DEL

Kystmagasinet 6.13: Ved kaien på Ramberg i Lofoten ligger sjarken Nesheim når den ikke er på fiske, Bygget ved Skogsøy Båt AS i Mandal, er båten like sørlandsk som eieren, Ole Jack Grimestad. Sørlendingen har slått seg ned i Lofoten, og satser på bærekraftig fiske etter kvalitetsfisk.


( 09.10.2013 )

[raw]

Nesheim er bygget i 2001. Umiddelbart er det ikke lett å se at dette er en båt fra Skogsøy. Båtene derfra er best kjent for de flotte treskrogene. Men Nesheim har fått et beskyttende lag med glassfiber. Det må til for å beskytte mot isen, forklarer Grimestad.

 

Grimestad begynte som fisker i 1983. Mellom 1985 og 1990 hadde han en pause fra fisket, og i 1997 ble han bosatt i Lofoten. I sør drev han mest med garn etter torsk, sei, lysing og pigghå, i tillegg til makrelldorg.

 

Nå har han kvoter nord for 62 grader nord på 114 tonn rund torsk, 82 tonn hyse, 12 tonn blåkveite og 29,9 tonn sei. Men seifisket er i praksis tilnærmet fritt. Det viser fangstallene. Allerede i juni hadde Nesheim levert 74 tonn sei. Hysefisket er også fritt i Finnmark. Han har også mulighet tiil å fiske etter breiflabb med inntil 500 garn. I tillegg til dette har han en kvote påp femti tonn rund torsk i Nordsjøen.

Ole leverer for det meste fisken ved Flakstad Fiskemottak. Herfra kan han rusle hjem når fisken er losset og båten fortøyd i havna.

 

Mere hjemme enn før
– Jeg stortrives her oppe. Før gikk jeg ut søndag og kom hjem når det var dårlig vær. Fisken leverte jeg til mottak mellom Mandal og Egersund. Her leverer jeg i lange perioder fangsten bokstavelig talt rett utenfor døra. Etter å ha losset på mottaket forhaler jeg båten noen meter, og så kan jeg gå hjem til huset, forteller Grimestad.

 

Kystmagasinet møtte Grimestad under Lofotfisket i vinter. Det var stor aktivitet i Ramberg. 30 – 40 båter lå og fisket skrei like utenfor. Fisken sto tett og fangstene var store. Med årets priser var det en stor fordel. For når kvotene er store og prisene lave er det bare hardt arbeid som kan gi lønn for strevet.

 

Prisen mer enn halvert
For fem år siden leverte Grimestad 35 tonn sløyd hodekappet fisk. Minsteprisen var 21 – 22 kroner, men i praksis fikk han 27 – 28 kroner per kilo. I år hadde han en kvote på 72 tonn da fisket startet. For denne fisken fikk han 10,50 kroner.

Ole hiver kar på kar med fisk på kaien. Hadde prisen vært som den var for få år siden ville han smilt hele veien til banken. Nå fisker han det mer enn det doble, men tjener det samme eller mindre.

 

– Det var priser helt nede i 10,60 per kilo på 1990-tallet. Men da kostet dieselen bare en tredjedel. Nå er det bare mobiltelefonen som er billigere, sier Grimestad ironisk, før han legger til at det hjelper at han får refundert mineraloljeavgiften, som utgjør rundt 1,50 kroner per liter diesel. Nesheim er utstyrt med en Scania på 250 hestekrefter. Den har et forbruk på rett under ti liter i timen, noe som gir en årlig drivstoffkostnad på 150.000 – 200.000 kroner årlig etter refusjon av mineraloljeavgiften.

 

Lavere ann på 1990-tallet
Selv om torsken var nede på 10,60 kroner per kilo på 1990-tallet, er prisen lavere i år. 10,60 kroner i 1995 tilsvarer i dagens penger i følge Norges Bank cirka 14,70 kroner.

