DEL

Kystmagasinet 5.13: Eduardo Grimaldo fra SINTEF Fiskeri og Havbruk AS og Jostein Saltskår fra Havforskningsinstituttet har vært i Peru for å teste ut en av prøvetakingsmetodene for not som er utviklet ved instituttet i Bergen. Målet er å hindre for mye innblanding av undermåls ”anchoveta” i fiskefangstene ved å foreta effektive prøver av kastet før noten snurpes sammen og trekkes inn til skutesiden for pumping.


( 23.08.2013 )

[raw]

Det var det peruanske fiskeriselskapet Tasa som hyret inn forskerne fra Bergen og Trondheim. Denne aktøren har 60 pelagiske ringnotbåter og fiskekvoter på til sammen 1,8 millioner tonn ”anchoveta”. De har også 17 sildeoljefabrikker langs kysten av Peru. Bakgrunnen for interessen for norske prøvetakingsmetoder er at det i Peru gis enorme bøter om det er for stor innblanding av undermålsfisk.

 

Tegning av hvordan systemet skal virke.

 

Store bøter og stengte felt
Myndighetene har hyppige kontroller, og det gis bøter på flere tusen dollar om fangsten inneholder for mye småfisk. Og flåten risikerer også at fiskefeltet blir stengt om det blir levert for mye småfisk fra flåten. Det er forbudt å slippe ut fangsten igjen om man har begynt å trenge nota. Dermed er det ingen vei tilbake når man har fått fangsten til skutesiden og først da oppdager at det er for mye innblanding av undermåls fisk.

 

Havforskningsinstituttet har tidligere, gjennom en rekke forsøk i norske farvann, utviklet flere lovende metoder for prøvetaking av fangsten før fisken trenges for mye sammen i nota og dødeligheten blir for stor ved slipping. Man har om lag samme problem i Norge som i Peru når det fiskes med not etter pelagiske arter som sild og makrell.

Linekasteren klar til utskyting av prøvetrål.

 

Kanon og minitrål
En av de mest lovende metodene det er gjort forsøk med i Norge, består av en omarbeidet linekaster som skyter ut en minitrål i nota før den er trengt sammen. Når trålen trekkes tilbake til fartøyet åpnes trålen ved hjelp av påmonterte kiter (vinger), og fungerer nærmest som en vanlig pelagisk trål. Det er også blytrål i bunnen for å øke synkehastigheten. Dermed er det mulig å kunne ta en representativ prøve fra fisken som er inne i kastet. De første forsøkene med dette utstyret ble foretatt under nvg-fisket sent på høsten 2012. Det ble fanget fisk i prøvetrålen og det viste seg at den var representativ for størrelsen og kvaliteten på fisken som ble pumpet om bord fra hovedfangsten.

 

Dette hadde fiskeriselskapet Tasa fra Peru fått med seg, og to sentrale forskere i dette prosjektet, Saltskår og Grimaldo, som opprinnelig kommer fra Lima, ble på kommersiell basis invitert over for å teste ut systemet under det enorme fisket etter ”anchoveta” som foregår utenfor kysten av landet. I fjor var landets totalkvote på denne arten 11 millioner tonn, så det er betydelige kvantum det er snakk om. For den pelagiske flåten utgjør denne arten hovedinntektskilden. Konsekvensene blir derfor store når rike fiskefelt blir stengt grunnen for mye undermåls fisk i fangstene, for ikke å snakke om de økonomiske konsekvensene av store og hyppige bøter.

Bilde fra fiskefeltene utenfor kysten av Peru.

 

Magert resultat
Under dagene med testing under kommersielt fiske utenfor Lima ble det foretatt til sammen fem ringnotkast etter ”anchoveta”. Det største kastet var på 250-260 tonn. I løpet av denne perioden ble det utført 22 tester med luftkanon og minitrål. Bare tre av disse ga fangst i minitrålposen, den største på rundt tre kilo. Flere problemer ble oppdaget underveis, det største at farten på halingen av minitrålen var lavere enn svømmehastigheten til ”anchovetaen”, og den slapp unna. Og fisket foregikk på dagtid, slik at det i tillegg var mulig for fisken å se redskapen. Disse problemene, sammen med en ikke altfor stor prøvetakingstrål, gjorde at forsøkene ikke ble særlig vellykkete.

 

Men det peruanske rederiet likte ideen, og har tro på konseptet. De vil nå satse på større prøvetrål, kraftigere linekaster som kan skyte minitrålen lenger (den som ble brukt skyter maks 40-50 meter) og diverse andre forbedringer. Tasa er imidlertid litt tilbakeholden med å involvere de to norske forskningsinstituttene til nye forsøk, mest sannsynlig på grunn av et svært høyt lønnsnivå her i landet sammenlignet med Peru.

Fra fiskefeltene utenfor kysten av Peru.

 

Jobber videre med prosjektet
For de norske forskerne var forsøkene i Peru svært interessante og lærerike, og de håper å bli invitert på lignende prosjekter i fremtiden. De er overbevist om at testene ville utartet seg annerledes og fangstene i minitrålen blitt større om fisket hadde pågått om natten. Sammenlignet med forsøkene som ble gjort i Norge, ble resultatet ganske annerledes, noe som trolig også har med at temperaturen i sjøen utenfor norskekysten er lavere og at fisken dermed svømmer saktere.

 

Jostein Saltskår og forskerteamet i Bergen jobber videre med dette prøvetakingssystemet. Det arbeides både med å optimalisere design og funksjon på trålen slik at den fungerer godt under alle forhold. Det vurderes også ulike løsninger for mekanisk tilbaketrekking av trålen til fartøyet etter utskyting. I en rapport fra Havforskningsinstituttet blir det slått fast at de pelagiske fiskeartene er gode svømmere. Det er derfor viktig at tauingen gjøres med relativt god fart, særlig i dagslys når fisken kan se og unnvike trålen.

Den pelagiske flåten i aktivitet på fiskefeltene utenfor kysten av Peru.

 

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.