DEL

Verdens nest største fiskerinasjon målt i sjømatproduksjon er Indonesia. Selv om samlet produksjon har passert ti millioner tonn årlig, øker importen raskt. Makrell, lodde og laks er blant de norske produktene som øker i popularitet.


( 18.06.2013 )

[raw]

Med en befolkning på 240 millioner mennesker har Indonesia verdens fjerde største befolkning etter Kina, India og USA. I flere år var Peru verdens nest største fiskerinasjon nest etter Kina, målt i fangstet kvantum. Den posisjonen har de siste årene blitt befestet av Indonesia, som med en flåte på rundt 400.000 motoriserte fiskefartøyer og 2,6 millioner fiskere i 2010 fisket nesten 6 millioner tonn. En oppdrettsproduksjon på hele 2,3 millioner tonn (2010) gjør landet til verdens fjerde største oppdrettsnasjon, bare forbigått av Kina, India og Vietnam.

Norsk laks til salgs hos Carrefour. Omregnet til norske kroner blir prisen for filet 160 kroner per kilo.

 

Tøffe importregler

Samtidig som Indonesia eksporterer sjømat til en verdi av nærmere 20 milliarder kroner årlig, øker landets import av sjømat. I et intervju med Jakarta Post i april 2011 varslet landets tidligere fiskeriminister Fadel Muhammad strenger regler for import av fisk, og tøffere håndheving av gjeldene regler. Hensikten var å stimulere indonesisk industri til å bruke indonesisk, ikke importert råstoff. I intervjuet pekte han spesielt på catfish (pangasius) og makrell (restralliger) fra Kina, Vietnam og Thailand. Fisk som ikke naturlig fantes i indonesisk farvann, blant annet laks, ville ikke bli omfattet av restriksjonene.

 

Siden 2011 er norsk eksport av laks og makrell mer enn doblet. For norsk eksport har ikke innstrammingene i importreglene skapt problemer. Selv om Indonesias egen sjømatproduksjon øker, og i følge myndighetene kan økes til over 60 millioner tonn, øker importen. Økende kjøpekraft gjør at stadig flere i landets raskt voksende middelklasse kan kjøpe importert fisk. Det gjennomsnittlige fiskekonsumet er 30,47 kilo per innbygger. Det er langt under for eksempel Malaysia med 55,4 kilo og en del under Singapore hvor årlig konsum per innbygger er 37 kilo. Men det er likevel så høyt at Indonesia er nødt til å importere stadig mer sjømat.

Tørket sjømat er en viktig del av det indonesiske sjømatkonsumet.

 

Fra 2003 TIL 2009 økte total sjømatproduksjon fra fiskeri og oppdrett fra 5,7 millioner tonn til 7,7 millioner tonn. I 2003 kom 4,8 millioner tonn, tilsvarende 83 prosent fra fiskeri. Frem til 2009 økte fangsten av villfisk med to prosent årlig til 5,2 millioner tonn. Samtidig økte produksjonen fra oppdrett fra en million tonn til 1,75 millioner tonn, en årlig økning på 13 prosent.

 

Voksende sjømatkonsum

Samtidig øker både befolkningens størrelse og gjennomsnittlig sjømatkonsum per innbygger. Økningen per innbygger er på to-tre prosent per år, noe som gir en økning i samlet konsum, når vekst i befolkningen på fem-seks prosent per år legges til. Det innebærer at Indonesia må dekke inn deler av veksten i konsum gjennom økt import.

På hypermarkedet Brestagi, ble laks solgt som “salmontrout”, et navn ofte brukt på ørret. Prisen 29750 rupiah per hundre gram tilsvarer 179 kroner per per kilo.

 

En svært stor andel av befolkningen har ikke råd til å kjøpe importerte produkter. I følge Verdensbanken lever 38,5 prosent av befolkningen for 2-4 USD per dag (2010). 11,7 prosent bruker USD 4 – 6 dollar per dag, fem prosent kan bruke USD 6 -10 og bare 1,3 prosent har USD 10 – 20 tilgjengelig per dag. I følge informasjons- og markedsanalyseselskapet Nielsen tilhører 29 millioner indonesiere gruppen ”premium middelklasse”. Disse har personinntekt på minimum USD 3.000 per år, og bor i hovedsak i urbane områder. En rapport fra en internasjonal bank anslo landets middelklasse til 1,6 millioner i 2004, 50 millioner i 2009 og en estimert økning til 150 millioner i 2014.

