner. Astrid Fiske A/S, som har to fiskefartøyer, Astrid og Rockall, omsatte for DKR 109,8 millioner og kunne presentere et overskudd før skatt på hele DKR 73,7 millioner kroner.

Ser en på hvor mye noen få fartøyer har av de kvotene for i ulike pelagiske fiskerier, illustrerer det godt hvordan danske fiskerier har utviklet seg. Ifølge den svenske fiskeribloggen Njord, sitter seks danske fartøyer på 94,5 prosent av totalkvoten for NVG-sild, mens ni fartøyer eier 83,9 prosent av kvotene for Nordsjøsild.

Danske kvoter 2

Mens kvoter for pelagisk konsumfisk er konsentrert på svært få eiere, er det atskillig flere eiere som kan fiske etter industrifisk.

Noen få kvotebegrensninger

Selv om det er omsettelige kvoter i de fleste danske fiskerier, er det i noen fiskerier begrensninger på hvor stor andel av totalkvotene et rederi kan eie. Ingen kan ha mer enn 20 prosent av sildekvotene i Kattegat, eller 15 prosent av kvotene på sild i Østersjøen. Tilsvarende begrensninger finnes ikke i andre pelagiske fiskerier. Derimot er det en begrensning som innebærer at ingen kan eie mer enn ti prosent av de pelagiske kvotene.

Begrensningene har medført at noen av de store pelagiske fiskefartøyene har investert mye i enkelte fiskerier, og atskillig mindre i andre. Gitte Henning eier 23,5 prosent av NVG-kvotene og 20,4 prosent av Nordsjøsildkvotene, samt 25,3 prosent av sildekvotene i Skagerak og Kattegat. I Østersjøen er Lingbank Fiskeri ApS størst med en andel av sildekvotene på femten prosent. Themis Fiskeri A/S har noe mindre, men disponerer i tillegg svenske kvoter som gjør at de totalt har større kvoter enn Lingbank Fiskeri.

Størst på makrell er rederiet Isafold som kontrollerer 21 prosent. De to neste er Rederiet Ruth A/S med 19,3 prosent og Gitte Henning A/S med 18,8 prosent. De fire rederiene som eier fartøyene Isafold, Ruth, Gitte Henning og Beinur, eier 69,1 prosent av makrellkvotene i Nordsjøen.

Danske kvoter 4

Ruth registrerte i fjor en fangst på hele 43.700 tonn.

Svenske eierinteresser

Tre av Danmarks største fiskebåtrederier, Themis Fiskeri A/S, Astrid Fiskeri A/S og Fiskeriselskapet Stella Nova ApS er svenskeide. Astrid Fiskeri har også store kvoter i Sverige. Det svenske selskapet Astrid Fiskeri AB hadde siste tilgjengelige regnskapsår en omsetning på SEK 68 millioner og et overskudd før skatt på SEK 33 millioner. Det er med andre ord et svært solid selskap med høy lønnsomhet og en svært god egenkapitalandel.

Danske kvoter 5b

Det er innført kvotetak på torsk, breiflabb, sei og noen andre fiskeslag for å forhindre ytterligere konsentrasjon av kvoter på få hender, og for å bevare aktivitet i havnene.

Også industrifisket konsentreres

Tilsvarende konsentrasjon er det også innen industrifiske. Rederiet bak fartøyet Silvervåg eier 13,7 prosent av brislingkvotene i Skagerak og Kattegatt. I Nordsjøen eier Astrid Fiskeri A/S 14,5 prosent av brislingskvotene, mens Themis Fiskeri A/S har kontroll over 20,3 prosent og Astrid Fiskeri A/S 18,8 prosent av brislingkvotene i Østersjøen.

Konsentrasjonen av kvoter på få hender har ikke skjedd uten kritikk. Selv om det ikke kan bestrides at store kvoter gjør det mulig å fiske mer miljøriktig med mindre forbruk av drivstoff enn hva som er mulig når kvoter er spredd på et stort antall fartøyer, finnes det kritikere.

