DEL

Kystmagasinet 6.15: Både oppturer, nedturer og utfordringer i sjømatnæringen ble presentert under den 18. utgaven av Midt-Norsk fiskerikonferanse.


( 02.11.2015 )

Fastsettelser av norske fiskeressurser, betingelser og rammer for fiskerinæringen, fish and chips og britisk sjømatmarked var tema under Midt-norsk fiskerikonferanse i den nordmørske hovedstaden. Hva passet da ikke bedre etter noen engasjerende innlegg og musikalske innslag enn britenes nasjonalrett til lunsj?

Betaler ekstra

Norge har lange tradisjoner med eksport av sjømat til de britiske øyene, og Horeca-segmentet har vært av de viktigste markedene. Sammen med Norges Sjømatråd har norske aktører sett viktigheten med å være synlig i verdens største marked for torsk. Blant annet etablerte sjømatrådet kontor i London høsten 2013, og har vært hovedsponsor for en av de mest prestisjetunge prisene under British Fish and Chips-awards, Best Independent Takeaway Fish and Chips shop, de siste fire årene. Britiske Rachel Tweedale (25) var invitert til konferansen, sammen med fiskeriutsending Jack Robert Møller, for å snakke om blant annet fish and chips-industrien. Hun holdt et entusiastisk innlegg om britenes nasjonalrett og hvorfor norsk fisk har så sterk posisjon i det britiske markedet.

-Vi ønsker å bruke den beste kvaliteten, derfor bruker vi kun norsk fisk. Og kundene ønsker norsk torskefilet fordi den er smakfull og har en fantastisk kvalitet, forteller Tweedale. Hun innrømmer at prisen er noe høyere, men både hun og kundene vet at de betaler litt ekstra for bedre kvalitet.

Fish and Chips ved Midt-norsk fiskerikonferanse

CEO i Ramoen AS, Per Magne Eggesbø (tv), salgssjef hos Ramoen AS, Katrine Florvaag, Rachel Tweedale og fiskeriutsending hos Norges Sjømatråd, Jack Robert Møller, fikk satt fokus på sjøfrosset fisk til det britiske marked. Fish and chips til lunsj var ikke å fornekte. Foto: Roald Sevaldsen/Tidens Krav

Stort potensialet

Hun var i Kristiansund, som et ledd i markedsføringen av norsk sjøfrosset fisk (frozen at sea) som Norges Sjømatråd og fem utvalgte frysetrålere kjører i England i år. Tweedale, som driver familiebedriften The Sleaford Elite Ltd i Lincolnshire, ble tidligere i år kåret til Young frier of the Year under den britiske Fish and Chips-award. Utmerkelsen er en stor prestisje og anerkjennelse i en bransje som årlig omsetter for rundt £ 1,2 milliarder.

Hun forteller at fordelen med å kjøpe sjøfrosset filet er at kvaliteten er like bra som fersk fisk, men at de kan kjøpe så mye de har kapasitet til. Dessuten synes hun det er viktig å kunne formidle ovenfor kundene at norske trålere driver et bærekraftig fiske.

-Det gjør at jeg har god samvittighet ovenfor mine kunder, sa hun under konferansen. 95 prosent av torsken som konsumeres i Storbritannia er importert, og 30 prosent spises som fish and chips. I følge Tweedale er det fremdeles et stort potensial i markedet.

Vidar Olsen og Ivar Wulf

Norges Gruppen og Hallvar Lerøy AS inngikk i fjor partnerskap og etablerte Sjømathuset Norge. Prosjektet ble presenterte av Vidar Olsen, kategorisjef i Norges Gruppen, og Ivar Wulf, direktør forretningsutvikling hos Hallvar Lerøy AS.

Delte sine erfaringer

Både Ramoen AS og Ervik Havfiske Gruppen har flere tiårs fartstid med å levere sjøfrosset fileter til det britiske markedet. Det var derfor naturlig at både CEO i Ramoen AS, Per Magne Eggesbø, og CEO i Ervik Havfiske Gruppen, Olav Steimler, delte selskapenes erfaringer og utfordringer i verdens største torskemarked, sett fra havfiskeflåtens side. Ervik Havfiske eier og drifter den 60 meter store fabrikkautolineren Frøyanes, som blant annet produserer sjøfrosset filet, HG-fisk, singelfrosset og filet i kartong. De har også mulighet til hermetikkproduksjon om bord. Steimler la vekt på at det i dag ikke lenger er skipperen som tar avgjørelsen om hva som skal produseres, men at dette styres av etterspørsel, salg og kontrakter. Han tror likevel foredling om bord på fartøyene er fremtidsrettet.