 

I tillegg til det markedet den raskt voksende middelklassen representerer, kommer utlendinger bosatt i landet, og rundt åtte millioner turister. Dette markedet har norske sjømateksportører bare så vidt begynt å fokusere på.

Her på disse plakatene markedsføres norsk laks som god for hjernen (spesielt hos barn), og som sporbar kvalitetsfisk fra bærekraftig oppdrett. Av en eller annen grunn var det blandet inn et bilde av torsk i merd.

 

Norsk eksport øker

I 2010 ble det eksportert 881 tonn fisk til en verdi av 39,2 millioner kroner til Indonesia. I fjor økte eksporten til hele 4.095 tonn til en verdi av 89,6 millioner kroner.  Eksporten av laks økte fra 732 tonn hel laks, samt 28 tonn røykt laks i 2010 til 2.036 tonn hel laks, samt 31 tonn røykelaks i fjor.

 

I 2010 ble det ikke eksportert verken makrell eller lodde til Indonesia. I 2011 gikk det 669 tonn makrell, og i fjor hele 1.546 tonn. Av lodde ble det eksportert 296 tonn i 2011 og 194 tonn i fjor.

 

Per første kvartal i år viser samlet eksportverdi til Indonesia en stabil utvikling. Men bak tallet skjuler det seg økning i kvantum og verdi for laks, mens det foreløpig ikke er eksportert verken makrell eller lodde. I første kvartal i fjor gikk det 341 tonn makrell til Indonesia. At det ikke har blitt eksportert noe så langt i år, trenger ikke å bety at det er stopp i denne eksporten. 341 tonn er nødvendigvis ikke mer enn en ordre.

Indonesia er en stor produsent av fiskehermetikk. Etter det kraftige prisfallet på makrell de siste par årene, burde det være marked for liten norsk makrell som hermetikkråstoff.

 

Laks øker raskt

– Laks, det er fisken som gjør barna kloke, kunne en servitør på en restaurant fortelle da vi spurte om de serverte laks. Selv om de ikke hadde laks på menyen, så kjente servitøren godt til laks.

 

Norsk eksport til Indonesia

Produkt

2012

2011

2010

Tonn

Verdi

Tonn

Verdi

Tonn

Verdi

Laks, fersk med hode

1.808

54.521

873

30.918

632

27.214

Laks, fersk annen u/hode

3

153

Laks, fryst med hode

93

2.990

125

4.648

97

4.463

Laks, fryst annen u/hode

134

4.364

184

6.855

7

317

Laks, fersk filet

1

25

Laks, fryst filet

9

986

Laks, røykt

31

2.633

22

2.388

28

2.819

Ørret, fersk

216

7.400

113

4.117

69

3.147

Ørret fryst

20

681

16

531

Makrell, fryst

1.546

14.958

669

8.767

Sild, fersk

3

22

Lodde, fryst

194

880

296

1.235

Kamskjell, ferske/levende

0

10

Medisintran

1

59

Sildolje, mel, pellets

44

352

0

10

Totalt

4.095

89.617

2.317

61.025

881

39.184

Kilde: Sjømatrådet

 

Med fremveksten av store hypermarkeder i alle de større byene, har det også kommet på plass logistikk som gjør det mulig å distribuere fisk over hele Indonesia. Kunnskapen om laks hadde servitøren antakelig hentet fra en markedskampanje i butikkjeden Trans Carrefour. Disse butikkene ble i november i fjor solgt av den franske kjeden Carrefour til en indonesisk investor.

 

Salmon Norwegia

Trans Carrefour eier nå 80 butikker som daglig betjener en halv million kunder i 30 indonesiske byer. De har fortsatt det samme navnet og kan i følge salgsavtalen bruke navnet Carrefour i fem år. Formeldt heter butikkene Trans Carrefour, og i løpet av femårsperioden vil Carrefour fases ut av navnet. Denne butikkjeden har etter årsskiftet kjørt en omfattende kampanje for ”Salmon Norwegia”.

Stillehavsmakrell (Scomber japonicus) er en av artene norsk makrell konkurrerer med.

