DEL

Kystmagasinet 6.14: Norske forskere og fiskeutstyrsprodusenter utvikler ny teknologi som gjør fiskeriene både mer miljøvennlige, bærekraftige og lønnsomme.


( 27.10.2014 )

Forbrukere, butikkjeder, og et utall organisasjoner og pressgrupper vokter fiskerne. Gjennom programmer som CRISP skapes innovative løsninger som vil komme de fiskerier over hele verden til gode.

 

Supermarkeder ønsker at kundene skal få vite hvordan fisk er fisket. Fiske med trål skal ikke knuse bunnfauna. Bifangst skal skilles ut på en skånsom måte uten at fisken skades. Ved å kontrollere hvor mye fisk og hva slags fisk som kommer inn i trålen, skal bifangst unngås og kvaliteten sikres. Sonarteknologi skal fortelle hva slags fisk som er i nota, slik at denne ikke trenges før avgjørelse om å slippe fangsten eller beholde den tas.

Fangstteknologi 2 F. Jostein Saltskår, Havforskningsinstituttet

I første omgang vil norske fartøyer dra nytte av nyutviklet teknologi, – men etterhvert vil den være med på å gjøre fiskerier over hele verden mer effektive, miljøvennlige og bærekraftige. Foto Jostein Saltskår/Havforskningsinstituttet.

 

 

Identifiserer art

Kongsberg Maritime/Simrad har i samarbeid med Havforskningsinstituttet som en del av CRISP utviklet sonarer som identifiserer art, mengde og størrelse på fisk i en stim. At en størrelsen på en stim kan beregnes bedre enn før betyr mindre fare for at noten skal sprenges. At det også er mulig å få informasjon om art og størrelse vil forhindre at tid og drivstoff brukes på kast etter fisk som må slippes.

 

Det er også utviklet en sonar som fungerer mot siden slik at en kan få informasjon om hvor mye og hva slags fisk som er i noten. Dette utstyret er nå installert for utprøving om bord på fiskefartøyer.

Fangstteknologi 3 F. Terje Engø

Bunntråling medfører skader på bunnfauna. Men det er vanskelig å se for seg pelagisk tråling etter flatfisk. Men det er sannsynligvis mulig å utvikle bunngir som begrenser skadene. Foto Terje Engø

 

 

Som del av programmet er det også utviklet et integrert system bestående av undervannsvideokamera, trålsonar og ekkolodd som gir informasjon til fiskefartøyet om hvilke fiskearter som fanges, størrelse og hvordan trålen oppfører seg.

 

Mens de første sonarene hadde en hensikt, – å lokalisere fisk, brukes nye generasjoner av samme teknologi til å fastslå hva slags fisk, hvor mye og hvilken størrelse. Tråløye ble laget for å bidra til at trålen oppførte seg korrekt og fisket maksimalt. Samme teknologi kan i fremtiden også brukes til å redusere fangst.

Fangstteknologi 4 F. Terje Engø

MSC-sertifisert torsk produsert for ICA ved Norway Seafoods sitt anlegg i Svolvær. MSC har antakelig mer enn noen annen organisasjon eller gruppe påvirket den teknologiske utviklingen innen fiskeutstyr. Foto Terje Engø

 

Forskningsdrevet innovasjon

Centre for Research-based Innovation in Sustainable fish capture and Processing technology (CRISP) er et senter for forskningsdrevet innovasjon inn bærekraftig fangst, fangstkvalitet og fangstøkonomi. Senterets mål er å øke verdiskapingen i norsk sjømatsektor og redusere miljøbelastningen knyttet til fangst og produksjon fra ville fiskebestander ved hjelp av smartere teknologi.

 

Havforskningsinstituttet står for administreringen av CRISP med Nofima, Scantrol AS, Kongsberg Maritime AS/Simrad, Egersund Group AS, Nergård Havfiske AS, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Norges Sildesalgslag og Norges Råfisklag som partnere.

Fangstteknologi 5 F. Terje Engø

Thailand vil møte økende krav til sine fiskerier. Modernisering og strukturering av flåten kan gi et marked for norske fangstteknologi. Foto Terje Engø

 

 

CRISP har delt sin forskning i seks hoveddeler:

  • Utvikling av elektroniske instrumenter som kan identifisere fisk før den fiskes.
  • Overvåkning av oppførselen til fisk og utstyr under fiske.
  • Utvikling av metoder for å kunne slippe uønsket fangst uten at denne blir skadet.
  • Utvikling av trålutstyr med lav påvirkning (på bunn).
  • Tilpasning av fangst- og håndteringspraksis for å optimalisere fangstens kvalitet og verdi.
  • Analyser og dokumentasjon av økonomiske fordeler for fiskerinæringen ved å konvertere til mer bærekraftige fiskemetoder.

