DEL

Kystmagasinet 3.14: Mellom 60 og 70 prosent av all fisk som landes i nordiske fiskerier er sertifisert eller er under evaluering for sertifisering.


( 10.06.2014 )

Samarbeidet om forvaltning av fiskeriressursene mellom Norge og Russland har sannsynligvis gjort fisket i Nordøst-Atlanteren til de mest bærekraftige i noe større havområde. Selv gamle «fiske-pirater» driver, som følge av økt kontroll, nå bærekraftig fiske.

 

Det blir fort feil å måle bærekraft i prosenter, da kvotene i ulike fiskerier varierer fra år til år. I den grad sertifisering også medfører mer konservative kvoter, betyr det i praksis at det sertifiserte fisket derved står for en mindre andel av den totale fangsten. Men «prosentene» gir likevel en tydelig indikasjon på at fisket som foregår i Nordøst-Atlanteren stort sett er bærekraftig.

 

Rekordstor, ikke sertifisert makrellfangst

For øyeblikket er makrellkvoten i Nordøst-Atlanteren rekordstor. Deler av dette fisket er sertifisert av MSC, mens andre deler, som det færøyske makrellfisket, ikke tilfredsstilte kravene til MSC da de søkte om sertifisering. Samtidig øker kolmulebestanden, mens den tidligere så rike NVG-bestandene har falt kraftig de siste årene. Resultatet er at andelen bærekraftsertifisert fisk faller, mens fangstene av fisk uten sertifisering eller suspendert sertifisering øker.

 

At fangstene av makrell og kolmule øker er svært positivt. Hadde Island vært villig til å inngå en makrellavtale med Norge og EU ville det vært et svært lite kvantum ikke sertifisert fangst tilbake.

 

Flere fiskerier vil bli sertifisert

Alle de store sildefiskeriene og en rekke mindre sildefiskerier er sertifisert. Det samme gjelder for arktisk torsk, hyse og sei. Samtidig er en rekke fiskerier under evaluering av Veritas og andre sertifiseringsselskaper for mulig sertifisering i nær fremtid. Blant disse dansk lysingfiske i Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat, grønlandsk trålfiske etter torsk, hyse og sei, islandsk garnfiske etter rognkjeks, rekefiske i Skagerrak og Kattegat, og brislingfiske i Østersjøen, Skagerak og Kattegat.

 

De fleste fiskerier som nå søker om sertifisering er relativt små, sammenlignet med de store hvifiskfiskeriene i Barentshavet og de sertifiserte pelagiske fiskeriene. En del slike fiskerier er allerede MSC-sertifisert. Deriblant flere danske blåskjell og hjerteskjellfiskerier, samt det danske fisket etter tunge. Sistnevnte fiskeri utgjør bare rundt 400 tonn i året.

 

Russisk-norsk forvaltning åpnet opp

Den russiske-norske suksessen i forvaltningen av hvitfiskbestandene i Barentshavet har også synergieffekter for andre. Når færøysk og spansk fiske i Barentshavet er MSC-sertifisert, skyldes det at norsk-russisk forvaltning av bestandene har åpnet opp muligheten gjennom forvaltning og kontroll, vel så mye som hvordan færøyske og spanske fartøyer utøver sitt fiske i Barentshavet.

 

MSC-sertifisert spansk «fiske-pirat»

Den spanske fiskerorganisasjonen Asociación Nacional de Armadores de Buques de Pesca de Bacalao i Vigo fikk i slutten av november i fjor MSC-sertifisering for de arktiske torskefiskeriene som fartøyene Arosa Nueve, Nuevo Virgin de Lodairo og Nuevo Virgen de la Barca utøver i Barentshavet. Mye kan synes å ha endret seg siden 2006 da Arosa Nueve sammen med søsterfartøyene Arosa Quince og Arosa Doce ble oppbragt og bøtelagt for underrapportering av 600 tonn torsk fisket i norsk sone.

 

I 2007 omtalte NRK de tre spanske fartøyene da de igjen var i Barentshavet for å fiske sin kvote, som pirat-fiskere. Seks år senere er fisket Arosa Nueve utøver sertifisert som bærekraftig. At fisket fartøyene fra Vigo utøver i Barentshavet er sertifisert, kan tyde på at sertifiseringsordninger som den MSC representerer kan være med å motvirke ulovlig fiske. MSC-sertifisering stiller krav til at all fisk som leveres skal kunne spores.

 

Peker på effekt av god forvaltning

I evalueringsrapporten selskapet Food Certifications International Ltd laget i 2013 i forbindelse med sertifiseringen av det spanske fartøyet, påpekes det spesielt at det har vært forbedringer i samarbeidet mellom Norge og Russland når det gjelder håndheving av regler, samt initiativer som NEAFC havnestatskontroll, EUs lover vedørende IUU-fiske, samt et Memorandum of Understanding mellom Norge og Spania med hensyn til håndheving av regler og inspeksjon av fartøyer som fisker i Barentshavet.

 

Fra stygg ulv til MSC-sertifisering

Rederiet Ocean Trawlers, som tidligere holdt til i Drøbak men som nå er registrert i Hong Kong, ble i 2004 i NRK-programmet Brennpunkt beskyldt for både ulovlig fiske og korrupsjon. I Fiskeridirektoratet ble det også utarbeidet en rapport som stilte spørsmål ved selskapets virksomhet. Denne rapporten ble i praksis trukket tilbake, da direktoratet ikke forsto hvordan det russiske kvotesystemet virket. I Russland er kvotene gitt til selskaper, ikke båter. En båt kan derfor fiske kvoter for flere selskaper. NRK trakk tilbake beskyldningene og inngikk et forlik med Ocean Trawlers Ltd.

 

Ocean Trawlers Ltd ble MSC-sertifisert i oktober 2010, bare få måneder etter at norsk torskefiske i Barentshavet ble sertifisert. I evalueringsrapporten i forbindelse med sertifiseringen oppgis fartøyenes fangst i 2009 til 65.535 tonn torsk og 23.837 tonn hyse. Svært mye av denne fisken blir foredlet og ender opp i supermarkeder over hele verden. For Ocean Trawlers er det kanskje ikke så mye å hente i prisgevinst på å være sertifisert, men desto mer i form av lettere aksept for produktene i ulike land og markedssegmenter. Selskapet er derfor et godt eksempel på synergien mellom en god forvaltning og bærekraftsertifisering.

 

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.