 

På plakatene som henger over fiskediskene står det: Helse og bærekraft – Carrefour garanterer kvaliteten. Det beste valget fra naturen er for deg norsk laks. Norge produserer den beste laksen i verden, deilig og rik på næringsstoffer, spesielt Omega-3 som er bra for hjernens utvikling hos barn.

 

På en annen plakat som viser snødekte norske fjell med oppdrettsanlegg i forgrunnen, og et bilde av torsk som svømmer i et anlegg, forklares det at oppdrett drives på en måte som sikrer miljømessig bærekraft. I tillegg sikrer Carrefour sitt partnerskap med leverandørene kvalitet i alle ledd i produksjonen, og at fisken kan spores fra butikken og tilbake til ”frø”.

 

Talsmann for Trans Carrefour, Satria Hamid, opplyste tidligere i år til avisen Jakarta Post at butikkjeden vil utvide antall produkter som selges under eget merke. For norske eksportører burde dette være en interessant utfordring. Ikke minst siden butikkjeden allerede har sin egen kampanje for å øke salget av laks.

 

Trans Carrefour er bare en av flere store butikkjeder. Det finnes ifølge en rapport laget av United States Department of Agriculture sin representasjon i Jakarta, 1.414 moderne supermarkeder og 154 hypermarkeder i Indonesia. Antallet vil fortsette å øke, og parallelt med det vil omsetningen av importert fisk øke.

Liten pelagisk fisk som stillehavsmakrell, indisk makrell og sardiner dominerer omsetningen på mange tradisjonelle markeder.

 

Sushibølge

Sushibarer og restauranter har foreløpig ikke den store utbredelsen utenfor hovedstaden Jakarta. Men sushi blir stadig vanligere, og ikke usannsynlig er sushibølgen en medvirkende årsak til at eksporten av laks til Indonesia har økt raskt de siste årene. Samtidig er det et spørsmål om markedet, som er sensitivt på pris, vil fortsette å kjøpe norsk laks hvis prisen holder seg på nåværende nivå. I uke 16 var prisen på laks til Indonesia 46,21 kroner FOB Oslo. Samme uke i fjor var prisen 30,58 kroner. Det er en økning på godt over femti prosent. Laksfilet ble i midten av april omsatt til 160 til 180 kroner per kilo i indonesiske supermarkeder. Det er en pris som tyder på et ganske kraftig prispåslag hos importør, distributør eller butikkjede.

 

I 2011 importerte Indonesia sjømat til en verdi a 261 millioner dollar. Det betyr at forbruket av importert sjømat bare utgjorde litt over en dollar per innbygger per år. Når landets myndigheter prøver å begrense importen, er det mest et resultat av sterke proteksjonistiske politiske strømninger i landet. Som medlem av Verdens Handelsorganisasjon – WTO, er det begrenset hvilke reelle hindringer landet vil, eller kan, legge på import. For fisk er det importtoll varierende fra fem til ti prosent. Heller ikke det er i seg selv noen reell hindring for fisk som laks.

 

Indonesierne er, til tross for at 90 prosent av landets befolkning er muslimer, svært vestlig orienterte. Utenlandske restaurantkonsepter og vestlig mat får en stadig større plass i landet.

 

Indonesia: Import av laks 2011

Land/HS Code

Fryst Stillehavslaks

Fryst annen laks

Laks

prepared

Fryst atlantisk laks

Fersk Stillehavslaks

HS 03031000

HS 030329000

HS 160411100

HS 030322000

HS 030212000

Norge

8.995

 

8.031

305.442

23.080

Japan

28.461

 

 

 

 

Australia

70.140

 

 

 

 

USA

136.119

 

 

 

 

S Korea

 

694

 

 

 

New Zealand

15.570

 

 

 

 

Thailand

1.239

 

7.237

 

 

Singapore

 

6.130

 

 

 

Chile

67.500

 

 

87.326

 

Malaysia

40.440

20.159

1.306

 

 

Kilde: Direktorat Jenderal Pengolahan dan Pemasaran Hasil Perikanan.

 

Handelsportalen Global Trade Atlas oppgir importen av laks til fem millioner dollar i 2011. Dette er tall som er hentet fra indonesisk importstatistikk, og som nevnt annet sted i denne artikkelen er disse tallene ikke korrekte. Sjømatrådets statistikk viser at det ble eksportert laks og ørret til en verdi av 50,4 millioner kroner dette året. Det norske fiskeridepartementet sa i en pressemelding i fjor at norsk laks utgjør 60 prosent av den indonesiske importen. Mye tyder på den norske markedsandelen er større.