-Vi er optimistiske, tenker langsiktig og vet hva som skal til for å tjene penger i lineflåten, forsikret han tilhørerne.

Positive signaler fikk de også fra Eggesbø i Ramoen AS, som eier fabrikktråleren Ramoen. Også de produserer sjøfrosset filet-produkter, som går rett ut i markedet. Eggesbø kunne avsløre at de neste år står klar med en ny fabrikktråler på 75 meter. Tråleren blir et moderne og miljøvennlig fartøy, der 100 prosent av fisken vil bli utnyttet. I tillegg til sjøfrosne produkter, vil de produsere fiskeolje og alle typer fiskemat om bord.

Ny fabrikktråler

Ramoen AS står neste år klar med ny fabrikktråler. Det kunne CEO Per Magne Eggesbø avsløre.

Pelagisk nedtur

Mens hvitfisknæringen hadde et av tidenes beste eksportår i fjor ble situasjonen for den pelagiske industrien kritisk etter at Russland stengte grensene 7. august i fjor. Det kunne daglig leder i Brødrene Sperre AS og styreleder i Sjømat Norge, Inger Marie Sperre, fortelle tilhørerne under konferansen.

-Vårt største sildemarked, Russland, ble borte over natta, og vi måtte finne nye markeder å forholde oss til.

Å erstatte det russiske markedet, som importerte 120.000 tonn sild årlig i 2012 og 2013, har ikke vært enkelt for den pelagiske industrien. Foruten Russland har de øvrige markedene, som Kina, Ukraina, Japan og Tyskland, vært vanskelige og ustabile markeder å bygge relasjoner i. At pelagisk fisk er billige og høykvalitets produkter, som produseres på en effektiv måte, har heller ikke vært et pluss for industrien, da dette gir dårlig omsetning.

Et av markedene som Sperre pekte på var Ukraina. Landet har blitt et avlastningsmarked for norsk sild, til tross for at eksportvolum har vært det samme i 2014 som året før. Dessuten preges landet av store logistikkmessige utfordringer, samt en manglende betalingsevne blant de ukrainske importørene. Sperre kunne fortelle at de har måtte leve på lykke og fromme for å få betaling fra Ukrainske importører, og har måttet avskrevet et tap på 100 millioner kroner. Heldigvis, ifølge Sperre, berget kvotenedgangen i 2014 den pelagiske industrien, men det verste for industrieierne er likevel stillestans i landindustrien. Hun var likevel klar i sin melding på slutten av sitt innlegg:

-Norsk sjømatprodukter trenger og fortjener bedre markedstilgang. Derfor må vi kvitte oss med handelshindringene og reguleringer for å bli mest mulig konkurransedyktig. Minst mulig reguleringer og mest mulig må næringen tilpasse seg markedene. Det blir helt feil at myndighetene griper inn i enkelte deler av næringen for å gi de fortrinn.

Rachel Tweedale

Rachel Tweedale ble kåret til Young frier of the year under British Fish and Chips-award, og holdt et engasjerende innlegg om sjøfrosset filet under fiskerikonferansen.

Spisset preg

Konferansen som er en årlig samling i regi av Norges Råfisklag og Kristiansund kommune har vært arrangert de siste 18 årene. De siste årene har Møreforskning Marin i Ålesund vært medarrangør, og konferansen har dessuten et tett samarbeid med Møre og Romsdal Fylkeskommune, Sparebank 1 Nordvest og Bud & Hustad Forsikring. Årets konferanse samlet derfor om lag 70 deltakere fra fiskerinæringen i regionen.

-Nedslagsfeltet for konferansen har vært aktører fra fiskeri- og havbruksnæringen i området fra Måløy i sør til Fosen i nord. De siste to årene har konferansen fått et mer spisset preg, hovedsakelig rettet mot fiskerisektoren. Det kunne rådgiver hos Norges Råfisklag, Julian Vangen, opplyse. Annet hvert år arrangeres konferansen i samarbeid med kåringen av Årets Beste Klippfisk. Da er det naturligvis stor fokus på bransjen og råstofftyper i selve konferansen også.

I tillegg til de som er nevnt holdt også følgende innlegg under konferansen; Torstein Solem, daglig leder Pelagisk Forening, Stine Hammer, leder for institutter og marin forskning i Nærings- og fiskeridepartementet, Geir Huse, forskningsdirektør i Havforskningsinstituttet, Trygve Myrvang, direktør Norges Råfisklag, Bjørn-Steinar Sæther, seniorforsker hos Nofima og Wenche Larssen, forsker ved Møreforskning Marin.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.