 

Økende kende press mot fiskeriene

Norske fiskerier er på lik linje med andre lands fiskerier under økende press fra interessegrupper med ulike agendaer. Noen, som Marine Stewardship Council og Friends of the Sea, ønsker å presse frem bærekraftige fiskerier. Greenpeace og WWF har fokusert på IUU-fiske, og i senere grad på fiske etter makrellstørje. Andre organisasjoner er opptatt av å stoppe bifangst av skilpadder, hai, delfiner og andre sjøpattedyr, mens noen er opptatt av dyrevelferd og de lidelser en fisk utsettes for når den fiskes.

 

Noen organisasjoner bygger sin aktivitet på forskning og fakta, mens andre er opptatt av det moralske aspektet rundt det å påføre fisk smerte og død. Noen mener i praksis at fisken ikke burde fiskes og at bønner og linser kan brødfø verdens befolkning. Interessegruppene spenner fra de radikale utopiske, til de som har en realistisk og fornuftig tilnærming til problemstillingene.

o1206053  12-06-2005/West Norfolk Ridge international waters Tasman Sea/Crewmen on New Zealand bottom trawler Waipori wrestle with a large piece of 'Paragorgia' coral hauled up from the deep sea.   © Greenpeace/Malcolm Pullman

Bunntrål kan gjøre skade på bunnfauna. Her har en tråler for korall om bord. Foto Greenpeace/Malcolm Pullman/Marine Photobank

 

 

MSC påvirker mest

Marine Stewardship Council er sannsynligvis den gruppen som har påvirket verdens fiskerier mest de siste årene. De har involvert hele verdikjeden fra fisker til kunde i et felles mål, – å skape bærekraftige fiskerier.

 

Selv om et fiskeri er bærekraftig ved at en fiskestamme ikke overfiskes, kan det likevel diskuteres om det er miljømessig bærekraftig.

 

Det er et økende fokus på CO2-utslipp, på skade fiskerier påfører bunnfauna og ikke minst på bifangst. Dette er problemer som ikke løses gjennom kvoter, men gjennom utvikling av teknologi og fangstmetoder som gjør fisket energieffektivt, mindre skadelig på bunnfauna og ikke minst er selektivt med hensyn til fiskeart og fiskens størrelse.

 

CRISP er fokusert mot alle disse problemstillingene. I tillegg til prosjektene som gjennomføres av CRISP, er det en rekke norske bedrifter som driver egen utvikling av fiskeriteknologi. For alle disse er nye krav som stilles til bærekraft og miljø en utfordring.

Fangstteknologi 7

Det er nå strenge restriksjoner på bruk av drivgarn, og mange land har forbudt disse på grunn av bifangst av sjøpattedyr. Her er en død sjøløve som har gått seg fast i et drivgarn. Foto Save Our Seas Ltd./ Tom Campbell/Marine Photobank.

 

Stort marked for fiskeriteknologi

Mens norske og mange andre lands fartøyer utnytter det som finnes av moderne teknologi, er det store fiskerinasjoner som Indonesia, Thailand, India og mange andre som i liten grad har tatt i bruk moderne fiskeriteknologi i samme grad for å gjøre fiskeriene mer bærekraftige og miljøvennlige. Men heller ikke disse er beskyttet mot press fra ulikegrupper. Når kundene i eksportmarkedene begynner å stille krav til at fisk fra disse landene skal tilfredsstille krav til bærekraft og miljø vil fiskeflåten i disse landene bli tvunget til å ta i bruk ny teknologi.

 

Mange lands myndigheter er forsiktige med å tvinge fiskeflåten til å bruke moderne teknologi for å gjøre fisket mer effektivt og selektivt. Resultatet kan bli færre fartøyer og færre arbeidsplasser. Men erfaringer fra for eksempel Marokko viser at større og bedre fartøyer med mer moderne fangstutstyr kan gi bedre kvalitet, og fisk kan skape arbeidsplasser når den leveres til landanlegg i Marokko istedenfor å bli fryst om bord i store utenlandske fabrikktrålere.

 

Globalt marked for fiskeriteknologi

I Thailand er antallet fiskefartøyer svært høyt i forhold til tilgjengelige fiskeressurser. Redskapene som brukes har til hensikt å fiske mest mulig, ikke være mest mulig selektive. Mangel på sonarer gjør at mange notbåter fisker på enhver stim som blir lokalisert.

 

For mange fiskefartøyer og for lave fangster per fartøy forhindrer investeringer i moderne teknologi, forringer kvalitet og er en medvirkende årsak til at fiskebåtrederne har blitt anklaget for slaveri. De har ofte ikke mulighet til å lønne egne borgere tilstrekkelig, og bruker i stedet burmesere og kambodsjanere uten lovlig opphold i landet som mannskap.

 

Thailand er som verdens tredje største sjømateksportør mål i verdi, avhengig av å eksportere til land hvor forbrukere og butikkjeder har fokus på miljø og bærekraft. Teknologi som utvikles i Norge i dag vil ha et marked etter som fiskeflåten i Thailand, India, Indonesia og mange andre land omstruktureres og fokus på bærekraft, miljø og kvalitet øker.

 

CRISP-programmet har hovedfokus på norske fiskerier. Men all teknologi som utvikles vil ha et globalt marked. Flere av deltakerne eksporterer sine produkter til fiskerier over hele verden.