 

Det er vanskelig å forklare forskjellen i de ulike tallene. Men de illustrerer alle klart og tydelig at norsk laks har fått en ganske enerådende posisjon i markedet. I ett hypermarked tilhørende kjeden Brastagi fikk vi opplyst at laksen de solgte var australsk. Om det stemte var vanskelig å fastslå. Laksen ble for øvrig kalt for ”salmontrout” på plakatene. Det er et navn som stort sett brukes på ørret.

Indonesia har cirka 400.000 motoriserte fiskefartøyer.

 

Sterk konkurranse fra australsk laks

Inngåelse av handelsavtalen ASEAN-Australia-New Zealand Free Trade Area (AANZFTA) i 2010 har fjernet fem prosent toll på australsk og newzelandsk laks.

 

Norsk laks har i perioder hatt intens konkurranse fra australsk laks. Den har også en fordel i form av nærhet til markedet, og spesielt til den store turistindustrien på Bali. I 2006 ble det importert 528 tonn fersk laks. Norge hadde en markedsandel på 97,4 prosent, mot Australia 1,9 prosent. I 2007 økte importen til 767 tonn, men den norske andelen falt til 53,2 prosent og Australia økte til 46,6 prosent. Året etter, i 2008 økte volumet med hele 45,7 prosent til 767 tonn. Den norske andelen falt ytterligere til 37,1 prosent, mot Australia hele 62 prosent, skal en stole på indonesiske tall.  

 

I 2011 er det bare kommet inn 70 tonn australsk laks, skal en legge indonesisk statistikk til grunn. Sannsynligvis er tallet for lavt. Samtidig har norsk laks sikret seg det meste av veksten i det indonesiske markedet. Antakelig er norsk andel av indonesisk import av fersk laks nå rundt 70 prosent.

Liten pelagisk fisk, blant annet ansjos, soltørkes.

 

Ett forsøk på å få oversikt over konkurransesituasjonen gjennom bruk av statistikk fra indonesiske myndigheter er ganske fånyttes. Det virker som om det er tilfeldig hva som registreres, og det kan synes som om spesielt ferske produkter som kommer som flyfrakt ikke fanges opp i statistikken. Vi har likevel valgt å gjengi hva indonesisk statstikk forteller om import av laks og pelagisk fisk. Det er tydelig at mye feilregistreres, og det viser også at en del produkter tydeligvis kommer via land som Malaysia, Singapore og Thailand. Denne laksen blir registrert med disse landene som opprinnelse.

 

Stort marked for pelagisk fisk

Makrell, lodde og sild er fiskeslag som har et stort potensial i Indonesia. Mye av landets fiskekonsum er pelagisk fisk. Både makrell, indisk makrell og ansjos inngår i kostholdet. Spesielt er det at svært mye av både makrellen og den indiske makrellen som omsettes er svært liten. På fiskemarkedet i byen Medan fant vi ikke makrell over 200 gram, men derimot mye makrell på 75 – 150 gram.

Sortering av hårhalefisk ved et indonesisk fiskemottak.

 

Norsk eksport av makrell til Indonesia har økt raskt de siste årene. Men selv om kvantum i fjor ble 1546 tonn, opp fra 669 tonn fryst makrell i 2011, er den norske andelen av Indonesias import av makrell liten.

 

Ifølge indonesisk statistikk ble det i 2011 importert 91.295 tonn fryst makrell. Dette er import under HS-kode 03037400, som er koden for makrell som Scomber scombrus, Scomber australasicus og Scomber japonicas. Mye tyder på at også indisk makrell og andre såkalte makrellarter innen familien Restralliger også registreres på denne koden. Det gjør det vanskelig å få et helt korrekt bilde av hvilken konkurranse norsk makrell møter. Men holdes import fra land som Thailand, Pakistan, Malaysia, Oman og Vietnam utenom, er det i første rekke stillehavsmakrell fra Kina, Japan og Taiwan som er konkurrenter til norsk makrell. Atlantisk makrell kom i 2011 i første rekke fra Norge. I tillegg ble det importert en konteiner med 25,2 tonn fra Storbritannia og ett tonn fra Canada.

Indonesierne er til tross for at 90 prosent av landets befolkning er muslimer, svært vestlig orienterte.

