DEL

Med 685 millioner kroner i utbytte fra Marine Harvest i fjor, må laksen være en god trøst for John Fredriksen i disse miserable tidene for olje og shipping. Marine Harvest er et godt eksempel på hvor viktig det er å gjøre lobbyarbeidet korrekt.


( 21.04.2017 )

For et par år siden var Marine Harvest ivrig supporter av å få fjernet pliktene til å bearbeide en del av produksjonen, ansette unge arbeidere og bruke midler på forskning. En plikt som lå som et åk på skuldrene til selskapet som for lengst hadde oppdaget at det egentlig er tull å foredle i Norge.

Daværende fiskeriminister Aspaker gjorde som Tveteråsutvalget anbefalte og som Fredriksen ønsket, og fikk fjernet pliktene. Nesten parallelt ble det innført allmenngjøring av tariffavtale i Fiskeforedlingsindustrien. Ett løp hvor Marine Harvest sin konserntillitsvalgte på Eggesbøneset sto hardt på. Selvfølgelig med det hederlige formål å verne om norske arbeidstakere, spesielt sine egne. Men selvsagt ikke det andre skiftet på Eggesbøneset, som ble sendt på porten for noen uker siden. Da Aspåker fulgte opp Tveteråsutvalget med et forslag som skulle fjerne bearbeidingsplikten, uttalte så konserntillitsvalgte til Sunnmørsposten:

– I dag på Marine Harvest på Eggesbønes er det tett på 300 arbeidsplassar. 130 av desse jobbar på filetavdelinga, dersom desse arbeidsplassane forsvinn blir det jo dramatisk, seier hovudtillitsvalt Stein Mathiesen til Smp.no. Også Marine Harvest på Hitra, i Rogaland og i Nordland vil bli berørt. Til saman kan 250–300 arbeidsplassar forsvinne.

Det var de rødgrønne som innførte krav om økt bearbeiding, forskning og rekruttering om noen skulle ønske å vokse seg større en av 15 prosent av produksjonskapasiteten i Norge. Noen uker før Marine Harvest la frem glitrende tall for fjorårets fjerde kvartal, og varsle nok et pengedryss over aksjonærene, ble ansatte permittert ved en rekke anlegg. Igjen var konserntillitsvalgte ute i media og advarte mot nedleggelse av arbeidsplasser. 75 arbeidsplasser hadde forsvunnet det siste året. Han mente det lignet på en styrt avvikling. Sannsynligvis har han rett.

Kvantum eksportert norsk laks falt i fjor. Bare litt. Kvantumet eksportert til Polen økte med nesten 2.000 tonn rund vekt. Men kvantum fersk filet til Polen falt med cirka 500 tonn, fra 7.849 tonn til 7.330 tonn. Den største kjøperen av laks i Polen er Morpol, et datterselskap av Marine Harvest. Hvorfor skal Marine Harvest eksporterte filet til Polen? Det er både flinke og billige arbeidere i Polen. Det er vekttap på å filetere pre-rigor i Norge for videre bearbeiding i Polen.

Marine Harvest har vist at de forstår hvordan lønnsomhet skapes. Først ved å stille seg bak allmenngjøring av tariffavtale, for derved å sikre at norske filetfabrikker forblir dyrest mulig. Dernest ved presse ned bidraget til felles markedsføring av laks gjennom Sjømatrådet. Og så etter hvert flytte mest mulig bearbeiding til Polen, et sted hvor lønnsnivået er en sjettepart av i Norge. Dette kalles forretningsstrategi.

Er det for mye forlangt at selskaper som Marine Harvest blir pålagt et samfunnsansvar i form av å skape arbeidsplasser innen bearbeiding, som takk for områdene de legger beslag på langs norskekysten? Selvfølgelig er det feil så lenge vi ikke sørger for at norske bedrifter får konkurransedyktige produksjonskostnader. Inntil de så får, kan og vil Fredriksen flytte stadig mer verdiskaping ut av landet. Godt jobbet Fredriksen!

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.