DEL

Undersøkelser av over 26.000 laks i 62 vassdrag over hele landet i 2011 og 2012 viser at innslaget av rømt oppdrettslaks er lavere enn ventet. De aller fleste elvene har mindre enn fem prosent eller null innslag.


( 31.05.2013 )

[raw]

Summert på landsbasis var innslaget av rømt laks 4,5% i 2011 og 2,5% i 2012. Dette framgår av prosjekter som er fullfinansiert og delfinansiert av Havbruksnæringens Miljøfond. Siden 2011 har fondet bevilget over 17 millioner kroner til kartlegging og utfisking av rømt laks i 62 vassdrag på Vestlandet, i Midt-Norge og Nord-Norge. Prosjektene er gjennomført i regi av elveeierne selv eller av eksterne fagmiljøer med kompetanse på villaks.

 

Grundige metoder
I arbeidet er det benyttet ulike metoder som fangst med stang, ruser, dykking og videoovervåkning. For å skille mellom villfisk og oppdrettsfisk er det gjort skjellanalyser etter Norsk Standard i 82% av vassdragene, og  visuell bedømmelse i de resterende.

 

En fellesnevner er at all fisk, både antatt oppdrettslaks og villaks, er undersøkt for å gi riktigst mulig beskrivelse av situasjonen i den enkelte elv. Hovedvekten av undersøkelsene er gjort under sportsfisket på sommeren, i tillegg er noen vassdrag undersøkt senere på høsten. Undersøkelsene dokumenterer følgende innslag av oppdrettslaks i elvene før rømt fisk er tatt ut:

 

I 2012:
• Av 18.909 undersøkte laks ble 476 karakterisert som rømt laks, det utgjør 2,5%.
• 48 elver (77%) har mindre enn 5% innslag av rømt fisk.
• 7 elver (11%) har fra 5% til 10% innslag.
• 7 elver (11%) har over 10% innslag.

 

I 2011:
• Av 7.424 undersøkte laks ble 336 karakterisert som rømt laks, det utgjør 4,5%.
• 8 elver (67%) har mindre enn 5% innslag av rømt fisk.
• 2 elver (17%) har fra 5% til 10% innslag.
• 2 elver (17%) har over 10% innslag.

 

– Lavere enn ventet
– Arbeidet har gitt oss mye ny kunnskap. Resultatene er positive fordi det viser at innslaget av rømt fisk er lavere enn mange hadde ventet. Tallene viser også en betydelig bedring fra 2011 til 2012, sier Roar Paulsen som leder Miljøfondet nasjonalt.

 

Vitenskapelig råd for Lakseforvaltning mener at innslaget ikke bør være over fem prosent av gytebestanden i hver elv – eventuelt lavere enn fire prosent som er den naturlige feilvandringen av villaks fra andre elver.

 

Arbeidet næringen har gjort for å hindre rømming har ført til betydelig reduserte rømmingstall de siste seks årene, dette vises igjen i redusert mengde rømt laks i vassdragene, sier Paulsen.

 

– Resultatene vi har fått i disse prosjektene viser også at det er svært viktig at undersøkelsene gjøres på en tilstrekkelig måte for å få et mest mulig riktig bilde av situasjonen. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet har gjennomført prosjekter i Namsen og i flere Trøndelagselver som viser at det er vanskelig for laksefiskere å visuelt bedømme om det er villaks eller rømt laks, at oppdrettslaksen oppholder seg bare i deler av elva, at oppvandringstidspunkt varierer og at oppdrettslaksen er mer bitevillig på høsten enn villaksen.  Dermed vil fangstmetode, fangststed og undersøkelsestidspunkt påvirke resultatene. I Miljøfondet har de fleste prosjektene hatt hovedfokus på undersøkelser i sportsfiskesesongen.

 

NINA har fått midler fra Miljøfondet også i 2013 for å gjøre nærmere undersøkelser av disse forholdene slik at en kan komme med mer entydige råd om hvordan slike undersøkelser skal gjennomføres i fremtiden. Havbruksnæringen blir bl.a. målt på grad av innslag av rømt laks i vassdragene og myndighetene overvåker dette i en rekke vassdrag. Det er grunn til å stille spørsmål ved nøyaktigheten i undersøkelsene som er foretatt så langt. FHL er opptatt av at det nå utarbeides klare retningslinjer for disse undersøkelsene.

 

Miljøfondet har i tillegg bevilget midler til målrettede utfiskingstiltak i noen vassdrag, bl.a. i Hardangerfjorden, disse er ikke omtalt her da innretningen er annerledes og resultatene fra disse presenteres separat.

 

Fastholder nullvisjonen
– Å hindre rømming er det viktigste næringen kan gjøre og  de overveiende gode resultatene betyr ikke  at havbruksbedriftene skal lene seg tilbake. Vi er ikke i mål. Oppdretternes nullvisjon for rømming gjelder fortsatt, sier lederen i FHLs rømmingsutvalg Tarald Sivertsen.

 

– Én rømt fisk er én for mye. Selv om vi har klart å redusere rømmingen betydelig, ønsker oppdretterne å rydde opp når uhellet er ute. Midlene fra Miljøfondet til lakseelvene er ett av virkemidlene til å oppnå dette. Når vi kan kombinere tiltakene med grundig kartlegging av tilstanden i elvene, kan det bidra til å sikre en riktig forvaltning både av villaksen og havbruksnæringen, påpeker Paulsen.

 

Resultater og mer informasjon: www.fhl.no/miljoloftet. Miljøfondet har fortsatt midler til kartlegging og utfisking av rømt laks i elvene. Neste søknadsrunde for elveeiere og kompetansemiljøer som har gode prosjekter, er satt til 1. oktober.

Ytterligere kommentarer:
Roar Paulsen, leder av nasjonal styringsgruppe for Miljøfondet, tlf. 90 72 05 10
Tarald Sivertsen, leder i FHLs rømmingsutvalg, tlf.  90 54 65 75
AinaValland, miljødirektør i FHL, tlf. 97 14 57 77

 

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.