 

– Så må jeg jo være ærlig å si at jeg lever godt og stortrives som fisker. Det å være fisker på sjark gjør det hele spennende. Mannskapet er også veldig engasjert. Hver dag er like spennende, for det som kommer opp av havet avgjør om det blir skikkelig lønn, sier Grimestad.

Selv om fisken er lett tilgjengelig, blir det hardt arbeid for lønna når flott torsk som dette betales 10 til 12 kroner per kilo.

 

Populært å være sjarkfisker
På torskefisket om vinteren er de to om bord, mens mannskapet ellers er på tre. Alle er fra Ramberg, forklarer Grimestad. Selv om de lokale fiskemottakene sliter med å få tak i arbeidskraft, og flertallet av de ansatte derfor er østeuropeiske sesongarbeidere, er det fortsatt populært å være sjarkfisker.

 

– Så lenge vi er i fiske hele året er det lokal arbeidskraft å få tak i. Vi har selvsagt konkurranse både med offshorevirksomhet og ikke minst Hurtigruten, som alle lokker med god lønn og fast arbeidstid. Men mange liker spenningen som følger med fiske.

 

– Nå har jeg cirka 2.500 driftstimer på motoren i året. Det betyr at vi er på havet 200 til 220 dager, forklarer Grimestad.

 

Torsken sto i fjæresteinene
Under Lofotfisket i år har torsken vært svært tiilgjengelig. Fisken sto ifølge Grimestad bokstaveligtalt helt inn i fjæresteiene. Det har vært kort vei for å fiske både på innersiden og yttersiden av Lofoten.

 

– Før var det vanlig å gå fire timer til Moskenesgrunnen. Da lå vi og fisket og sløyde i to døgn om gangen. Nå går vi ut tidlig morgen og kommer tilbake midt på dagen og leverer fisken bløgget rund. Det er mye enklere.

 

– Når vi leverer rundt betaler vi for sløyingen med lever og rogn, så det er ikke gratis å sette bort det tunge arbeidet. Men det er mye enklere og nesten nødvendig nå når vi må fiske mye mer for å få samme inngtjening som før.
For en liten sjark som fisker tre tonn torsk rund vekt i løpet av ti timer på havet, gir en slik tur en inntjening på rundt 30.000 kroner. For få år siden ville 1.100 kilo gi samme brutto inntjening. Da gikk det å sløye for å få betalt noen kroner for rogn og lever.

Mye av fisken som landes ved Flakstad Fiskemottak blir hengt. Den største fisken blir stort sett sendt sydover til klippfiskprodusenter.

 

MSC på flere besøk
Midt under Lofotfisket arrangerte Marine Stewardship Council (MSC) en pressetur for europeiske journalister. Kystmagasinet deltok, og var som de andre deltakerne bosatt på Ramberg Gjestegård som drives av Grimestad sin kone Tordis Berre. MSC har brukt Ramberg Gjestegård og Lofotfisket overfor utenlandske journalister på pressetur, som eksempel på bærekraftig fiske, tidligere også. For fiskerne er det svært positiv at utenlandske journalister får oppleve Lofoten, miljøet og fisket. Artikler om skrei og bærekraft er god reklame. For Grimestad er bærekraft viktig, selv om det er et tveegget sverd;

 

– Å tro at vi skal tjene mer fordi om fisket vi driver er bærekraftig er feil. Torsken her nord er et et eksempel. Den har blitt forvaltet på en svært bærekraftig måte i flere år. Resultatet er fantastisk vekst i bestanden og et kraftig fall i pris. Som jeg sa, så må vi arbeide mye hardere for å opprettholde inntjeningen. På den annen side er kundene som kjøper fisk blitt mer og mer oppmerksom på opprinnelse og bærekraft. Og for oss som lever av å fiske, er det viktig at vi vet at dette er et yrke vi kan leve av i fremtiden, både vi og fremtidige generasjoner. Det blir derfor feil å se på bærekraft bare ut fra et kortsiktig lønnsomhetsperpektiv, sier Grimestad.

