DEL

Et norsk-japansk samarbeidseventyr er under oppseiling. I hovedrollen finner vi en pigghudet kjenning fra havbunnen, nemlig kråkebollen.


( 27.03.2014 )

Forsøk på kommersialisering av kråkebolleproduksjon i Norge har frem til nå ikke lykkes. Utviklingen av teknologi og kompetanse har imidlertid kommet svært langt. Nå er et spennende, internasjonalt kråkebollesamarbeid i ferd med å settes ut i livet, der Innovasjon Norge er en av bidragsyterne.

 

Industri skylt bort

Japan var blant verdens største produsenter av kråkeboller, inntil det store jordskjelvet med den påfølgende tsunami-katastrofen inntraff i mars 2011. Siden har kråkebolle-industrien praktisk talt lagt nede. Kråkebolleproduksjonen stagnerte da de mest næringsrike kråkebollene bokstavelig talt ble skylt vekk. De sunne, kommersielt bærekraftige bestandene med høyt rogninnhold forsvant, mens de små magre og kommersielt verdiløse bestandene har bestått, og tærer på de dyrebare tang og tare-sengene. I tillegg har svært mange japanere i regionen som ble rammet av katastrofen, spesielt kvinner, mistet arbeidsplassene sine. Gjenoppbyggingen av kråkebollenæringen har tatt tid, mye på grunn av lite utviklet teknologi, samt konservativ og tradisjonell tankegang.

 

Tenker nytt

Som følge av tsunamien bestemte japanske fiskerimyndigheter seg for å tenke nytt. Etter initiativ blant annet fra Innovasjon Norge i 2012, tok nær 40 representanter fra fiske- og havbruksnæringen i det hardt rammede Miyagi-fylket turen til Norge på en studietur. Målet var å få et innblikk i hvordan moderne havbasert næring drives. Her møtte de blant andre Brian Takeda fra investeringsselskapet Kaston i Herøy på Sunnmøre, som presenterte en nyskapende og effektiv måte å drive oppdrett av kråkeboller på. Siden har Kaston og Innovasjon Norge, sammen med lokale partnere i Japan, valgt å investere i utvikling av japansk kråkebolle-industri, og håper på å bidra til å bygge opp igjen en levedyktig næring.

Kaston er et Herøy-basert privat investeringsselskap med over 100 års historie, med Sigurd Teige som hovedaksjonær. Selskapet har sin opprinnelse og røtter i det pelagiske fiskeriet i Nord-Atlanteren, og reinvesterer sitt overskudd fra fiskeriengasjement i bærekraftige næringsvirksomheter.

 

Øker rognvekten med opptil 200 prosent

I Norge har ulike aktører, i samarbeid med Innovasjon Norge, utviklet banebrytende teknologi og metode for foring av kråkeboller. Små og rogn-fattige kråkeboller fanges, for deretter å flyttes til et nytt og næringsrikt miljø, og omskapes til de reneste ”krem”boller. Den ettertraktede rognproduksjonen øker med opptil 200 prosent som følge av måten å fore kråkebollene på. Til tross for suksessen og de gode forskningsresultatene tilknyttet oppdrett av norske kråkeboller, har man ikke lykkes med kommersialisering. Årsaken til det har vært at en ikke har lykkes med å etablere fullgode verdikjeder, blant annet med mangelfull tilknytning til kommersielle samarbeidspartnere. Slik har situasjonen vært helt fram til investeringsselskapet Kaston så potensialet i å satse på å etablere fullverdige verdikjeder der etterspørselen er størst.

 

Delikatesse i Japan

Siden 1980-tallet har norske aktører hatt planer om å sanke inn kråkeboller, og selge til Japan. Men utfordringene med både transport og kvalitet har vært store. Kjerneteknologien for høsting og foring er utviklet, men forholdene har ikke lagt til rette for å lykkes her til lands. Forutsetningene for å lykkes med oppdrettseventyret er betydelig bedre i Japan. Markedet for kråkeboller er stort i Asia, og spesielt stort i Japan, hvor 60 til 70 prosent av verdensproduksjonen av levendevekt kråkeboller, og 85 prosent av rognen, settes til livs. Kråkebollenes rogn (gonadene) er regnet for å være en delikatesse i Japan.

 

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.