DEL

Kystmagasinet 4.14: Norske eksportører sliter med å utnytte krabbemarkedet fullt ut fordi norsk krabbefiskeri er lavt prioritert blant fiskere. Dette på tross av at denne råvaren er godt betaler i markedene, både i Norge og Asia.


( 01.07.2014 )

 

Taskekrabben finnes store mengder langs store deler av norskekysten, og kommersielt fiske er fullt ut mulig fra svenskegrensen til Lofoten. Krabben er ettertraktet og godt betalt i markeder i både Norge og Asia. Likevel sliter norske eksportører med å utnytte markedet fullt ut da norsk krabbefiskeri er lavt prioritert blant fiskere.

 

På Krabbekonferansen tidligere i år kunne Inge Lill Jacobsen fra Sjømatrådet opplyse at markedsmidlene avsatt til markedsføring av reker og skalldyr var redusert fra 6 til 4,8 millioner kroner. Eksportverdien for reker og skalldyr falt fra 2012 til 2014, fra i overkant av 800 millioner kroner til under 500 millioner kroner. Taskekrabbe utgjorde henholdsvis 11 og 5 prosent av denne verdien i 2012 og 2013. Blir markedsføring av taskekrabbe tilgodesett med en andel av markedsmidlene som tilsvarer andelen av eksporten, vil rundt en halv million kroner bli viet krabbe. Dette er neppe nok til å verken øke eksporten eller stimulere til økt fangst av taskekrabbe.

Taskekrabbe 5. F. Terje Engø

Irsk fryst krabbe til salgs hos butikkjeden Congel som utelukkende selger fryst sjømat.

 

Satser på Kina

Både irske og britiske skalldyrprodusenter er svært aktive i å markedsføre krabbe overfor potensielle kunder rundt om i verden. Selv om Norge sannsynligvis har potensial til både å fiske og eksportere med enn både Irland og Storbritannia, er vi en liten aktør i krabbemarkedet. Irske eksportører har, ved hjelp av irske myndigheter, fokusert på Kina de siste to årene. Og eksporten dit øker raskt.

 

– Kina har blitt et satsningsområde for oss. Vi har tradisjonelt levert hel fryst krabbe til Sverige, Frankrike og Portugal, i tillegg til krabbekjøtt til USA. Der brukes kjøttet i krabbekaker, som er ikke er ulike norske fiskekaker og danske fiskefrikadeller. Forskjellen er bare at fisken er byttet ut med krabbe, forklarer markedssjef Roger Ålbring hos den irske skalldyrprodusenten Errigal Seafood til Kystmagasinet.

 

Errigal Seafood er etablert i Donegal på den irske vestkysten. Selskapet eksporterer årlig 20.000 tonn krabbe, kongesnegler, sjøkreps, kamskjell, fløyelskrabbe, hummer, strandsnegler og knivskjell. Krabbe utgjør cirka 3.000 tonn.

 

Suksessen til bedriften skyldes god tilførsel av råstoff og innovasjon og aktiv markedsføring. I 2012 åpnet de kontor i Shanghai. I tillegg har de egne salgskontorer i Storbritannia, Frankrike, Spania, Portugal og Sverige. De mener det er viktig å være der kundene er. I tillegg tilpasser de seg kundenes ønsker.

 

– Vi er kjent for vårt nære samarbeid med kundene. Vi forteller kundene hva vi kan skaffe, og spør dem hvordan de ønsker at produktet skal foredles og pakkes. Det er ulike behov og tradisjoner i ulike markeder. Derfor tilbyr vi alt fra kjølt, fersk, pasteurisert, kokt og fryst, og pakket slik kunden ønsker, og gjerne med deres logo, forklarer Åbring.

 

I europeiske markeder som Frankrike, Spania og Portugal er etterspørselen etter levende krabbe stor. Men det er ikke mulig for norske eksportører å sende krabben med fly, da prisen vil bli for høy sammenlignet med levende krabbe som fraktes levende med trailer fra de britiske øyer.

Taskekrabbe 3 F. Terje Engø

Errigal Seafood tilbyr krabbe slik kundene ønsker den. Å tilpasse seg kundene sine ønsker er en av årsakene til at selskapet nå produserer 20.000 tonn skalldyr årlig.

