DEL

Coldwater Prawns of Norway har vendt blikket mot nye horisonter, til sushiindustrien. Med patentert, egenutviklet emballasje og produkter skal de erobre verden med sushi fra norsk torsk.


( 01.09.2014 )

Coldwater Prawns of Norway AS fra Ålesund har hatt stor suksess ute i den store verden med sine norske kaldtvannsreker. De har også høstet mye heder og ære for sitt innovative arbeid, sist gjennom kåring til Årets bedrift i 2014.

 

Torsk er ingen ny art for Coldwater Prawns of Norway. Nå skal imidlertid stadig mer av torsken sendes som frossen vare til Vietnam for bearbeiding til sushi, pakket og lansert som et eksklusivt kvalitetsprodukt til forholdsvis høy pris, og med hele verden som marked.

sushi_puremerke

Slik ser selskapets lekre sushi innpakning av torsk ut. Foto: Coldwater Prawns of Norway.

 

Japansk samarbeidspartner

-Vi har inngått et samarbeid med et stort japansk selskap, Okamura, som har tre fabrikker i Vietnam for produksjon av sushi toppings fra ørret og laks. De produserer nå våre sushiprodukter fra norsk torsk, som pakkes i eksklusive og designede esker og poser. Vi har også inngått et samarbeid med samme selskap på salgssiden i Japan og USA, hvor Okamura allerede er store når det gjelder sushi fra laks og ørret. All torsk som brukes i sushien er fisket av egne båter, slår Vestre fast.

 

Han har stor tro på selskapets nye produkt, og han har også stor tro på fremtiden for sushi. Sushimarkedet har vokst enormt verden over. Dette er en trend direktøren tror vi bare ser begynnelsen av. Japan sitter med stor kompetanse på sushi og Vietnam på dette med produksjon. Dermed gjorde samarbeidet med Okamura sitt til at den norske rekeprodusenten ikke trengte å finne opp kruttet på nytt.

 

Vestre har likevel brukt mye tid på utvikling og design, og de har laget et ferdig konsept på sushi av torsk som er varemerkeregistrert, og som er klar for salg i frysedisken i butikkene sammen med annen sushi toppings, sashimi eller tapas produkter. De har også laget pakninger for leveranser til produsenter av ferdige sushibrett, til restauranter og hotell. Det nye produktet finnes allerede i Norge i blant annet Coop Norge sine butikker, og responsen i innenlandsmarkedet har så langt vært svært god. Nå står resten av verdensmarkedet for tur.

Knut Helge Vestre F. EM

Knut Helge Vestre er godt fornøyd med selskapets utvikling. Her fotografert i Senjahopen med rekefabrikken i bakgrunnen. Foto: Edmund Mongstad.

Selger 100 % norske reker

Coldwater Prawns of Norway er, som navnet tilsier, i første rekke kjent som produsent av norske reker. Det vil si at hele verdikjeden fra fangst til salg er norsk. Administrerende direktør Knut Helge Vestre slår fast at de i dag er det landets største produsent av reker. Selskapet er også de eneste i hele verden som bare selger 100 prosent norske reker. Verdt å merke seg er det også at rekene er MSC, KRAV og Friends of the sea sertifiserte.

 

-Det er ekstremt viktig markedsføringsmessig at produsenter ikke bruker Norge sin varemerkelogo på reker som kommer fra andre områder, men som egentlig ikke er 100 prosent norske. Om ikke landet skal fortsette å være en ren råvareprodusent, er dette avgjørende. Det gjelder også andre sjømatprodukter enn reker. Jeg mener at for å kunne bruke norsk merkevarelogo må produktet være fisket av norske båter i norske farvann og være produsert ved norske anlegg av norske selskap. Da vil hele verdikjeden fra fangst til salg være norsk, og man bygger et unikt produkt som ingen kan ta fra deg, slår den engasjerte direktøren fast.

 

Møter oss selv i døren

-Slik er det ikke i dag, men slik må det bli om Norge skal overleve som sjømatnasjon. Om ikke møter vi oss selv i døren og blir en trussel mot vår egen eksistens som noe unikt. Det samme gjelder hvitfisksektoren. Om du ikke klarer å fremheve det unike, taper du på pris i alle markeder. For reker er dette ekstra viktig. Om vi ikke klarer å bygge en merkevare for reker blir dette snart en næring for spesielt interesserte, og Norge har tapt, fortsetter Vestre.

