DEL

For første gang er mengden lakselus langs hele kysten overvåket ved hjelp av datamodeller. De beregner hvor mange lus som slippes ut fra oppdrettsanleggene, hvor de driver og viser også hvor det er mye og lite lus.


( 24.09.2015 )

Modellene avslører dermed hvor laksesmolt og sjøørret har størst risiko for å bli angrepet av lus. I tillegg er det gjennomført mer tradisjonelt feltarbeid der villfisk har blitt undersøkt. Resultatene fra begge metodene viser at det flere steder sannsynligvis har oppstått dødelighet på laksesmolt og sjøørret på grunn av lakselus.

– Det gode samsvaret mellom resultatene fra modellen og feltarbeidet gir oss grunn til å tro at resultatene fra modellen gir et riktig bilde av situasjonen også i områder der det ikke er gjort feltarbeid, sier Ørjan Karlsen, som er ansvarlig for den nasjonale overvåkningen av lakselus.

Lus har trolig gitt økt dødelighet

Resultatene så langt viser at det er mye lus i noen av områdene. Sannsynligvis har det vært økt dødelighet på utvandrende laksesmolt i enkelte områder på grunn av påslag av lakselus. Disse områdene er Hardangerfjorden, Nordhordland, ytre del av Sognefjorden, Storfjorden, Romsdalsfjorden og Norfolda.

I motsetning til laksesmolten oppholder sjøørreten seg i fjordene og langs kysten hele sommeren. Dermed er den ekstra utsatt dersom antall lus øker utover sommeren. Det er sannsynlig at det har vært økt dødelighet hos ørret på grunn av lakselus i disse områdene: Hardanger, Nordhordland, Storfjorden, Voldsfjorden, enkelte fjordarmer i Romsdalsfjorden, Norfolda, Sagfjorden og Altafjorden.

I Namsen-systemet i Nord-Trøndelag er resultatet todelt. Her indikerer dataene at lakselus har medført lite dødelighet på både den utvandrende postsmolten og ørreten, mens den har medført høy dødelighet på postsmolt og ørret på sørsiden.

Samsvar mellom modell og feltarbeid

I alle områdene der det er gjort feltarbeid er det funnet godt samsvar mellom resultatene fra dette arbeidet og det modellen viser, men det behøves ytterligere verifiseringer og kalibreringer av sammenhengen mellom modell og observasjoner på villfisk er nødvendig.

– Målet er at rapporterte luseverdier og biomassetall fra oppdrettsnæringen skal kunne benyttes i modeller slik at spredningskartene for smittsomme lus vil være pålitelige indikatorer på risiko for luseinfeksjon hos vill laksefisk – det vil si en varslingsmodell, sier Ørjan Karlsen.

Arbeidet med å utvikle modellen som nå testes ut langs hele kysten, har pågått ved Havforskningsinstituttet i mange år.

– Vi er nå i en fase der resultatene fra modellen sammenlignes med resultatene fra feltarbeid, sier Karlsen.

Vil ha risikobasert overvåkning

2015 er det første året der det er lagt opp til en slik risikobasert adaptiv overvåkning som beskrevet over. Primært undersøkes lokaliteter langs kysten basert på i hvilken grad modellen indikerer økt sannsynlighet for luseinfeksjon. Dette følges opp med nærliggende lokaliteter med lavere sannsynlighet for luseinfeksjon.

– Resultatene som presenteres er derfor ikke nødvendigvis et snitt av regionen, men må sammenholdes med modellene som viser fordelingen av de smittsomme lakselusstadiene, sier Karlsen.

Endelig rapport for overvåkningen av lakselus i år er klar ved årsskiftet.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.