DEL

Kystmagasinet 1.15: Med virkning fra i fjor bestemte departementet at det bare unntaksvis skulle være mulig å dele ut egne forskningskvoter. Forskningskvoter skal bare bli gitt til undervisning, nødvendig fangst på forskningsfartøyer og i enkelte andre særtilfeller.


( 26.02.2015 )

Forskning, overvåkning og redskapsforsøk ble tidligere finansiert gjennom tildeling av forskningskvoter. Fra i fjor av ble denne forskningen bestemt finansiert gjennom inntekter fra en avgift på førstehåndsomsetningen av fisk.

 

7. mars i fjor utlyste Direktoratet forskningsmidler, som alle utenom Havforskningen, direktoratet og NOFIMA kunne søke på. De som måtte ha et interessant prosjekt i ermet fikk tre ukers frist på å sy sammen en god søknad.

 

Hvor lenge er tre uker? Svært kort tid i mange bedrifter. Alt for kort tid til å få laget en seriøs søknad om forskningsmidler, vil noen si. I tillegg er det ikke slik at bedrifter sitter og studerer Direktoratets hjemmeside eller Doffin på jakt etter forskningsmidler. Det gikk som det måtte. Bare noe av midlene ble delt ut.

 

I år burde fiskerinæringen ha blitt kjent med at forskningsmidler ville bli delt ut. I hvert fall burde bedrifter som driver med utvikling av fiskeutstyr eller elektronikk ha våknet opp. Årets midler ble utlyst i fjor høst med en måneds frist.

 

Av 16 millioner som Nærings- og fiskeridepartementet hadde avsatt til ordningen, kom det som fortalt i en annen artikkel inn så lite søknader, at til tross for at bare en søknad ble avvist, så ble mindre enn ti millioner kroner delt ut.

 

I departementet er de prinsippfaste. Har du ikke fått fingeren ut tidlig nok og ikke rekker søknadsfristen, så stenges døra. Det blir ingen ny tildelingsrunde. Basta! Det er bedre å ri på uforståelige prinsipper, enn å ha forståelser for at for eksempel mange fiskebåtrederier har det svært travelt på høsten. Fiskere skal være på havet. Og er det ikke noen utvannede regler om at eieren skal delta i fiske, ikke sitte på kontor og skrive søknader?

 

Jeg unnskylder fiskerne når forskningsmidler blir stående ubrukt. Samtidig må jeg berømme rederier som Halstensen Granit AS som forsto at de kunne få «gratis penger». Vi har bedrifter som produserer utstyr. Hvor ble det av Mustad, Egersund Trål, Mørenot, Scanmar, Simrad og andre som driver med utvikling av utstyr. Mye av det som foregår der er forskning.

 

Noen vil holde kortene tett til brystet. De deltar også i andre forskningsprosjekter finansiert på annen måtete. Selvfølgelig. Tar en imot forskningsmidler må resultatet av forskningen deles. Det må da finnes mengder med kunnskap som ikke trenger å holdes hemmelig av konkurranseårsaker?

 

-Vi har aldri fått forskningsmidler, sa en bedriftsleder i en bedrift til meg under en Sintef-konferanse. Aldri fått? Jeg spurte ikke om hvor mange søknader de hadde sent. De 16 millionene som skulle deles ut i år er en ordning ny av i fjor.

 

Bedrifter, fiskebåtredere og forvaltning bør våkne. Alle er enige om at kunnskap trengs. Her ligger en pott med penger klar til å bli brukt. Fiskeridepartementet bør sørge for at ikke utdelte midler får bein å gå på i en andre utlysingsrunde. I direktoratet bør de bli minnet på, at selv om fiskerne er pålagt å sjekke J-meldinger for å ikke risikere å bli tatt for ulovlig fiske, så er det langt fra alle som sjekker nyheter på direktoratets hjemmeside. Og sikkert enda færre blant landkrabbene som lager utstyr.

 

Det er direkte talentløst av fiskerinæringen, departementet og direktoratet når en sliter med å få fordelt 16 millioner kroner.

 

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.