I september anmeldte Greenpeace Henning og Birthe Kjeldsen som eier rederiet Gitte Henning A/S. De mener at paret har laget en selskapsstruktur som skjuler at de eier mere kvoter enn det dansk lov tillater. Rederiet ser ikke ut til å være bekymret for resultatet av anmeldelsen. Bare uker senere bestilte de en ny Gitte Henning ved Havyard MMC.

Danske kvoter 6

Fiskebåtreder Gullak Madsen har bygget opp rederiet som eier fartøyet Ruth. Gjennom oppkjøp av kvoter har han skapt grunnlag for å investere i et nybygg som blir et av verdens mest effektive og derved også blant de mest miljøvennlige fiskefartøyer.

Begrensning på kvoter

Daværende fødevareminister Mette Gjerskov sa i en pressemelding i april da det ble innført begrensning på hvor store kvoter et fartøy kan ha: «Jeg er svært tilfreds med at vi har fått oppdatert reglene, slik at det fremover ikke blir mulig for en liten gruppe pengesterke fiskere å kjøpe opp samtlige danske fiskekvoter. Med de nye reglene har vi populært sagt fått satt en propp i hullet, så kvotene ikke blir ytterligere konsentrert. Dette anser jeg også som viktig for å kunne sikre fortsatt bred aktivitet i våre fiskerihavner, sa fødevareministeren.

Tabellene over de største totalfangstene i hver kvotegruppe i denne artikkelen viser både hvor effektive den moderne danske pelagiske flåten er, og hvor mye kvoter som er knyttet opp til hvert rederi. Konsentrasjonen av kvoter har også medført at rederne har måttet fornye flåten sin. Fire av ti fartøyer, som i praksis utgjør den pelagiske konsumfiskflåten, blir nå skiftet ut. Ett av fartøyene som skiftes ut er Gitte Henning, som ble bygget så sent som i 2013.

Danske kvoter 7

Denne fisken, tobis, er veldig viktig for fartøyene som fisker industrifisk. De ti som fisket mest, fisket mellom 4.500 og 10.000 tonn per fartøy i fjor.

Danmarks pelagiske fartøyer (konsum)

Fartøy Bygget Loa Motorytelse Div
E349 Cattleya 2013 69,6 3285 + 1500 kw  
E532 Rockall 1995 57,4 3898 kw Bygger ny båt
HG62 Beinur 1997 57,6 4920 kw Bygger ny båt
HG264 Ruth 2003 60,8 4500 kw Bygger ny båt
HG265 Asbjørn 2008 75,4 6000 kw  
HG333 Isafold 2006 76,3 4500 kw  
L303 Ariadne 2004 46,7 3700 hk  
S205 Ceton 2006 62,6 2999 kw  
S264 Astrid 2014 70,0 2999 kw  
S349 Gitte Henning 2013 86,3 5200 + 2600 kw Bygger ny båt

Danske kvoter 8

Cattleya var med 7.131 tonn fjerde størst på tobis i fjor.

Maks. kvote en person kan eie, eller ett fartøy disponere

Kvote Maks. eierandel
Torsk i Nordsjøen 5 %
Torsk i Skagerrak 5 %
Torsk i Kattegat 5 %
Torsk i Østersjøen område 25-32 10 %
Torsk i Østersjøen område 22-24 5 %
Rødspette i Nordsjøen 6 %
Rødspetteri Skagerrak 7,5 %
Rødspette i Kattegat 7,5 %
Rødspette i Østersøen 5 %
Sei, alle favann 10 %
Hyse i Nordsjøen 10 %
Hyse i Skagerrak og Kattegat 10 %
Sjøkreps i Skagerrak, Kattegat og Østersøen 10 %
Sjøkreps i Nordsjøen (EU-farvande) 10 %
Sjøkreps i Nordsjøen (norsk zone) 10 %
Breiflabb i Nordsjøen (norsk zone) 10 %
Tunge i Nordsjøen 10 %
Tunge i Skagerrak, Kattegat og Østersjøen 5 %
Sild i Østersjøen område 22-24, 25-32 15 %
Brisling i Østersjøen 15 %
Brisling i Skagerrak og Kattegat 15 %
Brisling i Nordjsøen 10 %
Tobis i Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat 10 %

