DEL

Fiskeridirektoratets rømmingsstatistikk for 2015 viser en nedgang i rømminger fra norske havbruksanlegg.


( 29.01.2016 )

– Det er også svært gledelig at man klarte å gjenfange 90 prosent av fisken etter den største rømmingen i fjor vinter, sier Tarald Sivertsen som leder Sjømat Norges Rømmingsutvalg.

I 2015 ble det registrert 160.000 rømte laks mot 287.000 året før, og det var i forbindelse med orkanen på Vestlandet i januar at de alvorligste hendelsene oppsto. Rømmingstallene for ørret viser 84.000 rømte fisk, mot 1.000 året før.

Effektiv gjenfangst

I forbindelse med en rømming av 69.000 regnbueørret da orkanen “Nina” traff Hordalandskysten, ble det satt ny rekord i gjenfangst. Hele 90 prosent av all fisken ble fanget inn igjen. Kontant innsats fra det rammede selskapet, fra innleide fiskere og frivillige bidro til at skadepotensialet dermed ble redusert.

– Utviklingen viser at næringen er på rett vei, og at det forebyggende arbeidet som gjøres på den enkelte lokalitet nytter. Det er viktig at vi tar lærdom av situasjoner der det går galt, men også bygger videre på det som fungerer bra. Bare slik kan vi forbedre teknologi og rutiner for å få ned rømmingstallene enda mer, sier Sivertsen.

– Næringen holder fast på sin nullvisjon og arbeidet for bedre rømmingssikring fortsetter derfor med uforminsket kraft, legger han til.

Systematisk arbeid

Rømmingsutvalget har siden vinterorkanen i fjor arbeidet målrettet og i samarbeid med myndighetene for å finne årsakene til rømmingene, og for å iverksette gode forebyggende tiltak, ikke minst i forhold til fortøyning. Som en del av det forebyggende arbeidet utarbeider også Sjømat Norge flere veiledere og holder jevnlige kurs i rømmingssikring. I 2015 ble det gjennomført seks kurs med 400 deltakere fra Sortland i nord til Stavanger i sør, og nye kurs er planlagt i Tromsø og Alta i mars.

I forbindelse med rømmingsstatistikken melder Fiskeridirektoratet samtidig om en del rømt fisk man ikke finner kilden til. Dette er svært beklagelig, og Tarald Sivertsen slutter seg til fiskeridirektørens oppfordring til selskapene om å rapportere alle rømminger, også de små.

– Det er viktig at alle hendelser og også mistanker om rømming meldes inn, slik at alle kan lære både av faktiske rømminger og nestenrømminger. Dette gir økt mulighet for å avdekke svakheter eller systematiske feil, og dermed til å hindre nye rømmingstilfeller, understreker Sivertsen.

Lavere innslag av rømt laks

Laksenæringen er også opptatt av å rydde opp i elvene gjennom uttak av rømt fisk, der overåkning viser at det er behov for det. Havbruksnæringens miljøfond har siden 2011 bidratt med prosjektmidler til 80 elver. Det gjennomsnittlige innslaget av rømt fisk har gått ned. Overvåkningstall fra 2015 viser at de aller fleste (69 prosent) av de undersøkte elvene hadde så lavt innslag av rømt fisk at det ifølge lakseforskernes vurderinger utgjør lav eller ingen risiko for genetisk påvirkning på villaksen.

Fra 2015 er fondet erstattet av en lovpålagt ordning. Lakse- og ørretnæringen går inn med 13 millioner kroner årlig i fondet som skal forvaltes av Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO).

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.