DEL

Norsk fisk, enten den er vill eller oppdrettet kommer fra rene norske fjorder og havområder. Den foredles på norske anlegg hvor Mattilsynet i prinsippet ser til at alle følger strenge regler med hensyn til hygiene, – og at maten som produseres inneholder hva merkingen lover.


( 21.03.2014 )

Kystmagasinet 2.14: Tenk om det virkeligheten var slik som beskrevet ovenfor. I denne utgaven har jeg skrevet en artikkel om høyforedlede produkter. Makrell på boks, sardiner på boks og fiskeboller på boks. Kjente produkter for alle nordmenn. Noen er på frokostbordet, andre på middagsbordet.

 

Det nytter ikke å markedsføre norske produkter som bedre enn utenlandske. Produsenter av fiskehermetikk i utlandet må følge like strenge hygiene regler som norske skal produktene være lovlige i Norge og resten av EFTA/EU. Det ville være den totale galskap om verdens nest største fiskeeksporterende land ikke holdt grensene åpen for sjømat fra land.

 

Forbrukerne skal ha rett til å velge utenlandsk sjømat istedenfor norsk. Jeg velger ofte dypfryste tigerreker når jeg forsyner meg i supermarkedene sine frysedisker. Ofte er pakkene merket med «scampi». Det burde vært bot for slik merking. For det første er det ikke scampi. Ordet «scampi» er flertallsformen for det italienske ordet «scampo» og betyr sjøkreps. Ett produkt som normalt er dyrere enn de fleste varmtvannsreker.

 

Norske forbrukere har etter hvert godtatt navnet «scampi». Men hva som skjuler seg i pakkene vet de lite om. De vet ikke om det er vannamei-reker, tigerreker eller andre store tropiske reker med ulik smak og ulik pris.

 

Forbrukerne skal kunne velge utenlandske reker foran norske reker. Men de skal vite hva de velger. Og her er jeg tilbake til hermetikkboksene med makrell, fiskeboller og brisling…. eller var det brisling?

 

Merkenavnet King Oscar har abdisert og søkt asyl i Polen. Men hvordan skal norske kunder vite at det de kjøper er polsk pakkede sardiner. På etikettene står det «norsk brisling».

 

Jeg kjøpte en boks med portugisiske sardiner på ICA. På eskens fremside sto det med stor skrift; «Made in Portugal». Stolthet. Portugisiske selskaper vet at de selger på at varen er portugisisk.

 

Skal noen vite hvor King Oscar er produsert, så må de tyde et lite ovalt merke. Der står det et merkelig nummer og PL. Jeg tror med stor sikkerhet at King Oscar ville merket boksene tydelig med «Produsert i Norge» om så var tilfelle. Med andre ord, – kundene bedras.

 

King Oscar er ikke alene. De kjente gule boksene med Stabburets makrell i tomatsaus er heller ikke norske. Kanskje er makrellen fryst inn i Norge. Kanskje ikke. Men spør en norsk forbruker om hvor han tror produktet kommer fra. Tror du han sier Sverige?

 

Sardiner på boks er godkjent som begrep for brisling. Men hva når sardinene ikke lengre er brisling. Europris har en produktserie under merket Luxus. De pakker en eller annen sardin-/sildefisk på tradisjonelle sardinbokser i Filippinene. De oppgir ærlig på innpakning at produktet er produsert på Filippinene. Men forbrukerne forventer neppe en ukjent tropisk fisk i boksen. Europris forteller heller ikke på forespørsel hva som er i boksene. Trolig vet de ikke.

 

Det skremmende er at innpakningen og merkingen lages bevisst for å bedra og lure de som skal spise produktene. Den siste norske fabrikken som la sardiner på boks er for lengst lukket. Fortsatt er det noen ytterst få tilbake som lager annen fiskehermetikk. Det er trist at disse skal konkurrere mot «forfalskninger» og produkter som skal lure forbrukerne til å tro at de kjøper en norsk vare.

 

Verst er de store butikkjedene. Deres egne varemerker er stort gjennomført skammelig lurendreieri hvor produksjonssted kamufleres etter beste evne.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.