DEL

– En slik økning vil gi økning i drivstoffavgiftene for fiskeflåten på ca 225 millioner kroner. Vi risikerer at flåten må bunkre i utlandet og dermed øker risikoen for at også råstoff landes i utenlandske havner, sier generalsekretær i Norges Fiskarlag Otto Gregussen og administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark.


( 23.11.2016 )

Norges Fiskarlag og Sjømat Norge sender et felles innspill til forhandlingene om Stadsbudsjettet 2017. Bakgrunnen er at det gjennom media er kommet signal om at en ønsker å innføre en ny flat C02-avgift.

Felles brev til regjeringen:

Sjømat Norge og Norges Fiskarlag representerer næringsaktører som produserer svært klimavennlig mat. Målt mot kjøttproduksjon ville det være et svært viktig bidrag i arbeidet for å redusere klimaavtrykk hvis vi får til en vridning fra kjøtt i retning av sjømat. Vi representerer også næringer som påvirkes av endringer i klimaet. Vi er derfor tilhengere av tiltak for å redusere de globale utslippene av klimagasser som CO2.

Vi har merket oss at det via media nå skrives at det vurderes innført en flat CO2-avgift. For sjømatnæringen vil en flat CO2-avgift først og fremst ramme fiskeflåten og medføre en svært stor avgiftsøkning. I dag har fiskeflåten en avgift på 0,28 kr pr liter. SINTEF har anslått det årlige forbruket av drivstoff fra fiskeflåten til 270 millioner liter. En flat avgift på 428,- pr tonn som anslått i VG onsdag vil medføre at en økning i drivstoffkostnadene for fiskeflåten på ca. 225 millioner kroner.

Det vil ikke være mulig å innføre kompenserende tiltak som motvirker det sterke incentivet til landing og bunkring i utlandet som følger av en økt avgift. En eventuell kompensasjons gjennom økt fiskarfradrag vil ikke ha noen som helst innvirkning på fartøyenes vurdering av hvorvidt fisk skal landes i utlandet eller ikke. Den umiddelbare konsekvensen av en stor økning i CO2-avgiften vil være at store deler av den havgående flåten og kystbåter som driver sitt fiske i Nordsjøen og Skagerrak, vil bunkre drivstoff i utlandet. Disse fartøyene operer i farvann hvor avstanden fra fiskefeltene til havner i Norge, Danmark, UK, Island og andre utenlandske havner kan være omtrent like lang.

En ensidig norsk økning av avgiften vil derfor medføre at denne flåten vil bunkre i utlandet. Hvis flåten først bunkrer i utenlandsk havn, så vil også landingene av fisk skje til utenlandske havner. For den norske fiskeindustrien vil dette kunne medføre et svært stort bortfall av råstoff og dermed bidra til å redusere industriell virksomhet knyttet til de norske fiskeriene. Dette vil skje uten at det har noen betydning for utslippene av CO2, men primært påvirker hvor landingene foretas.

Grunnet den internasjonale konkurransen om fiskeråstoff vil det særlig være kystflåtens fiske etter torskefisk i Nord-Norge som vil bli rammet av en slik økning. Dette ettersom det her ikke er mulig å lande råstoff direkte til utenlandsk havn.

Norges Fiskarlag og Sjømat Norge ber derfor om at det ikke innføres økt avgift på fiskeflåten uten at dette først er forankret i internasjonale avtaler som hindrer at økningen ensidig rammer norske fiskere og norsk fiskeindustri. Slik det aktuelle forslaget er referert vil det være svært konkurransevridende, og i svært begrenset grad ha noen som helst effekt på utslippene av klimagasser.

Vi er også bekymret for at en ensidig norsk økning vil medføre en vridning av konsumet bort fra sjømat i retning av andre produkter. Norsk sjømatnæring eksporterer sjømat som er i konkurranse med annen matproduksjon blant annet kjøttproduksjon internasjonalt. En ensidig økning som medfører økte priser på norskprodusert sjømat kan slik gi seg utslag i økt internasjonalt konsum av rødt kjøtt og andre proteiner som har langt høyere klimamessig påvirkning. Også i Norge vil vi kunne få en slik vridning all den tid landbruket mottar betydelig med overføringer.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.