DEL

– Regjeringen, Venstre og KrF har samlet seg om et godt budsjettkompromiss gjennom å unnta fiskeri og landbruk fra den nye CO2-avgiften. Det er klokt, spesielt fordi avgiften ville rammet sjømatnæringen hardt. Industrien ville tapt råstoff til utlandet samtidig som tiltaket ikke hadde gitt noen klimaeffekt.


( 05.12.2016 )

Det sier administerende direktør Geir Ove Ystmark i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge etter at samarbeidspartiene kom til enighet om neste års statsbudsjett lørdag.

– Vi har merket oss at forslaget om innføring av en lik CO2-avgift har ligget på forhandlingsbordet, og det har skapt stor bekymring i næringen. Sjømat Norge beregnet tidlig at innføring av en slik ensidig norsk avgift ville påført fiskeflåten økte kostnader på anslagsvis 225 millioner kroner. Den hadde også rammet fiskemel-, fiskeolje- og fiskefôrproduksjonen hardt, sier Ystmark.

De mest irrasjonelle effektene ville vært innenfor fiskeriene hvor en økning direkte ville stimulert flåten til å lande fangstene og bunkre drivstoff i utlandet. På den måten ville store deler av fiskeflåten unngått økt avgift, mens fiskeindustrien ville blitt skadelidende ved at råvarene hadde blitt landet til utenlandsk havn.

– Skal en avgift virke, må den først forankres i internasjonale avtaler. Det gir ingen miljøeffekt å flytte bunkringen av drivstoff fra Norge til utlandet. En økt råvarelekkasje ville i tillegg vært en direkte trussel mot norsk fiskeindustri, og svekket mulighetene for å bygge en sterk marin bioindustri, sier Ystmark.

Budsjettenigheten innebærer innføring av en lik CO2-avgift, med foreløpig unntak for landbruket og fiskerinæringen. Det blir nedsatt partssammensatte utvalg som skal vurdere fremtidig CO2-avgift innenfor disse sektorene fra og med 2018, og foreslå andre klimatiltak under forutsetning av at distriktspolitiske, landbrukspolitiske og fiskeripolitiske målsettinger ivaretas.

– Dette følger opp de anbefalinger vi har gitt til regjeringspartiene, Venstre og KrF. Det er klokt at de i første omgang unntar matproduksjonen fra avgiften. Det er mange faktorer som påvirker klimaavtrykket. Et ensidig fokus på økt drivstoffavgift kunne paradoksalt nok ført til at det ble mer attraktivt å spise mindre sjømat – selv om dette er langt mer klimavennlig enn kjøttproduksjon. Vi er også fornøyd med at produksjonen av fiskemel, fiskeolje og fiskefôr ser ut til å være unntatt det som i praksis ville vært en betydelig avgiftsøkning. Dette er konkurranseutsatt industri, og det er viktig at avgiftsnivået vurderes i sammenheng med den direkte konkurransen fra utenlandske produsenter. Ystmark understreker at det er lett å forstå politikernes velmente ønske om å bruke avgiftsmekanismer til å dreie samfunnet over i en grønnere retning. Da må man ikke glemme at sjømatsektoren er en viktig del av løsningen på klimautfordringen.

– I denne saken har vi gjort politikerne oppmerksomme på de utilsiktede og svært uheldige effektene av en flat CO2-avgift. Jeg er veldig glad for at de har lyttet til oss og tatt næringen på alvor i denne saken, sier Geir Ove Ystmark.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.