 

Det er også forskjell i norske eksporttall og indonesiske importtall for makrell. Men forskjellen er liten, og kan utgjøre ett parti eksportert sent på året fra Norge. Det virker som om fryst fisk som ankommer med skip blir bedre registrert i eksportstatistikken enn fisk som ankommer som flyfrakt.

 

Indonesia – import av fryst makrell 2011

HR-Code  030374000

Land

Tonn

Verdi USD 1000

Japan

4.544,3

4.181,4

Taiwan

605,0

450,6

Kina

70.599,0

52.072,3

Thailand

615,6

487,6

Singapore

7,3

17,7

Malaysia

7.035,3

5.395,6

Vietnam

124,5

114,3

India

3.001,2

2.286,6

Pakistan

3.765,9

2.882,3

Oman

5,0

3,6

Canada

1,1

0,9

Storbritannia

25,2

73,8

Norge

559,8

1.391,7

Totalt

91.294,7

69.653,5

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilde: Direktorat Jenderal Pengolahan dan Pemasaran Hasil Perikanan.

 

Nisjer i ett stort marked

Indonesia er også et nisjemarked for mange produkter. Irland har en markedsandel varierende fra 40 til 70 prosent for krabbe. Det som eksporteres er vanlig taskekrabbe. Denne betales med 20 til 25 kroner per kilo. Sannsynligvis er kjøperne hermetikkfabrikker som kjøper krabbe som har lavere kjøttinnhold enn det europeiske markedet krever.

 

Ifølge indonesisk statistikk kom det også 180 tonn krabbe fra Norge i 2011. Denne krabben lar seg ikke spore i Sjømatrådet sin statistikk, og er nok en av de mange feilene i indonesisk statistikk.

 

Røykelaks er et annet nisjemarked hvor Indonesia er viktig. Landet var i fjor det 15. største markedet for norsk røykelaks. Mens ni av disse markedene falt i kvantum i fjor, var Indonesia ett av seks blant de femten største som økte i kvantum.

 

Andre øker mer

Kina er den viktigste eksportøren av sjømat til Indonesia. Og importen av kinesisk sjømat øker raskt. Bare fra 2009 til 2011 økte importen fra USD 63,3 millioner til USD 107,2 millioner.

 

Veldig interessant er importen fra Russland til Indonesia. Den økte fra USD 51.000 til USD 9,6 millioner fra 2010 til 2011. Hva slags fisk som ble importert har Kystmagasinet ikke klart å finne ut. Også Canada kan vise til kraftig vekst. Mens de i 2009 bare eksporterte sjømat til en verdi av USD 0,4 millioner i 2009, var eksporten i 2011 på hele USD 51,1 millioner. En liten andel av dette var laks, noe var kamskjell, krabbe med mer.

 

Sjømatimport millioner USD

Produkt

2009

2010

2011

Laks

3

4

5

Reker/krabbe

17

26

56

Hvitfisk/flatfisk

13

24

13

Skjell

11

10

9

Annen sjømat

113

161

178

Sjømat totalt

156

225

261

Kilde: Global Trade Atlas

 

Indonesias import av sjømat fordelt på land

(1000 USD)

Land

2009

2010

2011

Kina

63.270

83.818

107.172

Japan

11.128

19.362

26.379

Canada

395

7.385

15.087

Malaysia

11.346

19.237

13.620

India

1.639

6.342

13.330

Thailand

16.432

28.504

12.954

Russland

66

51

9.657

Vietnam

11.135

18.099

7.775

Pakistan

2.456

4.037

6.682

Indonesia

6.032

4.274

6.128

Norway

1.687

3.457

5.364

Taiwan

5.497

8.236

4.092

Singapore

3.570

4.559

3.694

Yemen

2

84

1.923

Andre

18.275

12.817

12.865

Totalt

156.176

224.774

261.388

Kilde: Global Trade Atlas

 

Nesten 6 millioner tonn villfisk

Den viktigste fisken I indonesiske fiskerier er skipjacktuna. Fangsten ligger på rundt 300.000 tonn årlig. Fisken benyttes primært som råstoff til hermetikk. Det fiskes også rundt 100.000 årlig med gulfinnet tuna. Den årlige eksporten av hermetisert tuna er på over en milliard norske kroner årlig. De to største markedene er EU og Japan.

