DEL

Forskere har nå utviklet et detaljert kart over havstrømmer langs kysten av Nordland. Kunnskapen vil bedre beredskapen ved havari, forurensning, fiskesykdommer og algeoppblomstringer.


( 17.01.2014 )

[raw]

Modellen er utviklet av Sintef og har blitt etablert gjennom et samarbeidsprosjekt med FHL, Nordnorsk havbrukslag og Nordland fylkeskommune.

 

Strømmodellen viser strømningsforhold og vannslektskap langs kysten på tvers av kommuner og forvaltningsgrenser i Nordland. Men den viser også mer detaljerte resultater rundt strømforhold, temperatur og spredning av smitte mellom lokaliteter.

 

Nyttig kunnskap
136 lokaliteter fordelt fra sør til nord i Nordland, meldte seg på i prosjektet. Nå sitter alle med kunnskap om den enkelte lokalitet og smittenettverket denne har med andre lokaliteter.

 

Gevinstene fra prosjektet vil være mange, men noe av det viktigste vil være bedre kunnskap om vannslektskap og strømforhold. Det kan igjen resultere i bedre beredskap ved havari, forurensning, fiskesykdommerog algeoppblomstringer , sier Dag Slagstad på SINTEF Fiskeri og havbruk.

 

Mange interessenter
I mange år har Slagstad og gruppen hans på 5-6 forskere på SINTEF Fiskeri og havbruk brukt beregningsmodellene sine mot klimapåvirkning og økosystemer. Ut fra atmosfæredata fra det tyske forskningsinstituttet Max Planck kan de for eksempel forutsi at pH-verdien avtar i Barentshavet. Som en konsekvens av at mer CO2 blir oppløst i havet, vil enkelte skjelltyper vil få det tøft framover.

 

– Etter hvert som vi klarer å få mer høyoppløselige modeller og kan bevege oss ned på nære lokaliteter, ser vi at andre aktører blir interesserte – blant annet oppdrettsnæringa, forteller Slagstad.

 

Vil trusselen flyte forbi?
Forskerne har nå hatt fokus på norskekysten fra Stadt og helt opp til Troms, og gjør et stort arbeid for fylkeskommunene. Slagstad viser på pc-en hvordan kystområdene er delt inn i rutenett, og at modellområdene kan variere fra close-up på bare noen hundre meter til oversiktsbilder med områder på tjue kilometer.

 

– Hva er oppdrettsnæringa interessert i å få vite?

 

– Hvordan lakselusa og virus kan spre seg. Vil strøm og vind for eksempel føre til at lakselus fra naboanlegget vil skade mitt anlegg?

 

Dag Slagstad henter fram et kart over Trøndelagskysten. Her har øyene Hitra og Frøya fått plottet inn oppdrettsanleggene samlet under store, hvite flekker. Ett av anleggene simuleres å være besmittet, en rød farge markeres, og på skjermbildet ser vi hvordan fargen sprer seg med strømningene i havet. Plutselig er anlegget mot øst blitt «invadert», og det ser heller ikke bra ut for anlegg nummer to rett over havsundet.

 

Store regneprogrammer
Det er ikke så lett å forstå hva beregningsmodeller er, og hva som skjer når forskerne mater inn tall og måledata om vær og vind. Men SINTEF- forskerne avmystifiserer det hele og sier at modellene ikke er annet enn kjempestore regneprogrammer som viser havstrømningene.

 

– Måledata er uhyre viktige. Jo mer vi mater inn av målinger, dess bedre informasjon er det som kommer ut, sier Dag Slagstad. – Prognosene, det som vi beregner vil hende framover i tid, må hele tiden korrigeres av nye målinger. Slik blir modellene ustanselig justert til virkeligheten.

 

For å sikre effektiv utnyttelse av modellresultatene, vil Helgeland Havbruksstasjon, NCE Aquaculture, og Sintef Fiskeri og Havbruk gjennomføre opplæring i bruk av dem via prosjekt i Bodø. E prosjektdeltagerne. Vil du lese mer om dette kan du gå inn på følgende nettside: http://gemini.no/2011/06/havets-profeter/#sthash.bFxloqWh.dpuf

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.