DEL

Kystmagasinet 3.13: Forskningskvoter er verdifulle, ikke bare på grunn av forskningsresultatene de skaper, men også på grunn av fangstene sin salgsverdi. I fjor ble det delt ut forskningskvoter til en verdi av 173 millioner kroner. Men fallende fiskepriser rammer også forsknings- og undervisningskvotene. I år er de 20 millioner mindre verdt.


( 10.06.2013 )

[raw]

Forskningskvotene inngår i en samlet pott definert av Fiskeridepartementet som kvantum avsatt til forsknings-, forvaltnings- og undervisningsformål. I år er det satt av følgende kvantum: torsk 7030 tonn, hyse 2150 tonn, sei 1425 tonn, blåkveite 465 tonn, snabeluer 700 tonn, makrell 4650 tonn, 3100 tonn NVG-sild, Nordsjøsild 990 tonn, lodde 4.000 tonn, kolmule 2.000 tonn, vassild 300 tonn, reker 10 tonn og kongekrabbe 30 tonn.

 

 

 

Havforskningen er størst

Fangstverdiene fra forsknings- og undervisningskvoter fordeles mellom de som disponerer kvotene og de som fisker kvotene. Bare en del fiskes av institusjonene som mottar kvotene. Havforskningsinstituttet får, som det største forskningsmiljøet, den største andelen av forskningskvotene. I fjor disponerte instituttet totalt 14.990 tonn. Fiskeridirektoratet har i et brev til departementet beregnet verdien på fjorårets kvote til 86,3 millioner kroner. I år anslår Kystmagasinet verdien av instituttets 14.711 tonn store kvoter til 81,6 millioner.

 

 

 

Det varierer hvor mye av fangstverdien som tilfaller fiskefartøyene som fisker forskningskvoter. Men rundt 60 prosent er normalt. Foto Jostein Saltskår/Havforskningsinstituttet.

 

 

Havforskningsinstituttet fisker noe av kvotene selv. Men mye fiskes med innleide fartøyer, som utfører enkelttokt, og av referanseflåten. Referanseflåten består av to grupper, 20 havgåene fiskefartøyer og 20 kystfartøyer. De siste er i hovedsak garnbåter på ni til femten meters lengde. Fartøyene dekker hele kysten og systemet for prøvetaking og bearbeiding av innsamlede data i Referanseflåten er nesten identisk med det systemet som brukes på instituttets forskningsfartøy.

 

 

 

Ifølge Havforskningsinstituttet er Referanseflåten selvfinansiert, ved at norske myndigheter har avsatt en liten del av de norske fiskekvotene til forskningsformål. Fiskeren får mellom 50 og 60 prosent av fangstverdien av forskningskvoten som tildeles Referanseflåten for å dekke sine utgifter til fangst, produksjon og omsetning av forskningskvoten. Resterende beløp brukes til å drifte Referanseflåten, hovedsakelig til betaling for arbeidet som fiskere gjør med prøvetaking av fangsten.

Hvert fjerde år fornyes kontraktene med fiskebåtene gjennom en offentlig utlysning av anbud.

 

 

 

Kraftig fall i verdi for direktoratet

Direktoratets overvåkningstjeneste disponerte i fjor 4.845 tonn til en verdi av 47 millioner kroner. I tillegg fikk direktoratets utviklingsseksjon 1.280 tonn verdsatt til 10,3 millioner kroner, mens statistikkavdelingen disponerte 90 tonn verdt 0,8 millioner kroner, noe som ga fiskeridirektoratet kvoter med en samlet verdi på over 58 millioner kroner.

 

 

Forskningskvotene er om lag like store som i fjor, men verdien er redusert med over 20 millioner kroner. Det vil merkes av blant annet referanseflåten og andre som vil måtte arbeide mer for mindre fangstverdi. Illustrasjonsfoto Terje Engø.