 

Ellers består fangstene av et svært stort antall arter. Blant de viktigste er hestmakrell og sardiner, begge med fangster på 250.000 – 350.000 tonn per år, østlig liten tunfisk 250.000 – 300.000 tonn, reker 150.000 – 250.000 tonn, tettstripet spansk makrell 80.000 – 120.000 tonn og ulike arter indisk makrell (Restralliger spp.) med rundt 90.000 – 125.000 tonn årlig.

 

Vill fangst siste ti år (1000 tonn)

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

4 379

4 648

4 614

4 704

4 806

5 045

5 003

5 108

5 384

5 714

Kilde: FAO

I norsk sammenheng er fangstene av stillehavsmakrellen Scomber japonicus av interesse. Fangstene varierer, og i perioder med lave fangster vil en del hermetikkfabrikker importere råstoff for å holde virksomheten i gang. Både stillehavsmakrell og indisk makrell (restralliger) brukes som råstoff til hermetikk.

 

Med lave priser på norsk makrell, og med spesielt lave priser på liten norsk makrell, burde det finnes et interessant marked for denne hos indonesiske hermetikkfabrikker. Gjeldende minstepriser på makrell er fra 3,50 kroner per kilo for makrell under 200 gram opp til 5,00 kroner for makrell inntil 349 gram. Dette er priser som er svært konkurransedyktige med prisene på makrell til hermetikk, og også for salg gjennom supermarkeder.

 

Makrell og annen liten pelagisk fisk utgjør en stor del av landets fiskekonsum, og indonesiske forbrukere kjøper gjerne fisk som i andre land ville blitt vurdert som svært liten.

 

Landets oppdrettsektor

Selv om Indonesia sin oppdrettsproduksjon i hovedsak er produksjon av rimelig karpefisk for lokalt konsum, er det en stor produksjon av vannamei- og tigerreker. I 2010 var rekeproduksjon cirka 300.000 tonn. Den har siden økt opp mot 400.000 tonn, men hva årets produksjon vil bli er usikkert på grunn av sykdomsproblemer.

 

Andre viktige oppdrettsarter er pangasius og tilapia. Selv om begge arter utgjør over 100.000 tonn, blir fisken konsumert lokalt. Det er også anslått at oppdrett i risåkere tilfører landet 700.000 – 800.000 tonn fisk. Dette er også fisk som konsumeres lokalt.

 

Korrupsjonsproblemer

Ett av de største problemene som møter en eksportør som vil inn på det indonesiske markedet, er korrupsjon. Ifølge Transperancy International er Indonesia ett av verdens mest korrupte land.

 

Eksportører vil først og fremst møte korrupsjon gjennom dårlig skjulte krav om returkommisjoner, tollvesen som må smøres for at fisk skal komme raskt gjennom tollkontroll, og sannsynligvis importører som forklarer at de får tollvesenet til å endre HS-Code på fisk for å få fisken inn med lavere toll, og som gjerne ønsker at eksportøren tar noe av kostnaden. Norske bedrifter og personer som betaler korrupte statsansatte bryter norsk lov. I de fleste tilfeller vil importøren/agenten ta seg av dette, uten direkte involvering av den norske eksportøren.

 

Indonesia er USA åttende største eksportmarked. Amerikanske myndigheter oppfordrer alle som vil handle med Indonesia om å samarbeide med en indonesisk partner for å redusere problemene med tungvint byråkrati og korrupsjon. Det amerikanske landbruksdepartementet, United States Department of Agriculture, sier om markedsadgang i en rapport om Indonesia:

 

”Ujevn gjennomføring av eksisterende regler kombinert med nye regler som ofte ikke er varslet på skikkelig måte til handelspartnere eller til Verdens Handelsorganisasjon skaper for forvirring. Mer generelt kan det sies at problemer med markedsadgang er et resultat av en kombinasjon av proteksjonisme, nasjonalisme, korrupsjon mangel på samarbeid mellom ulike myndigheter”.

 

Muligheter for økt eksport

Som vist i denne artikkel er det svært stor forskjell på indonesisk importstatistikk og virkelig import. Dette skyldes antakelig både mangelfulle rapporteringsrutiner, mangelfull opplæring av tollmyndigheter, og ikke minst korrupsjon. Uansett viser tallene at Norge har muligheter til å øke eksporten av fisk, og ikke minst pelagisk fisk til Indonesia.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.