DEL

Kystmagasinet 4.13: Fallende priser på pelagisk fisk gjør denne til rimelig mat i land hvor befolkningen har lav kjøpekraft.


( 25.06.2013 )

[raw]

Lave omkostninger til logistikk og lavt påslag i butikkjedene gjør at sild, makrell og lodde er mat for folk flest. Fra pelagisk fisk sendes fra Norge til den kjøpes av kunder i utviklingsland er det ofte ikke mer enn fire til seks kroner påslag på norsk eksportpris.

 

Norge eksporterte i fjor 1237 tonn lodde til 4,91 kroner per kilo til Thailand. I første kvartal i år ble det eksportert 685 tonn til 5,76 kroner per kilo. En av importørene er Siam Makro Public Company Limited i Bangkok. Siam Makro driver 48 cash & carry hypermarkeder. I år har de i hovedsak importert lodde med størrelse 56-60 stk per kilo fra Norway Pelagic.

Lodda fra denne forsendelsen ble solgt til kundene i thailandske Makro for 14,25 kroner. (inklusiv sju prosent salgsskatt i siste ledd)

 

Lodda som kommer i 20 kilos kartonger blir i butikkene pakket om til mindre pakker, med 500 – 1000 gram i hver. Lodda som FOB Norway har kostet 5,76 kroner, koster Siam Makro i underkant av åtte kroner per kilo levert ferdig fortollet til fryselager i Bangkok.

 

Den distribueres så frossen til butikkene som er spredt over hele Thailand. Prisen er den samme overalt i landet. I april var pris til kunde 72 baht (NOK 14,25). Fratrukket salgsavgift på siste ledd på sju prosent, fikk Siam Makro NOK 13,25 for lodda. Det betyr at fortjeneste til selskapet, den lokale butikken, samt utgifter til distribusjon og ompakking, samlet ikke kom på mer enn en norsk femmer.

 

Norsk lodde til 11,70 kroner

En annen kjede, Big C, som i 2010 kjøpte Carrefour sine thailandske hypermarkeder, har nå 96 hypermarkeder og 16 store supermarkeder i Thailand. Også der er norsk lodde tilgjengelig. I april kostet lodde i småforbrukerpakninger 59 baht (11,70 kroner per kilo). Det er neppe noe stor forskjell i prisen på lodde importert av Siam Makro og Big C. Det betyr at kostnad til logistikk, fortjeneste til butikker og ompakkingskostnad er et sted mellom 3,50 og 4,00 kroner. Dette illustrerer tydelig hvordan rimelig norsk pelagisk fisk kan nå ut til markedene som rimelig mat som folk flest har råd til.

Norway Pelagic har sikret seg den store kjeden Siam Makro som kunde.

 

På etikettene til den ompakkede lodden står det ikke capelin hos Siam Makro, eller det japanske navnet shishamo, som ofte har blitt brukt tidligere. Lodde har etter hvert begynt å bli et kjent produkt i alle større hypermarkeder, og den kalles nå phla kai – ”rognfisk”.  Hos Big C, som har også profilerer seg mot utlendinger bosatt i Thailand, navngis fisken som ”capelin fish” på engelsk under det thailandske navnet. Tidligere sto det shishamo, ikke capelin.

 

Lodde er fortsatt dyrere enn rimelig liten Stillehavsmakrell (Scomber japonicus) og indisk makrell (Restralliger spp.). Tilapia, som det spises mye av i Thailand, koster det samme per kilo levende/rund. Men fisken har mye bein, og selv om thailendere spiser bein, sprøstekte finner og kjøtt i fiskehodet, blir tilapia dyrere enn lodde. Pangasiusfilet, som i første rekke importeres fra Vietnam og selges som Phla dolly, koster det doble.

Denne lodda til salgs hos Big C i Thailand hadde en prislapp på 11,70 kroner. Inklusiv var importavgift, salgsskatt, distribusjon, ompakking og butikkens fortjeneste.

 

I motsetning til de fleste konkurrerende fiskeslag har lodden den fordelen at hele fisken med unntak av det lille hodet, spises. Og rogn er ettertraktet mat.

