DEL

I år som i fjor samarbeider Havforskningsinstituttet med fiskerne om å gjennomføre gytetoktet på norsk vårgytende sild (NVG-sild). Tirsdag 2. februar starter fiskebåtene ”Libas”, ”M.Ytterstad” og ”Vendla” på en to uker lang kartlegging av sildebestanden under gytevandringen.


( 28.01.2016 )

I år har næringen tatt initiativ til en økning i dekningsområde på grunn av observasjoner av sild som overvintrer i havet. Følgelig har Norges Sildesalgslag valgt å dekke kostnaden med å leie inn et ekstra fartøy for å sikre dekning av et vestlig innsig. Det skriver Havforskningsinstituttet på sine nettsider.

Sildelaget dekker også kostnaden ved å leie inn fartøyene ”Midøy Viking”, ”Nystrøm”, ”Selvaag Senior” og ”Trønderbas”. Disse båtene skal kartlegge utbredelsen av det vestlige innsiget i regi av Pelagisk Dugnad, men koordinert av Havforskningsinstituttet. Dermed kan gytetoktet foregå på en mer effektiv måte ved en avgrensning av dekningen vestover.

Opp eller ned?

Etter mange gode år har det de siste årene vært en reduksjon i kvotene på NVG-sild. Siden 2009 har forskerne målt en stadig mindre gytebestand. Nå er den målt til å være under føre var-grensen hvor det er på tide å knipe igjen på fisket for å sikre bestanden. Derfor har ICES (Det internasjonale råd for havforskning) de siste årene anbefalt til dels betydelige reduksjoner i sildekvotene.

Grunnlaget for rådene fra ICES har vært det internasjonale økosystemtoktet som gjennomføres i mai hvert år, sammen med fangstdata fra fiskerne. Men de synkende kvoterådene har ikke stemt overens med fiskernes oppfatning. De mener det er langt mer sild i havet enn forskerne har målt seg frem til.

-Tidenes beste

For å få et bedre datagrunnlag til å vurdere bestanden ble gytetoktet gjenopptatt i fjor. Gytetoktet var lenge en sentral del av Havforskningsinstituttets sildeovervåkning. Men toktet ble stoppet i 2008, like før det begynte å gå nedover med bestanden.

Fjorårets gjenopptakelse av gytetoktet skjedde i samarbeid med fiskerne. Norges Sildesalgslag dekket kostnaden ved å leie inn tre fiskebåter i vel to uker i februar 2015 for å kartlegge sildas gytevandring og gytebestand. Havforskningsinstituttet sendte ut forskere og teknikere på båtene.

Toktleder Aril Slotte

Toktleder Aril Slotte (til høyre) tar prøver av en sildefangst. Foto: Kjartan Mæstad

– Toktet resulterte i en svært grundig dekning av sildebestanden i tid og rom, sannsynligvis den beste som noen gang er blitt gjennomført, sier forsker Aril Slotte.

Samtidig var det mye kritikk fra næringen. Den gikk blant annet på at det kunne stå sild utenfor dekningsområdet, på grunn av overvintring vest i havet. Denne kritikken har vedvart, og næringen anført av Pelagisk Dugnad skal ha honnør for at de har fått fartøy til finne noe av denne sild, og bekreftet ved kommersielt fiskeri at det er NVG-sild.

Spent på vestlig innsig

Slotte var toktleder på fjorårets gytetokt og har påtatt seg samme oppgave i år. I tillegg koordinerer han forundersøkelsen med letefartøy. Han mener årets tokt er ekstra spennende på grunn av usikkerheten omkring størrelsen på det vestlige innsiget, og den unike muligheten en nå har til å estimere dette.

Data fra gytetoktet 2015 ble analysert og vurdert sammen med alle de andre opplysningene Havforskningsinstituttet og andre forskningsinstitusjoner har samlet inn om bestanden over mange tiår. Resultatene fra gytetoktet bidro til at kvoteanbefalingen fra ICES økte fra 283 013 tonn i 2015 til 316 876 tonn for inneværende år.

Metode

I år skal man prøve å gjøre gode registreringer med sonar av sild nær overflaten og sildas vandringshastigheter. Det kan gi et godt grunnlag for å korrigere eventuelle effekter dette har på estimatet.

Videre vil det bli foretatt flere målinger av sildas målstyrke underveis i toktet. Dette er et ledd i arbeidet mot et mer eksakt mål på mengde i bestanden, snarere enn en relativ indeks som benyttes i dagens bestandsvurdering.

Forventninger

– Alt ligger med andre ord til grunn for nok en god dekning av sildebestanden, forhåpningen er at vi i år skal ha en gjennomføring som også næringen vil være mer fornøyd med, sier Slotte.

Havforskningsinstituttet forventer på generelt grunnlag at data som skal tas med til benchmarkmøte i ICES i København i månedsskiftet februar/mars er nøye gjennomgått og kvalitetssikret. I en slik benchmark, eller revisjonstesting, skal alle metoder og data kritisk gjennomgås. Før dette er gjennomført, er det lite grunnlag for å si noe om bestanden. Det er stor nok usikkerhet knyttet tilbestandsberegninger som det er, derfor må undersøkelsene gjennomføres så vitenskaplig som mulig. Enkeltopplysninger må ses i sammenheng og kan ikke gis for stor betydning.

Lærer og retter opp

– Det er en god regel i forskningen at man belegger sine hypoteser med et godt vitenskapelig grunnlag før man uttaler seg med noen grad av sikkerhet. Dersom det kommer nye data eller resultater som viser at vår oppfatning av gytebestanden sannsynligvis er feil, så er vi de første til å rette opp dette, sier forsker Erling Kåre Stenevik som er betandsansvarlig for NVG-silda.

Nedskrivingen av sildebestanden de siste årene mener han er et eksempel på hvordan forskerne hele tiden justerer kursen etter hvert som de får nye opplysninger. For noen år siden mente de sildebestanden var langt større enn dagens anslag, og det blir et viktig tema i benchmark-arbebidet å prøve å finne årsaken til dette. Stenevik ser frem til dette arbeidet.

– Vi prioriterer det høyt og er godt i gang med arbeidet. Vi kommer også til å ha en full gjennomgang av tidsseriene våre på NVG-sildas biologi for å avdekke eventuelle endringer i blant annet kondisjon og vekst. Men, det viktigste arbeidet blir å sørge for at dataene vi har fra tokt og fra fiskeriene brukes på en bedre måte i bestandsvurderingene. Vi vet at noen data er mer usikre enn andre. For eksempel vet vi at data fra små årsklasser og fra gammel fisk er mer usikre enn andre data, påpeker Stenevik.

 

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.