DEL

Kloke hoder i fiskerinæringen ser etter muligheter til å skape nye arbeidsplasser. Det hjelper lite når ideene knuses av byråkratisk tullskap. For når lover og regler er på plass, og gjerne satt på merkelappen EU-direktiv, stopper utviklingen. Da står alt stille.


( 01.07.2014 )

Bedriften Ishavsbruket AS har søkt om tillatelse til å ta imot levende snøkrabbe fra russiske fartøyer. Levende snøkrabbe er et ettertraktet produkt, og daglig leder Sergei Ankipov har ønske om å ta imot krabbe i både Båtsfjord og Kjøllefjord.

 

Hvilke tenkelige årsaker kan det finnes til at levende krabbe ikke kan leveres i verken Båtsfjord eller Kjøllefjord. Russiske frysetrålere har tradisjonelt levert torsk og annen fisk i Norge. Det kan jo tenkes at russisk snøkrabbe er infisert med farlige sykdommer. Men krabben fanges fra samme bestand og fra samme NEAFC-regulerte område som norske og EU-fartøyer fisker i. Disse kan lande levende snøkrabbe i Norge.

 

11. februar så Sergei at det gikk mot slutten av vinterens krabbesesong. Mattilsynets paragraftolkere hadde ingen løsning å tilby. Han sendte derfor et brev til fiskeriminister Elisabeth Aspaker for å få hjelp til å endre på galskapen. Når dette skrives i slutten av april, har Aspaker fortsatt ikke svart. Aspaker har sagt mye bra om det å styrke verdiskaping i norsk fiskerinæring. Men når det kommer til konkrete handlinger som å svare på en henvendelse er det ikke like mye entusiasme å spore.

 

Nå er ikke tullskapen noe som Aspaker skal beskyldes for å ha fått på plass. I sitt avslag på dispensasjon fra reglene forklarer Mattilsynet det hele enkelt og greit:

 

Ved innførsel av levende dyr kommer bestemmelsene i FOR 1998-12-31 nr. 1484, Forskrift om tilsyn og kontroll ved import og eksport av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved import av levende dyr fra tredjestater, til anvendelse.

 

Kapittel lV. Grensekontroll ved innførsel fra tredjeland § 14:

«Alle forsendelser fra tredjestater skal underkastes kontroll av en offentlig veterinær på en veterinær grensekontrollstasjon i henhold til liste utarbeidet av Mattitsynet over norske grensekontrollstasjoner og kontrollsentre for import av levende dyr, næringsmidler og andre produkter av animalsk opprinnelse.»

 

«Levende dyr, herunder snøkrabbe, kan kun innføres fra tredjeland til EU/EØS via en grensekontrollstasjon som er godkjent for slik innførsel. I Norge er det pr. dags dato to grensekontrollstasjoner som er godkjent for innførsel av levende dyr, GKS Storskog vei og GKS Gardemoen lufthavn.

 

Snøkrabbe er grensekontrollpliktig og skal ved innførsel fra tredjeland medfølges av helsesertifikat utstedt av kompetent myndighet. Det er ikke tilsvarende begrensninger på kjæledyr. Og heller ikke på levende skjell og skalldyr når de er beregnet til konsum.»

 

Siste setning måtte gi en fortvilet gründer et lite håp. Men den slår Mattilsynet i hjel raskt: «Bestemmelsen gir unntak for levering til konsum. Dette innebærer at de må leveres direkte til forbruker, restauranter og/eller fiskebutikker.»

 

Det er også en annen unntaksbestemmelse fra kravet om grensekontroll for fersk, iset og kjølt fisk, som er fanget av fiske- eller fabrikkfartøy fra tredjeland, og som landes direkte. Men i «animaliehygieneforskriften» er krabbe definert som «fiskerivare» og omfattes derfor ikke av unntaksbestemmelsen.

 

Det finnes ikke snev av fornuft i regelverket. Det preges av at det er laget i 1998 da snøkrabbe, og til dels kongekrabbe, var merkelige eksotiske skapninger. Siden har ansvarlige myndigheter og politikere sittet med hodet dypt nede i sanden. Nå sitter tydeligvis Aspaker også med byråkratisk sand til oppover ørene, mens Båtsfjord sliter med høy arbeidsledighet.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.