 

TAB 1: Eksport av lodde til utvalgte land, inklusiv Japan 2012

Land

Tonn

NOK/Kg

Ukraina

9.622

4,19

Vietnam

2.698

4,39

Thailand

1.237

4,91

Georgia

1.173

4.01

India

572

4.62

Moldova

655

4,02

Indonesia

194

4,53

Filppinene

26

4,87

Japan

7.432

4,49

Totalt inkl. andre

88.021

4,05

Kilde: Sjømatrådet

 

Som tabell 1 viser, er lodde, som eksporteres til flere utviklingsland, bedre betalt enn lodde som går til mer tradisjonelle markeder. Å sammenligne kan ha flere svakheter da pris på lodde kan variere kraftig etter størrelse, rogninnhold, samfengt eller ikke. Likevel er det bemerkelsesverdig at flere utviklingsland betaler mer for lodde enn det kvalitetskrevende japanske markedet. Siam Makro betalte antakelig rundt 40 øre mer for lodde enn japanske importører i fjor. Samtidig var lodda som ble eksportert til Thailand sannsynligvis mindre i størrelse.

Makrell er nå så lavt priset at den minste norske makrellen finner veien inn på nye afrikanske markeder, og til land som Kambodsja hvor den tar bakveien via Thailand.

 

Sild til Afrika

Mindre tilgjengelig sild gjør at eksportørene må prioritere etablerte og betalingsvillige kunder. Fra 2011 til 2012 falt norsk eksport av fryst sild fra 281.000 tonn til 205.500 tonn. Prisen økte fra 6,88 kroner til 7,44 kroner per kilo. Eksporten til det viktige EU-markedet og til Russland falt kraftig. Men blant landene som økte var Ukraina, som i fjor ble nesten like stort marked for fryst sild som Russland, det største norske markedet.

 

Egypt, som har opplevd voldsom politisk uro og økonomisk tilbakegang, hadde bare et fall fra 16.325 til 15.315 tonn. Nigeria, som ”shopper” rimelig liten pelagisk fisk der det er mulig å få den rimelig, så derimot en dramatisk nedgang, fra 44.719 tonn til bare 6.630 tonn. Kraftig tilbakegang var det også i andre utviklingsland som Hviterussland og Moldova. I 2011 ble det også eksportert mindre kvantum fryst til land som Elfenbeinskysten og Angola. Fallet i sildekvotene gjør at det kan gå år før norske eksportører trenger å lete etter nye markeder for å bli kvitt silda.

Lodde selges også ferdig stekt i Thailand og andre asiatiske land.

 

Makrell til litt over femmeren

Samtidig som eksporten av sild til Nigeria falt dramatisk i fjor, var det en like kraftig oppgang i importen av makrell. Den økte fra 3.090 tonn til hele 27.515 tonn, og Nigeria ble vårt femte største marked for fryst makrell. Både i 2011 og 2012 var prisen på makrell til Nigeria 8,60 kroner per kilo.

 

Stadig høyere makrellkvoter, og behov for avsetning på liten makrell, viser igjen i eksporttallene. Den blir mat for mennesker i den tredje verden. I fjor ble det eksportert 3.817 tonn til Thailand, mot 2.409 tonn året før. Georgia økte fra 901 tonn til 3.144 tonn, Egypt fra null til 3.415 tonn, Elfenbenkysten fra null til 2.378 tonn, Indonesia fra 699 til 1.546 tonn, Ghana fra 135 til 1.363 tonn, Burkina Faso fra null til 1.101 tonn og Benin fra null til 334 tonn.  Det er med andre ord svært tydelig at i perioder med høy kvoter og lave priser blir ulandene en slags buffer mot total kollaps i prisene.

 

Når makrell til Burkina Faso ble betalt med 5,91 kroner, Ghana 7,75 kroner og Elfenbenskysten med 6,74 kroner, er ikke det marked for stor makrell, men for den aller minste. Like fult er det næringsrik og god mat for mennesker. Norsk bærekraftig forvaltning av fiskestammer kommer med andre ord mennesker i utviklingsland til gode i form av rimelig fisk.

 

Så lenge pelagisk fisk er lavt priset, sørger lave kostnader i land i den tredje verden for at fisken forblir konkurransedyktig i pris. Mens en kilo makrell i en norsk butikk koster øker med 300 til 600 prosent i pris fra fartøy til butikk, øker pelagisk fisk som sendes til Afrika eller Asia bare med 50 til 80 prosent i pris fra den selges på første hånd i Norge til den når kundene.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.