 

Kvalitet er viktig
Viktig for Grimestad er også fokus på kvalitet. Kvalitet gir kanskje heller ikke den ønskede økonomiske utellingen på kort sikt. Men det sier seg selv at markedene er opptatt av kvalitet. Blir de som kjøper fisken for å spise den skuffet, vil det ha negativ innvirkning på prisen, noe som igjen vil gi fiskerne mindre betalt.

Det er ikke mange fiskere som har gjort som Ole og flyttet nordover. Men under Lofotfisket er det mange søringer som leverer til mottaket i Flakstad. Her er Karmøybåten Anna Christina på vei ut fra havna.

 

– I år er det kvoter på enkeltbåter på hysen. Det er ikke fritt fiske, hvor det gjelder å få opp mest mulig på kortest mulig tid. Samtidig er det stor forskjell i kvalitet på fisk tatt av små sjarker og fisk tatt av snurrevadbåtene. Når hysa blir tatt med snurrevad blir den klemt, og båtene er fritatt for bløgging. De sier det er et eget marked for denne kvaliteten, sier Grimestad som er tydelig skeptisk til at store mengder hyse av ikke helt topp kvalitet kommer ut i markedene.

 

Snurrevad fisker for mye småsei
Han ønsker også større minstemål på seien. Den store seien står lengre til havs enn den mindre, som det i første rekke er snurrevadbåtene som fisker på. Blir fisket vridd over på større sei vil mer sei bli tatt på garn og juksa, og mindre med snurrevad. Det vil bety at fisken som tilbys i markedet både blir større og får bedre kvalitet på grunn av mer skånsom håndtering. Med hensyn til dette er neppe snurrevadfiskerne enig. Også forskerne er skeptiske til uttak av for liten fisk. Fiskes det for mye stor fisk blir det den små som overleverer, og det tvinger frem en genetisk utvikling hvor liten fisk favoriseres.

 

Breiflabb og nye arter
Da Grimestad begynte å fiske breiflabb utenfor Lofoten i 1998 fikk han 36 – 37 kroner per kilo for hel fisk. Det har stadig blitt flere som fisker etter breiflabb, og nå er prisen nede i 22 – 23 kroner per kilo.

 

– Det er litt merkelig. Jorden sin befolkning øker og øker. Samtidig sies det at fangstene av fisk faller. Da burde ikke prisene falle, men gå opp, sier Grimestad.

 

Lofoten er kjent for torsk, tran og hvalsafari. Men det gjøres mange forsøk på å utvikle andre ressurser som kan gi inntekter til fiskerne. I forrige utgave av Kystmagasinet stod det om suksessen for fiskehoder som henges på hjell i Ramstad og ender opp som mat på Vest-Afrika, primært Nigeria.

 

Mye kan gjøres
Fortsatt kan mye gjøres.  Taskekrabbe (Cancer pagurus) er utbredt langs hele norskekysten. Tidligere har mange ment det er for lite krabbe i nord til å drive lønnsomt fiske. Men det har allerede vært forsøkt med krabbemottak på Moskenes. Krabben ble sendt derfra til Hitra for foredling. Dessverre ble det for høy dødelighet under transporten og det hele måtte oppgis. I hvertfall midlertidig.

 

– Det blir flere og flere som spiser krabbe. Også her i nord, sier Grimestad som har tro på at krabbe kan bli en ressurs som også kan ha et marked blant kresne nordlendinger, tromsværinger og finnmarkinger som rynker på nesen når de hører ordet makrell. Den spiser jo mennesker….. For nå i år har makrellen passert Flakstad og blir når dette skriver fisket hel nord ved Hamarøy.

 

På Balstad er det en skotte som driver mottak for kongesnegler. Så mye er mulig hvis det først blir forsøkt. Om ikke sørlendinger er store kongesneglespisere, så kan ihvertfall Grimestad lære nordlendingene at både krabbe og makrell er nydelig mat. Kombinasjonen fiske og gjestehus er i såmåte perfekt.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.