 

Han nevner som eksempel på viktigheten av å holde på det norske og unike, ved å sammenligne norske kaldtvannsreker med de rekene som blir fisket av Canada i deres farvann. Disse rekene har samme latinske navn, Pandalus Borealis. Men det finnes likevel store forskjeller. Canadiske reker er tatt på grunt vann og de har en helt annet farge, smak og konsistens enn de norske. Norske reker fiskes på mye dypere og kaldere vann. Det gjør at de vokser senere og derav er fastere i kjøttet, ved siden av at rekene er rødere av utseende og søtere på smak.

Kaldtvannsreker F. EM

De norske rekene har en god farge, en fast konsistens og er litt søte på smak. Dette gjør det svært attraktive i markedet. Foto. Edmund Mongstad.

 

Verdens reneste produkt

-Dette er med andre ord et av verdens reneste produkt, sier Knut Helge Vestre. Og salgssjef Adelheid Stenevik i samme selskap er fullstendig enig. Hun legger til at noen av markedene er fullstendig klar over denne forskjellen, og er villig til å betale mer for norske reker, mens andre igjen er fullstendig uvitende om dette.

 

Når vi nevner Canada er det verdt å merke seg at det ikke bare er i konsistens, farge og smak forskjellene ligger, mens også i volum. Norge er som en mygg å regne i forhold til giganten i vest når det gjelder fangst av reker. Mens det i hele fjor ble fisket rundt 6.500 tonn norske reker av norske fartøy i Barentshavet, var dette samme volum som canadiske båter hentet opp av havet i løpet av en måned. Med slike forskjeller er det ekstra viktig å fremheve den norske merkevaren, og ikke minst å være bevisst på hva denne bruken står for, nemlig at produktene skal være 100 prosent norske, presiserer Vestre.

 

Da vi besøkte Coldwater Prawns of Norway sitt hovedkontor i Ålesund i mai var selskapet godt fornøyd med egen situasjon. Driften går bra, markedet for norske kaldtvannsreker er gode og prisene på rekene høye. Norske industrireker lå på det tidspunktet på vel 23 kroner per kilo, mens de canadiske ble til sammenligning betalt med 10 – 12 kroner kiloet i markedene.

 

Stor torskebestand ødelegger

Men fisket etter norske reker i Barentshavet har vært dårlig i en lang periode, som følge av at bestanden er skremt utover store områder og vanskelig å fangste. Knut Helge Vestre tror det er de enorme mengdene torsk i dette havområdet som er hovedårsak. Fisket har vært så dårlig at det er to norske reketrålere som for lengst har gitt seg på fangst av reker, og heller gått på annet fiske. Direktøren ser ingen løsning på fangstsituasjonen på kort sikt. Men han klager likevel ikke, siden markedet er godt og prisene gode. Etterspørselen etter norske reker er spesielt god i store deler av Europa og Asia.

 

-Lykken i livet når det gjelder råstoffsituasjonen slik den er i dag, er å være liten, sier Knut Helge Vestre i Coldwater Prawns of Norway AS. Han legger til at selskapet står seg bra økonomisk både når det gjelder omsetning og resultat. Bunnlinjen kunne i følge han selv vært bedre, men dette har mye med bruk av midler til utvikling i fremtiden å gjøre.

 

I år regner direktøren med at de vil nå en omsetning på 350-360 millioner kroner. Da er ikke rekefabrikken i Senjahopen tatt med. Den er skilt ut som eget selskap og har 160-170 millioner i årlig omsetning og rundt 22 ansatte. Men all administrasjon styres fra hovedkontoret i Ålesund, hvor de er fem ansatte.

 

Det kan til slutt nevnes at Innovasjon Norges sin kåring 3. juni av Coldwater Prawns of Norway som Årets bedrift, ikke er den første ærefulle utmerkelsen for denne bedriften. I 2012 ble Coldwater Prawns of Norway årets gasellebedrift i Møre og Romsdal, og var samtidig på fjerde plass for hele landet. Det er også verdt å merke seg at det er første gang en sjømatbedrift kan smykke seg med tittelen Årets bedrift i Norge.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.