DEL

Det er sommer og klart for den årlige kartleggingen av makrellbestandens utbredelse. I alt fem fartøy fra tre land skal være på sjøen i omtrent en måned hver. Også makrellen liker varmt vann og sprer seg utover store områder ganske nært overflaten. Det byr på utfordringer for forskerne som skal måle bestanden.


( 07.07.2015 )

Toktet skal dekke nærmere tre millioner kvadratkilometer, omtrent ni ganger Norges flateareal. Dette er et betydelig større område enn i fjor. Det skal tas til sammen 300 trålstasjoner. Dette gir grunnlaget for å begregne et totalestimat for hvor mye makrell det er i havet.

 

Leif Nøttestad går igjennom hva som skal gjøres på årets makrelltokt. Video: Kjartan Mæstad.

 

Nyter varmen

Før makrelltoktet startet, var forskningsfartøyet ”G.O. Sars” og fiskebåten ”Brennholm” ute for å gjøre standardisering av utstyr og spesialmålinger av makrell og sild i et område ved Marsteinen.

 

– Om sommeren står makrellen veldig nær overflaten, der den beiter på raudåte og andre godbiter som larver og krill. Noe av årsaken til denne vertikalfordelingen er temperaturen. Som mennesker liker makrellen seg best når sjøtemperaturen er høg, helst over sju grader. Målingene våre viser at den kalde forsommeren gjør at ”godtemperaturene”, altså over 11 grader, utenfor Sotra ennå bare finnes på dyp ned til omtrent 25 meter, sier Egil Ona.

 

Ser ikke nær overflaten

Måling av makrellmengden i havet har vist seg å være en utfordring for forskerne i flere år. Når makrellen står nær overflaten kan den ikke måles med vanlige ekkoloddstråler som først kan måle fra omtrent 10 meters dyp.

 

– I dette volumet må derfor vi bruke sonar, som til forskjell fra ekkolodd som ser nedover, ser utover horisontalt langs overflaten. Under gode værforhold, med lite bølger og gassbobler i sjøen, er dette en god måte for måling av fiskestimer nær overflaten. Både vitenskapelige sonarer og fiskerisonarer kan brukes til dette, forklarer Ona.

 

Stimsonarer gir tapt

Makrellen byr på enda en utfordring om sommeren.

 

– Den går ikke så mye i stim, men raser rundt enkeltvis og i små grupper og gasser seg uten mange fiender. Predatorer eller store fisker som spiser makrell er det lite av i våre farvann, og den behersker derfor “rommet” alene. Siden sonarer stort sett er konstruerte for å måle stimer, må de også gi tapt under disse forholdene. Makrellen leker seg med måleforskerne!, må Ona innrømme. img:2

Teperaturgraf

CTD-profil med temperatur (rød), salinitet (blå) og oksygen (grønn), for området utenfor Marsteinen.

 

– En etemaskin

Men måleforsker Ona er klar med et nytt redskap. Et bredbånds ekkolodd på senkekjølen under ”G.O. Sars” gir høyoppløselige bilder og kan dermed se makrellen.

 

– En annen artig observasjon vi har gjort med dette høyoppløsnings-systemet er at makrell ikke går i vanlig stim slik som sild, når de beiter. Av og til ser vi “makrell-troppen” i aksjon. Da har de tatt oppstilling for avsøking av området, og mange makreller, for eksempel 50, svømmer da på en lang rekke og støvsuger området for mat. På denne måten “skygger” ikke en sulten makrell for en som kommer rett bak, og fremstår som en mye mer effektiv etemaskin enn sild, som samtidig må passe seg for predatorer. Silda må avsøke området i en mindre effektiv formasjon, sier Ona.

Senkekjøl med nytt ekkolodd

Svingeren til det nye bredbånds-ekkoloddet er montert på en egen senkekjøl. Foto: Egil Ona

 

Identisk oppsett

– På det internasjonale tråltoktet i år skal fem fartøyer benytte samme type trål som er rigget identisk, og der alle fartøyene skal gjennomføre 30 minutters tråltrekk mest mulig likt. Fangsten som tas på de ulike stasjonene skal brukes til å anslå fisketettheten på stasjonsområdet. Nøyaktigheten av dette anslaget forutsetter at tråleffektiviteten er kjent, sier trålekspert John Willy Valdemarsen.

 

Han tar blant annet i bruk GoPro-kameraer for å undersøke tråleffektiviteten.

 

– Med kameraene ser vi at en stor del av makrellen kommer inn i trålen som enkeltfisk eller i små grupper, og at den kommer bakover i trålen samtidig som den forsøker å svømme framover, opplyser Valdemarsen.

 

Sild og makrell fotografert i Deep Vision

Blanding av sild og makrell på vei gjennom fotoboksen Deep Vision som er montert i trålen.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.