 

 

 

I år vil fiskekvotene direktoratet disponerer gi dramatisk mindre i inntekter både til Staten og til fiskerne. Kystmagasinet sin beregning viser at overvåkningstjenesten sine kvoter, som er svakt redusert fra 4.845 tonn til 4.650 tonn, vil få redusert fangstverdi fra 47 millioner kroner til 35 millioner kroner. Utviklingsseksjonen har fått økt sine samlede kvoter fra 1.280 tonn i fjor til 1.470 tonn i år, og med mindre det skjer ytterligere fall i fiskeprisene utover året, vil beregnet fangstverdi øke fra 10,3 millioner kroner til 10,6 millioner kroner.

 

 

 

Store mottakere

 

Andre store mottakere av forskningskvoter i år er SINTEF som disponerer 1.175 tonn verdt 7.780 millioner kroner og Universitetet i Tromsø som kan fiske 552 tonn verdt 4,7 millioner kroner. Fangstverdien for SINTEF sine kvoter er ned fra 10,6 millioner kroner og Universitetet i Tromsø ned fra 6,6 millioner. NIFES disponerer i år 700 tonn med verdi 3,6 millioner kroner, mens Nofima har 774 tonn med antatt verdi på 5,7 millioner kroner.  Begge disse institusjonene disponerer kvoter med fangstverdi som er marginalt høyere enn i fjor.

 

 

 

Utnyttes bare delvis

 

Siden kvotene ikke blir utnyttet i sin helhet ved at prosjekter ikke blir utført eller ved at ikke hele kvoten tildelt et prosjekt eller tokt blir fisket, vil det alltid være kvoteverdier som forblir urealisert.

 

 

 

Da tråleren Atlantic Viking i fjor utførte forsøk med ny type sorteringsrist i stormasket trål, med Fiskeridirektoratet som oppdragsgiver, ble det i følge avregning til direktoratet levert 266.839 kilo fryst torsk verdt 3,6 millioner kroner, 69.891 kilo fryst hyse verdt 860.000 kroner og 3.339 kilo fryst sei verdt 40.000 kroner. Etter fradrag for utgifter til salgslagsavgift, emballasje, lossing og lagerleie sto det tilbake 4,2 millioner kroner som be fordelt med 79 prosent til rederi og 21 prosent til direktoratet. Fartøyet kunne fisket 400 tonn torsk, 100 tonn hyse og 50 tonn sei rund vekt. Bare en liten andel av seikvoten ble fisket.

 

 

 

Atlantic Viking sikret seg dette toktet i en anbudskonkurranse med Atlantic Star og Atlantic Swan.

 

 

 

Inntil 7029 tonn torsk kan i år landes som forskningsfangst. Illustrasjonsfoto Terje Engø.

 

 

Hvor mye som tilfaller forskningsinstitusjonen og hvor mye som tilfaller innleide fartøyer varierer. I fjor vant fabrikktråleren Ramoen anbudskonkurransen om ett tokt for Havforskningsinstituttet hvor det kunne fiskes inntil 530 tonn Nordøstatlantisk torsk, 302 tonn hyse og 57 tonn sei, totalt 889 tonn. Brutto fangstinntekter, minus lags- og produktavgifter og emballasje- og losseutgifter, ble delt i forholdet 69,5/30,5 mellomreder og Havforskningsinstituttet. Reder dekket alle utgifter til bunkers, smøreolje. NOx, urea og havneavgifter, mens telefon, telegram, og lignende fra fartøyet vedrørende toktet ble dekket av havforskningen etter regning.

 

 

 

Toktet Ramoen utførte omfattet fiskeforsøk med flytetrål, høyåpningsbunntrål og bunntrål etter torsk, hyse og sei i to perioder på henholdsvis 14 og 10 dager med mulighet for havforskningen til å forkorte eller utvide leieperioden med inntil tre døgn.