Kilde: Rettsinformasjon.dk

Danske kvoter 9

Industrifisktråleren Meilsø, som her losser ved Triple 999 sin fiskemelfabrikk i Thyborøn, fisket i fjor blant annet 8572 tonn brisling og 4705 tonn tobis.

Danmark: Størst på makrell i Nordsjøen

Fartøy Hjemmehavn Tonn
S349 Gitte Henning Skagen 9.216
HG264 Ruth Hirtshals 6.678
HG333 Isafold Hirtshals 6.214
E532 Rockall Esbjerg 5.165
HG62 Beinur Hirtshals 4.574
HG265 Asbjørn Hirtshals 4.451
E349 Cattleya Esbjerg 3.765
S264 Astrid Skagen 2.899
E727 Jette Kristine Esbjerg 44
S205 Ceton Skagen 31

Kilde: Naturerhvervstyrelsen

Danmark: Størst på sild

Fartøy Hjemmehavn Nordsjø NVG/Annen Totalt tonn
S349 Gitte Henning Skagen 19.010 1.537 20.547
HG264 Ruth Hirtshals 17.735 2.191 19.926
S264 Astrid Skagen 18.479 1.237 19.716
HG333 Isafold Hirtshals 11.236 1.712 12.948
E532 Rockall Esbjerg 8.592 8.592
HG62 Beinur Hirtshals 6.885 1.067 7.952
HG265 Asbjørn Hirtshals 5.272 1.361 6.633
E349 – Cattleya Esbjerg 3.404 3.404
S105 Sebastian Skagen 2.485 218 2.703
L920 Tina Jeanette Thyborøn 2.701 2.701

Kilde: Naturerhvervstyrelsen

Danmark: Størst på brisling

 

Fartøy Hjemmehavn Tonn Nordsjøen Tonn Østersjøen
S205 Ceton Skagen 15.453 2.985
S144 Themis Thyborøn 13.906 6.743
L303 Ariadne Thyborøn 11.126  
L415 Stormy Thyborøn 10.453  
L854 Helle Ronny Thyborøn 9.974  
L229 Lykke Hametner Thyborøn 9.458  
L273 Olga Ruby Thyborøn 9.129  
S456 Anne Mie Skagen 8.918  
E532 Rockall Esbjerg 8.698  
L673 Meilsø Thyborøn 8.572  

Kilde: Naturerhvervstyrelsen

Danmark: Størst på tobis

Fartøy Hjemmehavn Tonn
S264 Astrid Skagen 9.739
HG333 Isafold Hirtshals 9.732
S349 Gitte Henning Skagen 8.502
E349 Cattleya Esbjerg 7.131
HG265 Asbjørn Hirtshals 7.057
E532 Rockall Esbjerg 5.830
S205 Ceton Skagen 5.665
HG62 Beinur Hirtshals 4.736
L673 Meilsø Thyborøn 4.705
S144 Themis Fiskebäck 4.583

Kilde: Naturerhvervstyrelsen

Danmark: Størst på komule

Fartøy Hjemmehavn Tonn

Inter. farvann

Tonn Færøysk sone
HG264 Ruth Hirtshals 13.067 883
S349 Gitte Henning Skagen 12.435  
HG265 Asbjørn Hirtshals 12.348  
HG62 Beinur Hirtshals 6.249  
S264 Astrid Skagen 222  
HG333 Isafold Hirtshals 12 21
E532 Rockall Esbjerg 5  
S105 Sebastian Skagen 2  
S144 Themis Skagen 2  

Kilde: Naturerhvervstyrelsen

 

 

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.