DEL

Havbruksnæringens miljøfond har siden 2011 bevilget 28 millioner kroner til overvåkning av lakseelver, utfisking av rømt laks og andre prosjekter.


( 22.06.2015 )

Over 80 elver har fått prosjektstøtte. Det gjennomsnittlige innslaget av oppdrettslaks i elvene har gått ned. De aller fleste (69 prosent) av de undersøkte elvene har så lavt innslag av rømt fisk at det ifølge lakseforskernes vurderinger utgjør lav eller ingen risiko for genetisk påvirkning på villaksen. Det viser de siste rapportene fra Havbruksnæringens miljøfond.

 

Miljøfondet ble etablert i 2011 etter initiativ fra Sjømat Norge (tidligere FHL) og er administrert av Sjømat Norge. Fondet har bestått av innsamlede midler fra lakseselskapene. Pengene er blant annet gått til forskning på ulike sporingsløsninger, adferdsstudier i sjø og elv, og prosjekt for å skille villaks fra oppdrett på elevekanten.

 

– Fondet har hatt hovedfokus på kartlegging, overvåkning og uttak av oppdrettslaks i elver over hele landet. Over 80 ulike elver er undersøkt ved hjelp av ulike metoder i både sportsfiske, høstfiske og i gytefisktellinger, sier oppdretter Elin Tveit Sveen som også er fremste tillitsvalgte for lakseselskapene i Sjømat Norge.

 

Resultatene har vist en nedadgående trend for innslag av oppdrettslaks i elvene. Det er positivt, og det sammenfaller godt med tilsvarende undersøkelser utført av forskningsmiljøer på oppdrag fra myndighetene.

 

– Høye innslag i noen elver
I løpet av 2014 ble det undersøkt 22.937 fisk i 67 ulike elveundersøkelser. Innslag av oppdrettsfisk er dokumentert både ved gytefisktellinger, felle, ruse, sportsfiske og høstfiske over hele landet. Snittet på landsbasis og i regionene viser en økning fra de foregående årene, men er fortsatt lavere enn i 2011.

 

– Det er spesielt noen få elver som viser høye innslag i undersøkelsene. Men de aller fleste elvene har lave innslag, noe medianverdien gjenspeiler, understreker Tveit Sveen.

 

Tallene
Snitt på landsbasis og i regionene er regnet ut både som vektet og uvektet snitt i tillegg til medianverdi. Resultatene stemmer godt med NINA-rapport 1104 (“Tumas rapporten”) som viser et uveid snitt på 4,5% ved gytefisktellinger i 36 vassdrag og 2,3% innslag ved fangstfeller i 13 vassdrag. Veid snitt i de samme undersøkelsene oppgis i rapporten å være hhv 2,9% og 1,1%.

 

Totalt 46 (69%) av elveundersøkelsene har mindre enn 4% innslag av rømt laks. Lakseforskerne mener innslag på under 4% medfører lav eller ingen risiko for genetisk påvirkning på ville bestander. For 11 (16%) av elvene er det mellom 4-10% innslag, og 10 (15%) av elvene har mer enn 10% innslag av oppdrettslaks.

 

Standardiserte metoder
Noen undersøkelsesmetoder er for unøyaktige, og det er grunn til å tro at flere av dem viser for høye innslag av rømt laks. Årsakene kan være mange og sammensatte. Usikre målemetoder er påpekt i flere forskningsrapporter, deriblant NINA-rapport 1104. Antall fisk undersøkt, bitevillighet og gode bestandsestimat på villaksbestanden i den enkelte elv er bare noen av parameterne som har stor innvirkning på resultatene. Det er utfordrende å sammenligne resultat fra år til år og innen samme elv så lenge det ikke er utviklet standardiserte metodikker som blir brukt fra det ene året til det andre.

 

Nullvisjonen står fast
Havbruksnæringen har en klar nullvisjon for rømming av fisk. Hendelser kan skje, men det er uansett et mål at innslagene av rømt fisk i elv er så lave at de ikke utgjør en potensiell genetisk trussel for villaksen. Metodikken som er brukt for 2014-undersøkelsene er i hovedsak gytefisktellinger (73% av elvene), som det finnes en standardisert metodikk for. Flertallet av de resterende undersøkelsene er fangst i felle og ruse, og resultat fra sportsfiske og høstfiske.

 

Støtter ny statlig organisering av miljøfondet
Havbruksnæringens miljøfond blir nå avviklet siden myndighetene oppretter en ny obligatorisk ordning bygd på erfaringene som næringen har gjort.

 

– Sjømat Norge er glad for å ha bidratt til nyordningen for utfiskingstiltak som nå trår i kraft. Det er viktig og riktig at denne baserer seg på et overvåkningsprogram med standardisert metodikk, understreker Tveit Sveen.

 

Erfaringene fra fire års drift av Havbruksnæringens miljøfond viser at det er krevende å sammenlikne og sammenstille resultater på innslag av rømt oppdrettslaks i elver når det ikke foreligger en standardisert metodikk. Det kan gjøre resultatene usikre og tilfeldige. Det nye overvåkingsprogrammet kan bidra til å øke kvaliteten på dataene og sikkerheten på resultatene. Kravet må være at de er sammenlignbare fra år til år i de elver som skal overvåkes og at status i de enkelte elver som er overvåket kan sammenliknes direkte.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.