 

 

 

Fiskeridepartementet strammer inn

Departementet som tydeligvis er blitt mer oppmerksomme på at kvotene også har en stor verdi, har pålagt Fiskeridirektoratet en strengere kontroll med bruken av kvotene. Uten at det sies klart, kan det virke som om departementet mellom linjene lar det skinne gjennom, at de er usikre på om alle kvoter tidligere er brukt helt i henhold til hensikten, men i stedet primært er benyttet som en inntektskilde. Dette gjelder ikke bare forskningskvoter, men også undervisningskvoter. I brevet som ble sendt fra Fiskeridepartementet til direktoratet i desember heter det:

 

 

 

”Ved tildeling av forskningskvoter må Fiskeridirektoratet sikre at dette skjer i tråd med retningslinjene i departementets brev om tildeling og bruk av forskningskvoter. Vi vil særlig påpeke at kravet om en klar sammenheng mellom forskningskvote/fiskeslag og prosjekt som eventuelt (del-) finansieres med fangstinntekter fra forskningskvote står fast. Vi ber direktoratet være oppmerksom på dette ved tildeling av forskningskvoter, og i forbindelse med rapportering og etterkontroll. Det må også sikres at undervisningskvoter nyttes i tråd med forutsetningene.

 

 

 

Vedrørende rapporteringsordningen som kom på plass i 2012, må Fiskeridirektoratet fra og med 2013 utarbeide en sammenfattet oversikt over hvordan tildelte kvoter til forsknings-, overvåkings- og undervisningsformål er rapportert anvendt, og påpeke eventuelle mangler og avvik. Fristen for årlig rapportering til departementet er i retningslinjene satt til 1. april, men ettersom ordningen er under etablering settes fristen i 2013 til 10. mai,” skriver departementet.

 

 

 

Forskningskvoter i tonn og verdi etter mottaker 2012 og 2012

Institusjon

2012

2013

Tonn

Verdi 1000 kr

Tonn

Verdi 1000 kr

Direktoratet Overvåkningstjenesten

4 845

47 027

 

4 650

 

34 974

Direktoratet Statistikkavdelingen

90

791

60

382

Direktoratet Utviklingsseksjonen

1 280

10 305

1 470

10 634

Havforskningsinstituttet

14 990

86 329

14 711

81 576

NIFES

885

3 540

700

3 628

Nofima Marin

583

5 434

774

5 666

Norway KingCrab

2

162

0

0

Christian Michelsen Research

250

2 231

450

2 091

Rantind

1

81

1

45

SINTEF

1 171

10 615

1 175

7 780

Universitetet i Nordland

30

291

30

232

Universitetet i Oslo

2

16

2

11

Universitetet i Tromsø

604

6 644

552

4 713

 Totalt alle

24 733

173 466

*24 575

151 732

Kilde: Fiskeridirektoratet. Tallene inkluderer ikke undervisningskvoter. *

 

 

Hvitfisk – Forskningskvoter 2013:

Totalkvantum fastsatt av departementet. Fordelt etter forslag fra direktoratet

Søker

Art

Søkte om

Innvilget

Verdi kg*

Verdi NOK 1000

SINTEF

Blåkveite

140

90

**15,00

1 350

Havforsk

705

190

15,00

2 850

Univ i Tromsø

120

75

15,00

1 125

Uvikling Fdir

50

40

15,00

600

Buffer/Mørenot

25

20

15,00

300

NIFES

50

50

15,00

750

Totalt blåkveite

1099

465

15,00

6 975

Havforsk

Torsk

4473

2428

7,58

18 404

Overvåk. Fdir

3640

3100

7,58

23 498

Statist. Fdir

20

20

7,58

152

Utvikling. Fdir

725

450

7,58

3 411

Cristian Mich.