Portugal og Spania

I Portugal og Spania er det aller meste av krabbe solgt gjennom utallige skalldyrrestauranter. I begge land skilles det mellom sjømatrestauranter og skalldyrrestauranter, selv om begge kan ha menyer som inneholder både skalldyr og fisk. Før kjøpte restaurantene så godt som all sjømat fra spesialiserte importører og distributører. Nå er det stadig flere som kjøper inn krabbe gjennom større supermarkeder, og spesielt store grossistmarkeder som cash and carry-kjedene Makro og Metro.

 

Det siste året har prisene på taskekrabbe på spanske og portugisiske restauranter ligget på mellom 120 og 200 kroner, alt etter restaurantene sitt prisnivå. Begge steder foretrekkes enten levende hannkrabbe med god fyllingsgrad eller levende hunkrabber med innvendig rogn. Hunkrabbe med rogn er det bare å mulig å få tak i deler av andre halvår, så resten av året er hunkrabber med rogn bare tilgjengelig som fryst krabbe. I restaurantene vil kundene normalt ikke få opplyst om krabbene har vært fryst. Mange restauranter har krabber gående i akvarier slik at kundene kan velge hvilke krabber de vil ha. De har også ferdig kokte krabber om kunden ikke ønsker å vente. De ferdig kokte krabbene har som oftest vært fryst.

 

Det portugisiske markedet for levende importert taskekrabbe er ifølge forskjellige rapporter på 2.500 – 3.000 tonn. Det spanske markedet er større, og det samme er tilfelle for Frankrike. Av en samlet årlig europeisk fangst på 40.000 – 50.000 tonn taskekrabbe, blir antakelig rundt 25.000 – 30.000 tonn konsumert i Spania, Portugal og Frankrike.

 

Transport av levende krabbe

Transport av levende krabbe til Portugal og Spania involverer risiko for tap som følge av høy dødelighet. Forskere har gjort en rekke forsøk på å finne ut hvor stor dødeligheten er ved transport av levende krabbe. Men det er mange faktorer som ikke er relatert til selve transporten, som kan påvirke dødeligheten, blant annet hvor lenge krabben har vært lagret levende før transporten startet. Det er sannsynligvis også ulik dødelighet hos krabbe med høyt og lavt kjøttinnhold. Krabbe med eldre skall er nok også mindre utsatt for skader under transport enn krabbe med nyere og svakere skal.

 

Noen portugisiske og spanske importører har egne spesialbygde biler som brukes til transport av levende krabbe fra Storbritannia og Irland, mens en del britiske og irske eksportører har investert i egne biler. I forsøk hvor disse bilene har blitt brukt, og transporttiden har vært 58 – 60 timer, har det vært en dødelighet på rundt 10 prosent.

Taskekrabbe 11 F. Terje Engø

I mange fiskerier, spesielt med bunngarn, er det ofte mye bifangst av krabbe. De fleste fiskere river av klørne og kaster huset på sjøen. Dette er en praksis det er økende motstand mot i EU.

10 tonn levende krabbe per bil

Bilene har tankkapasitet på cirka 20 kubikkmeter. Disse lastes med femti prosent krabbe/femti prosent vann. For best mulig overlevelse skal vannet ha en temperatur på 10 til 12 grader Celsius, salinitet på 34 ppt. og oksygennivå over 9 mg per liter. Dødelighet hos krabbe som fraktes levende skyldes ikke bare stress i forbindelse med transport, men i stor grad hvordan krabben har blitt håndtert fra den ble fanget i teinen til den ble lastet om bord i bilen.

 

Når krabbe lagres «tørt» om bord i en båt vil den akkumulere ammoniakk og andre avfallsstoffer. Det meste av dette kvitter krabben seg med i løpet av de første tjue minuttene den er i saltvann. Det betyr også at rask lasting av større mengder krabber som har stått tørt over noe tid, forringer vannkvaliteten i tanken når all denne krabben slipper ut opplagrede avfallsstoffer.

 

Hvis krabben mellomlagres i tanker, og ikke lagres tørt før den lastes, vil vannkvaliteten under transporten være bedre. Irske myndigheter anbefaler at krabbe ikke transporteres i tankbil i mer enn 48 timer. Men transporttider opp mot rundt 60 timer forekommer. For norskfanget krabbe er det fullt ut mulig å nå viktige markeder innen 60 timer hvis det benyttes løsninger med bytte av sjåfører underveis.

