DEL

Kystmagasinet 7.13: Danmark har flere ganger blitt trukket frem som flinkest i klassen når det gjelder å redusere fiskeflåten i størrelse og kapasitet. Likevel har antall fiskefartøyer blitt redusert atskillig raskere i Norge, både målt i prosent og i antall. Vi ser her nærmere på forskjellene i struktur og utvikling i norsk og dansk fiskeflåte.


( 31.10.2013 )

[raw]

I 10-årsperioden 2002 til 2011 ble antall norske fiskefartøyer redusert med 4391, mens den danske flåten ble redusert med 1029. Dsse tallene illustrerer mest at den norske fiskeflåten er overlegent stor sammenlignet med den danske. Men reduksjonen i antall norske fartøyer utgjør hele 41,26 prosent, mens reduksjonen i dansk flåte utgjør 29,26 prosent.

Mye av reduksjonen i antall fartøyer i Norge skyldes at båter har blitt tatt ut av fiskeri og kvoterettigheter er solgt til andre fartøy. I Danmark har fiskebåteierne mottatt statlig støtte for å ta fiskefartøyer ut av fiske, samtidig som de har hatt fritt omsettelige kvoter. Til tross for at de danske reglene har vært mer lønnsomme for fiskere som har ønsket å trekke fartøyer ut av fiske og selge sine kvoter, har norske struktureringsordninger sannsynligvis gitt et bedre resultat. Det bør legges til at norske fartøyer i utgangspunktet har et totalt langt bedre ressursgrunnlag enn danske fartøyer.

Isafold er langt fra det nyeste fiskefartøyet i dansk fiskeflåte. Men blant de åtte medlemmene i Danmarks Pelagiske Producentorganisation er Isafold det tredje største målt i loa.

 

Statstøtte til 1144 fartøyer

I perioden 1991 til 2011 mottok 1.144 danske fiskebåteiere statlig støtte i forbindelse med at de tok sine fartøyer ut av fiske. Antallet som har mottatt statlig støtte for å bli bli trukket ut av aktivt fiske har de siste årene sunket kraftig. I 2006 ble det fra støtteordningen betalt DKR 92,6 millioner til 34 fartøyer, mens det i 2009 ble betalt ut DKR 136,1 millioner til 34 fartøyer.

Hensikten med ordningen har vært å redusere fangstkapasiteten slik at den danske fiskeflåten blir bedre tilpasset ressursgrunnlaget.

Økende fiskeressurser

I hvilken grad norsk flåte er blitt bedre tilpasset ressursgrunnlaget enn dansk flåte, er en umulig oppgave å gi et entydig svar på. Norske fiskerier har i perioder hatt en svært stor bestand and NVG-sild, og har nå en enorm arktisk torskebestand kombinert med økende bestand av nordsjøsild og en sterk makrellstamme. Dansk flåte har ikke hatt noen tilsvarende vekst i sitt ressursgrunnlag. En annen faktor som gjør det vanskelig å sammenligne ressursgrunnlaget er svingningene i blant annet loddebestanden.

Norsk flåte har, til tross for omfattende strukturering, mer kvoter på færre større fartøyer, og en svært stor flåte av store fartøyer sammenlignet med Danmark. Foto Frode Fugleseth, MS Rogne.

Samtidig som antallet danske fiskefartøyer har blitt kraftig redusert, har det ikke vært noen markant oppgang i kvotene for viktige fiskeslag. Viktige fiskerier som tobis og torsk i Nordsjøen er langt fra like verdifulle som de har vært.

Det er likevel vanskelig å sammenligne. Men i 2001 leverte danske fiskere totalt 1.442.358 tonn. I 2011 var fangsten halvert til 716.235 tonn. Det er likevel en økning fra 2007, da det ble landet 653.339 tonn. I verdi har dansk fangst i tiårsperioden falt fra DKR 3.670.012 til DKR 3.168.917. Bunnen ble nådd i 2009 da totale fangstinntekter bare var DKR 2.210.654.

Det er i første rekke fartøyer med lengde under ti meter det har blitt færre av i Norge. Antallet fartøyer mellom ti og femten meter har i atskillig mindre grad blitt redusert.

Færre små, flere store fartøyer

Både norsk og dansk flåte har fått færre, men større og mer effektive fartøy. Antallet fartøy som anløper danske og norske havner er redusert, samtidig som fangstene som landes er større. Dette sees kanskje mest tydelig i Danmark hvor noen svært få, men topp moderne store fartøyer, fisker det aller meste av de pelagiske fangstene.

Dansk flåte hadde per 31.12 2011 bare 29 fartøyer over 40 meter. Ti av disse var hjemmehørende i Thyborøn, fem i Esbjerg, mens Hirtshals, Skagen og Hanstholm var hjemmehavn for fire fartøyer hver.

Tilsvarende hadde norsk flåte 162 fartøyer med lengde over 40 meter per 15.09.2013, med over halvpartene hjemmehørende i to fylker, med flest i Møre og Romsdal med 53 fartøyer og Hordaland nest flest med 45.

Statlige subsidier og omsetning av fiskekvoter har medvirket til at det har blitt færre og færre å se av de blå kutterne i danske havner.

Norske fiskerier krever mange store fartøyer

Den store forskjellen i antall store fartøyer skyldes både at Norge har store pelagiske fiskerier, og store hvitfiskfiskerier i havområder som krever store fartøyer. I både Norge og Danmark har det blitt en kraftig forskyvning av  fangstkapasitet fra mindre til større fartøyer. Eksisterende fiskeflåte i begge land har stor overkapasitet og vil kunne håndtere kraftig vekst i kvotene. I Norge, hvor det har vært en kraftig fornyelse av den pelagiske flåten i senere år, er det mange fartøyer som ikke er fulltrukturerte, det vil si at de ikke har maksimalt tillatt kvotegrunnlag. Denne grensen er satt av politiske årsaker og ikke med hensyn til fartøyenes reelle fangstkapasitet. I Danmark er det ikke de samme begrensningene på kvotegrunnlag for hvert fartøy, og det er opp til rederne å avgjøre når de har kjøpt opp nok kvoter til å utnytte fartøyets kapasitet maksimalt.

Den danske industriflåten har hatt mange magre år med lave tobiskvoter. 

 

Danske fartøyer, antall, total BT/BRT og total maskineefekt.

År

Antal fartøjer

BT/BRT

Maskineffekt i kW

2002

3,816

99,787

369,108

2003

3,569

96,347

347,676

2004

3,406

96,062

337,669

2005

3,265

91,463

326,534

2006

3,134

85,722

308,219

2007

2,957

76,469

278,081

2008

2,888

73,024

265,097

2009

2,830

68,192

248,156

2010

2,820

66,000

241,793

2011

2,787

64,501

234,171

Kilde: Dansk Fiskeristatistisk Årbog 2011. Data per 31.12.2011

 

 

 

 

 

Norske fiskefartøyer fordelt på lengde og år

 

År

Lengde

– 10

10-10,99

11-14,99

15-20,99

21-27,99

28 –

1997

10 283

1 212

988

566

204

382

2002

7 353

1 346

901

463

261

317

2007

4 053

1 401

825

290

237

232

2012

3 419

1 483

729

178

147

258

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilde Fiskeridirektoratet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.