200

75

7.58

569

Univ i Tromsø

465

250

7,58

1 895

Univ i Nordland

20

20

7,58

152

SINTEF

470

200

7,58

1 516

NOFIMA

665

310

7,58

2 350

Buffer

322

25

7,58

190

Univ i Oslo

1,5

1,5

7,58

11

Skolekvoter

150

150

7,58

1 137

Torsk totalt

11221,5

7029,5

7,58

53 285

Havforsk

Hyse

1112

610

7,96

4 856

Overvåk. Fdir

860

800

7,96

6 368

Utvikling Fdir

200

140

7,96

1 114

Univ i Tromsø

210

140

7,96

1 114

Univ i Nordland

20

10

7.96

80

NOFIMA

490

250

7,96

1 990

SINTEF

200

140

7,96

1 114

Statistik Fdir

10

10

7,96

80

Skolekvote

100

50

7,96

398

Hyse totalt

3287

2150

7,96

17 114

Utvikling Fdir

Sei

270

180

6,81

1 226

Havforsk

390

270

6,81

1 839

Univ i Tromsø

115

75

6,81

511

NOFIMA

100

60

6,81

409

SINTEF

70

40

6,81

272

Skolekvoter

200

50

6,81

341

Overvåk. Fdir

1000

750

6,81

5 108

Totalt sei

2145

1425

6,81

9 704

Havforsk

Snabeluer

713

720

**8,00

5 760

Totalt snabeluer

713

720

8,00

5 760

Hvitfisk totalt

92838

* Verdi basert på gjennomsnittlig pris i Råfisklagets distrikt 2013. ** Pris ikke tilgjengelig, pris estimert.

 

Pelagisk fisk – Forskningskvoter 2013:

Totalkvantum fastsatt av departementet. Fordelt etter forslag fra direktoratet

Søker

Art

Søkte om

Innvilget

Verdi kg*

Verdi NOK 1000

Havforsk

Makrell

6 655

3 300

7,81

25 773

Utvikling Fdir

400

300

7,81

2 343

Christian Mich.

200

75

7,81

586

SINTEF

380

125

7,81

976

NIFES

400

150

7,81

1 172

Skolekvoter

700

700

7,81

5 467

Totalt makrell

8 735

4 650

7,81

36 317

Havforsk

NVG-sild

2 580

1 980

5,00

9 900

Statistik Fdir

30

30

5,00

150

Christian Mich.

200

100

5,00

500

NOFIMA

300

150

5,00

750

Univ i Tromsø

10

10

5,00

50

SINTEF

430

230

5,00

1150

NIFES

200

100

5,00

500

Skolekvoter

500

500

5,00

2500

Totalt NVG-sild

4 250

3 100

5,0

15 500

Havforsk

Nordsjøsild

40

40

4,03

161

NIFES

200

200

4,03

806

SINTEF

350

350

4,03

1410

Skolekvoter

400

400

4,03

1612

Totalt Nordsjøsil

990

990

4,03

3989

Havforsk

Kolmule

4 830

1 750

2,00

3 500

Utvikling Fdir

50

50

2,00

100

NIFES

200

200

2,00

400

Totalt kolmule

5 080

2 000

2,00

4 000

Utvikling Fdir

Vassild

300

300

1,80

540

Totalt vassild

300

300

**1,80

540

Havforsk

Lodde

4 050

3 398

2,18

7408

Univ i Tromsø

2

2

2,18

4

Christian Mich.

200

200

2,18

436

Skolekvoter

400

400

2,18

872

Totalt kolmule

4 250

4 000

2,18

8720

Totalt alle arter

68 966

* Verdi basert på gjennomsnittlig pris i Sildelaget 2013. ** Ingen pris tilgjengelig, så estimat basert på pris i 2012.

 

 

Krepsdyr – Forskningskvoter 2013:

Totalkvantum fastsatt av departementet. Fordelt etter forslag fra direktoratet

Søker

Art

Søkte om

Innvilget

Verdi kg*

Verdi NOK 1000

Havforsk

Kongekrabbe

25

25

45

1 125

NOFIMA

12

3,7

45

167

Rantind

6,5

1

45

45

Univ i Tromsø

0,3

0,3

45

14

Totalt kongekrabbe

53,8

30

45

1 350

Utvikling Fdir

Reker

10

10

130

1 300

Totalt reker

10

10

130

1 300

Totalt krepsdyr

2 650

* Verdi basert på gjennomsnittlig Rogaland Fiskesalgslag for reker per uke 13 for reker. Kongekrabbe estimat.

 

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.