DEL

Kystmagasinet 5.14: -Et sjømatkonsum på rundt 57 kilo per person gjør Sør-Korea er et særdeles interessant marked for norske eksportører. I fjor solgte Norge 25.000 tonn sjømat til landet til en verdi av 636 millioner kroner. Det gir en volumøkning på 11 prosent og en verdiøkning på hele 38 prosent på ett år. Det sier sjefen for Norges Sjømatråd i Japan og Korea, Henrik V. Andersen.


( 05.09.2014 )

Kystmagasinet møtte Andersen på Seoul Food 2014, hvor han var til stede for å støtte opp om den norske satsningen mot sjømatmarkedet i Korea på fellesstanden på messen. Han presiserte at laks stod for 367 millioner av den samlede verdien av norsk sjømat som ble eksportert til Sør-Korea i 2013, og at dette slik sett er den fiskearten som er størst, målt i verdi. Men Sjømatrådet sin representant i Japan og Korea trekker frem makrellen som de mener har et stort potensial for vekst. I fjor var verdien av norsk makrell eksportert til Sør-Korea på hele 230 millioner kroner, og etterspørselen etter den norske arten er i kraftig vekst.

Korea F. EM

Bilder tatt i en fiskedisk i et stort supermarked hos en stor matvarekjede i Seoul.

-Makrell er en av de svært populære fiskeartene på middagsbordene i Sør-Korea. Fangst av makrell i landets egne farvann har vært sterkt nedadgående de siste årene. Det samme gjelder kvotene. Japan har historisk sett vært en stor eksportør av makrell til Sør-Korea. Men koreanerne er svært sensitive for mulige giftstoffer i det de spiser, derfor har tzunamien og lekkasjene fra atomkraftverkene i Japan gjort at importen herfra nærmest er fraværende. Det er noe av årsaken til økningen av makrellimporten fra Norge, og i dag er den norske arten den nest mest populære etter makrellen fra egne farvann, forteller Henrik V. Andersen.

 

Han opplyser videre at Sjømatrådet for tiden også jobber aktivt med å øke konsumet av norsk makrell i Sør-Korea, og i år vil det bli investert rundt seks millioner kroner i ulike markedsføringstiltak på vegne av den norske makrellnæringen. Det er en økning på to millioner kroner fra 2013. Til sammenligning kan Andersen nevne at det vil bli brukt fire millioner på markedsføring av norsk laks i Sør-Korea i 2014. Han synes det er fornuftig å øke markedsføringsinnsatsen i det tomrommet som oppsto etter bortfallet av japansk makrell.

Korea 1 F. EM

Bilder tatt i en fiskedisk i et stort supermarked hos en stor matvarekjede i Seoul. Som man kan se er makrell en populær fiskeart.

-Vår makrell er mye saftigere enn den lokale, som normalt brukes til grilling og gryteretter i det koreanske kjøkkenet. Sør-Korea kjøper for det meste frossen hel makrell fra Norge, men også noe filet. Det finnes en rekke prosesseringsanlegg i landet for videreforedling av makrell til det lokale markedet. Når det gjelder laks har Chile historisk sett vært den store leverandøren til Sør-Korea. Men i dag er Norge ledende på laks. Importen av norsk laks til landet startet for 13-14 år siden, og det var røkte produkter som først gjorde den populær. De siste årene har importen av fersk laks økt kraftig, til i fjor 5.000 tonn, og mye av volumet brukes som sashimi, sier Andersen, som legger til at volumet av fryst vare har gått tilbake.

 

Et annet produkt som har økt kraftig i popularitet den siste tiden, er norsk kongekrabbe. Så langt i år (medio mai) har norske selskaper eksportert 110 tonn kongekrabbe til Sør-Korea, og etterspørselen er stor. Man har også oppnådd høyere pris enn i fjor, slår representanten for Sjømatrådet fast. Han forteller at de også har prøvd seg med norsk torsk i dette markedet. Men det har vært vanskelig grunnet konkurranse fra stillehavstorsk. Andersen seg også for seg muligheter i Sør-Korea for nisjeprodukter av ulike slag, blant annet norske kaldtvannsreker.

Korea 2 F. EM

Bilder tatt i en fiskedisk i et stort supermarked hos en stor matvarekjede i Seoul. Som man kan se er makrell en populær fiskeart.

Sjefen for Sjømatrådet i Japan og Korea forteller videre at halve markedsføringsbudsjettet for Sær-Korea brukes til demonstrasjoner og ulike butikkaktiviteter hos store matvarekjeder. De kjører også en del seminarer og matlagingskurs, blant annet i samarbeid med store matvarekjeder. Gjennom denne aktiviteten får de aviser og magasiner til å skrive artikler om dette, som igjen har stor markedsføringseffekt ute i befolkningen. Sjømatrådet har også en del aktiviteter på skoler og barnehager, der norsk sjømat introduseres som barnevennlig og sunn mat. Slike tiltak gir også god pressedekning. Videre er hotell og restauranter en naturlig målgruppe for markedsaktiviteter, forteller Andersen, som har hovedsete i Tokyo og som har vært Sjømatrådet sin representant i Japan og Korea i tre år, og som har to år igjen av engasjementet.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.