Fangstteknologi 8 F. Terje Engø

Indiske fiskere om bord på en notbåt speider etter fisk. Mens norske fiskere nå kan se hva både størrelse på stimen, fiskeart og størrelse på en skjerm, arbeider indiske fiskere på samme måte som norske fiskere gjorde frem til midten av 1950 årene. Foto Terje Engø

 

 

Begrenser bruk av bunntrål

Bunngir på bunntrål og tråldører påvirker havbunnen. Skjellskraper gjør som navnet sier, skraper bunnsedimentene. En reke- og krepsetrål skremmer reker opp fra bunnen. Samtidig rives bunnfauna opp. Rekefiskere flest kan fortelle at rekefeltene er som en åker. Tråles det ikke gror bunnen til. Andre organismer fortrenger rekene. Med andre ord, de gror igjen som en åker som ikke pløyes.

 

I Norge er bruk av bunntrål blant annet forbudt i områder med dypvannskorallrev. I en rekke andre land er bruk av bunntrål svært begrenset. Økt fokus på skadevirkningene av bunntrål vil antakelig føre til at stadig flere land innfører begrensninger eller forbud. Det vil også komme krav til at bunntrål i de fiskerier den tillates, skal være mer skånsom mot bunnfaunaen.

 

Forbud i New Zealand

New Zealand har en økonomisk sone på hele 3,9 millioner kvadratkilometer. I 2007 ble det innført forbud mot bruk av bunntrål i 14 områder med et samlet areal på 1,1 kvadratkilometer.

 

Det har siden 2006 vært forbud mot bruk av bunntrål langs mesteparten av USAs vestkyst. Forbudet gjelder fra 2,6 sjømil og ut til 200 milsgrensen. Det er også store områder på andre kystområder hvor det er innført forbud mot bunntrål. Fisket i kystnære farvann innenfor tre mil er reguleres av den enkelte stat.

 

EU vedtok I 2004 et forbud mot bruk av trål området Darwin Mounds utenfor Skottland, og Portugal innførte i juni forbud mot bruk av bunntrål i ett område på to millioner kvadratkilometer, mens nabolandet Spania har innført forbud mot fiske med bunntrål flere steder i Middelhavet.

 

Redusert bunnkontakt

Ett av de viktige forskningsområdene for CRISP er utvikling av tråling med redusert bunnkontakt i torskefiskeriene. Norske trålfiskerier etter torskefisk er i hovedsak basert på bunntråling. Pelagisk tråling i Barentshavet ble forbudt i 1979 på grunn av store bifangster av undermålsfisk og høyt utkast.

 

Siden oppstart i 2011 har CRISP hatt som hovedfokus å utvikle og legge til rette for tråling etter torskefisk med mindre bunnpåvirkning enn i dag, uten at fangsteffektivitet og lønnsomhet svekkes.

 

En av måtene å redusere bunnpåvirkningen i Barentshavet på, er å gjenoppta pelagisk tråling. Dette mener forskerne er mulig da det er utviklet seleksjonsinnretninger som gjør at faren for å fange småfisk er mye lavere enn på 1970-tallet.

 

Blant annet har Egersund Group utviklet en trål som har gitt gode fangstresultater i seifisket og periodevis også av torsk og hyse. Store enkeltfangster med denne tråltypen har også gjort det påkrevd med tekniske løsninger som kan regulere fangstene i enkelte trålhal. CRISP har utviklet et system som i stor grad kan bestemme, før trålen skytes, hvor stor den enkelte trålfangst skal bli.

 

Samtidig med uttesting av trål, foretok forskningsfartøyet G. O. Sars i fjor en evaluering av egenskapene til en videreutvikling av Deep Vision teknologien. Denne gjør det mulig å ta stereobilder av fisk som passerer gjennom en trål slik at art kan og lengde kan identifiseres uten at fisken fanges. Et annet viktig mål med toktet var å finne ut om det var forskjeller i atferden til torsk og hyse inne i trålen, som kan nyttes til å skille disse under fisket.

 

Fiskemetodene endrer seg

Allerede på 1980-tallet måtte fiskeflåten som fisket tunfisk i internasjonale farvann legge om fra drivgarn til andre fiskemetoder.

 

Forbud mot bruk av drivgarn over 2,5 kilometer lange i internasjonalt farvann ble vedtatt av FN i 1989. Fortsatt fiskes det med drivgarn i enkelte fiskerier, og det er fortsatt et omfattende ulovlig fiske med drivgarn. Men fisk som fiskes med drivgarn blir ikke sertifisert som bærekraftig, og den vil være vanskeligere å omsette enn fisk som er fisket med lovlig utstyr.

 

Forsknings- og utviklingsarbeidet i regi av CRISP vil være med på å gjøre norske fiskerier mer miljøvennlige og bærekraftige, og derved gjøre norsk fisk mer attraktiv i markeder hvor kundene har fokus på miljø og bærekraft. Teknologi og utstyr vil også bli eksportert og derved styrke norske utstyrsprodusenter.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.