DEL

Fiskeflåten har et stort potensiale i reduksjon av drivstofforbruk, og stadig flere velger energibesparende fremdriftsløsninger.


( 23.02.2017 )

Norge skal redusere sine klimagassutslipp med minst 40 prosent innen 2030, og bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Det betyr utslippskutt i alle sektorer – også innen fiskeri- og havbruksnæringen. Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft la i oktober fram sin rapport om hvordan Norge skal omstille seg til å bli et lavutslippssamfunn. Blant annet skal Norge fortsette å være et foregangsland på god havforvaltning, som også betyr å redusere klimagassutslipp i marin sektor.

Høyere profitt og effektivitet hos fiskeflåten handler ikke bare om bedre og mer skånsomt utstyr for behandling av fisken som kommer om bord eller høyere utnyttelse av råstoffet. Det handler også om å redusere kostnadene. Man ser i dag at antall fiskere på båtene er redusert, og maritimt fiskeleteutstyr som ekkolodd, sonarer og sensorer, har gjort fisket mer effektivt. Men også på reduksjon av driftskostnader og drivstoffkostnader er muligheter for å bedre profitten.

Landstrømsanlegg i Kristiansand havn. Foto: Kristiansand havn KF.

Stort potensialet

Et elektrisk fremdriftssystem vil være en mulig løsning for utfordringene som fiskerinæringen står ovenfor når det gjelder å redusere kostnader og energibruk. Nye fartøy med denne typen teknologi, enten det er hybrid-løsning eller rent elektrisk fremdriftssystem, vil oppleve betydelig reduksjon av drivstoffkonsum og med det også bidra til redusert luftforurensning. Den norske fiskeflåten forbrente omtrent 270 millioner drivstoff i 2014, noe som viser at potensialet for reduksjon er stort innen flåten.

-Vi tror mange fiskebåter kan redusere drivstofforbruket med 20-30 prosent, og mulighetene er mange for nybygg. Alle typer fartøy kan i dag bygges med hybriddrift og med mulighet for landstrøm. Fiskerinæringen har begynt å røre på seg, og vi har god tro på et grønt skifte her fremover. Vi har lagt ekstra vekt på denne sektoren det siste halvåret, og har mottatt mange henvendelser. Det sier kommunikasjonsrådgiver hos Enova, Daniel Milford Flathagen. Han legger til at selv om interessen generelt sett er stor, vektlegger fiskeri- og havbruksnæringen dette området noe ulikt. Men han påpeker at det er en positiv dreining også blant kystflåten for mer miljøvennlige tiltak for å redusere drivstofforbruket, som også vil redusere driftskostnadene.

Flere med batteri

For et år siden ble første batterisjark lansert, og responsen fra fisker Bent Gabrielsen, Vannvåg, etter ett års drift har kun vært positiv. Men siden i fjor høst har det vært stille med tanke på flere nybygg med elektrisk fremdrift. I følge Flathagen vil hybridisering av fartøyene bli mer aktuelt både for fiskeflåten og oppdrettsflåten, og at man kommer til å se mange flere båter med batteridrift i kommende år.

-Vi er i kontakt med flere som vurderer denne teknologien, og ser en tydelig økning i sektoren når det kommer til interessen for å satse på elektrisitet. Når stadig flere i bransjen velger energibesparende løsninger, er jo det fordi de ser at energieffektivisering er både lønnsomt og fornuftig. Gabrielsen nevner jo også helsemessige gevinster, så miljø er ikke den eneste driveren her. Energitiltak er ofte også HMS-tiltak, noe flere vil få øynene opp for, sier han.

Oppdrettere pensjonerer dieselaggregatene til fordel for strøm fra land. Illustrasjonsfoto: Alf Fagerheim.

Støtteprogram

Det statseide selskapet Enova har som målsetting å bidra til omlegging til mer miljøvennlig energibruk og energiproduksjon hos aktører i privat næringsliv og offentlig virksomhet. Selskapet har flere aktuelle støtteprogram for fiskeri- og havbruksnæringen, blant annet for energiledelse, energi- og klimatiltak i skip, ny energi- og klimateknologi i transport, energitiltak i anlegg eksempelvis LED-lys eller landstrøm til oppdrettsanlegg.

Når det gjelder sistnevnte tiltak er flere fiskeoppdrettere, deriblant SalMar, Måsøval og Nordlaks, i gang med å pensjonere dieselaggregatene på oppdrettsanleggene sine til fordel for strøm fra land. Hos Nordlaks sine anlegg alene vil elektrifiseringen spare en million liter diesel i året. Også verdens største oppdrettsselskap Marine Harvest har fått støtte fra Enova til å kartlegge energibruken og lage handlingsplaner for å kutte unødig energibruk.

På fartøysiden har blant annet rederiet Halstensen fra Austevoll fått støtte for å utnytte spillvarmen til fiskemelfabrikken om bord i deres nye tråler Granit, samt til en nyutviklet vinsj som gjør at rederiet kan fiske i dårligere vær. Flere verft er også i gang med å bygge nye servicebåter og lokalitetsbåter til oppdrettsnæringen med hybrid fremdrift eller ren batteridrevet drift. SalMar får nå bygget verdens første batteri-elektriske havbruksbåt ved Frøya-verftet Ørnli Slipp.

-Dette er gode eksempler som viser bransjen at det er mulig, og som gjør at snøballen får fart, sier Flathagen og legger avslutningsvis til at de i tillegg tildelte 222 millioner kroner til 35 landstrømsprosjekter i 2016, og at de legger opp til nye utlysningsrunder i år.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.