DEL

Jakt på fiskepirater er viktig. Å stoppe ulovlig fiske er viktig. Men det er lov å lure på om byråkratiet som skal stoppe dette er laget for å gjøre livet surt for sjarkfiskere som leverer andre steder enn til norske mottak. Eller om byråkratiet som skaper reglene er akademikere som aldri har bløgget en fisk.


( 25.11.2015 )

Teleselskaper og offentlige etater som graver sine kabler og rør ned i hælene på hverandre, er en kjent problemstilling. Grøfta som nettopp er fylt igjen, graves opp noen dager senere. I fiskeribyråkratiet har de ikke oppdaget at digital informasjon kan videresendes. De vil ha den tastet inn to ganger.

Tenk deg at du har vært på havet. I rommet har du sju – åtte kasser med flott torsk og sei. Det gjelder å komme tidlig nok inn Hanstholm, slik at fisken er ferskest mulig og at den når auksjonen på morgenen. Ett døgn senere er den mindre verdt. Du sitter i halvmørkret i styrhuset. Det er meldt om friskere vind utover morgenkvisten og sjarken får allerede god juling fra babord. Det er mange gode grunner for å komme seg til havn.

Først en time fra land får du kontakt med smarttelefonen. Du må sende fangstmelding til Sildelaget for å få utsted fangstsertifikat. Det er verken enkelt å treffe rett tast på smarttelefonen, eller like lett å holde god nok forbindelse. Danmark er et flatt land, og telemastene står ikke på fjelltopper. I sjarken har du ikke internett og annet på stor skjerm, slik som om bord i store fartøyer. Du får ikke kontakt før du er opp under land.

Du har fylt inn nødvendige informasjon. Trykker send. Du banner når det viser seg at forbindelsen er for dårlig og arbeidet er forgjeves. Et kvarter senere er det bedre forbindelse. Du ser både fyret og byen. Danske fiskebåter, og et par store norske fartøyer glir forbi. Bølgene begynner å bli krappe. Det blåser en frisk bris, og i grunne danske farvann blir det raskt krappe bølger. Men her skal du ligge. I flere timer, har byråkratiet bestemt. Igjen skriver du inn all info. Sender. Voila, du smiler. Det gikk gjennom.

Så skal samme opplysninger sendes til North East Atlantic Fisheries Commission (NEAFC) i London. De skal vite hva du har i rommet fire timer før du går til kai. Foreløpig er det en dispensasjon som sier to timer. Når jeg sitter og skriver dette, er det tre dager til informasjonen skal sendes NEAFC fire timer før, om ikke en ny dispensasjon gis i noen uker.

Er det noen som tror at noen sitter i NEAFC sine lokaler i London lenge før hanen gir lyd fra seg, og sjekker om det er grunn til å tro at du har noen piratfisk om bord? Bare byråkrater av verste sort kan forlange at du skal ligge og gynge i bølgene, svi av drivstoff og slipper ut CO2 og NOx uten fornuftig hensikt, for at de skal sjekke informasjonen du har sent! NEAFC er så fantastisk effektive at de på sine nettsider har klart å legge ut fangststatistikk for 2013! De har neppe kikket på fangstene til norske sjarker.

Er det noen grunn til at du som fisker skal ligge på havet, og måtte skrive samme informasjon to ganger. Først for å få fangstsertifikat fra Sildelaget, for deretter med slitne fingerpølser, på små taster, taste inn samme informasjon på nytt. Er det virkelig ikke mulig i vår moderne verden å formattere informasjonen sent til Sildelaget og få den automatisk videre til NEAFC?

Tidligere skulle NEAFC, som utøver havnestatskontroll bare ha melding om landinger om fryst fisk. Nå skal de fire timer før ankomst også ha melding fra sjarker som lander fem kilo småsei andre steder enn i flaggstaten. Det gir sikkert tilfredsstillelse å skape arbeid i London. Men det øker verken sikkerheten på havet, reduserer piratfiske eller bedrer miljøet.

Det er også på tide at byråkratene ser en oppgave i å forenkle. For eksempel sørge for at innholdet i en melding kan sendes to steder ved ett klikk. Nå forsures livet til mange fiskere.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.