 

Lite konsumkrabbe – mye industrikrabbe

Ett problem er at andelen god kvalitet konsumkrabbe utgjør en relativt liten andel av normale krabbefangster. For at krabbe skal selges som konsumkrabbe kreves det at de har et bra utseende uten skader, eller for mye mørke flekker på skallet, begge klør intakte, har høyt kjøttinnhold og ikke for mørk lever. Det er ikke uvanlig at bare 10 – 20 prosent av krabben kan selges som konsumkrabbe. Det interessante blir da hvor mye andelen kan økes ved å fôre krabbe for å øke kjøttinnholdet. Skal krabben eksporteres levende krever det levering av cirka ti tonn krabbe for å få lavest mulig transportkostnad.

 

Norsk fangst av taskekrabbe og verdi på første hånd

  Tonn Verdi
2010 2011 2012 2013 2010 2011 2012 2013
Krabbe totalt 5 775 5 322 5 013 5 422 48,0 47,5 47,0 54,6
Råfisklaget 4 438 3 883 3 379 3 517 33,7 32,0 29,9 31,8
Andre fiskelag  1 337 1 439 1 634 1 905 14,3 15,5 17,1 22,8

Kilde: Fiskeridirektoratet/Norges Råfisklag

 

Selv om det finnes godt betalende markeder for velfylt, levende konsumkrabbe, er det også et godt betalende marked for fryst konsumkrabbe. Fordelen med fryst krabbe er også at det er lettere å garantere at de er fulle.

 

Storbritannia er størst

Storbritannia er sammen med Irland de største eksportørene av krabbe. I 2012 eksporterte Storbritannia 14.200 tonn krabbe til en verdi av 48 millioner pund, mot 19.850 tonn til en verdi av 90,7 millioner pund i 2011.

 

Storbritannia: Krabbefangst 2007 – 2011

2007 2008 2009 2010 2011
Tonn Mill GBP Tonn Mill GBP Tonn Mill GBP Tonn Mill GBP Tonn Mill GBP
28,8 38,0 24,8 32,7 24,7 30,7 26,9 35,5 28,5 37,9

Kilde: Seafish

 

I Storbritannia og Irland fiskes det krabbe hele året. I Norge er det lite fiske etter krabbe vinter og vår. Det skyldes delvis tradisjon, delvis at mange krabbefiskere bruker fartøyet til annet fiske i første halvår og delvis størrelsen på båtene som fisker krabbe i Norge. Selv om det i vinterhalvåret er en del krabbe som er uten rogn, er det fortsatt mulig å drive teinefiske etter krabbe. Det er også om vinteren at det er lavest tilgang på krabbe i krabbespisende nasjoner som Frankrike, Spania og Portugal.

 

På de britiske øyer brukes det i første rekke fartøyer på femten til over tjue meters lengde til krabbefiske. Disse er utstyrt med lagringstanker og kan være ute på fiske i inntil en uke om gangen. Hver båt leverer gjerne fem til tolv tonn krabbe etter en tur, direkte til bil for transport til kunder i Europa.

 

Små sjarker dominerer i Norge

I Norge er det primært små sjarker som leverer krabbe. I fjor ble over 85 prosent av all taskekrabbe levert av fartøyer på under 11 meter. Krabben må derfor samles ved et mottak for ytterligere sortering. Dette gir økte kostnader til logistikk og sannsynligvis økt dødelighet.

 

Ett annet problem er at eksisterende krabbemottak ikke får tak i nok krabbe. Norges største og dominerende mottak er Hitramat, som har mottak en rekke steder i landet. Ifølge dem kan et fartøy som fisker med 500 – 600 teiner regne med dagsfangster på cirka ett tonn. Gjeldende minstepris i Råfisklagets distrikt er ti kroner, med adgang til inntil 40 prosent reduksjon for krabbe med dårlig kvalitet.

 

Selskapet, som foredler over 3.000 tonn krabbe årlig, har flere ganger gitt til kjenne at de har kapasitet til å ta imot mer krabbe enn hva som er tilgjengelig. Hadde større fartøyer etter britisk modell blitt brukt i krabbefisket, ville det sannsynligvis vært mulig å øke norsk krabbefangst betraktelig. Svært mye av det britiske fisket foregår mer enn 12 nautiske mil fra land.

 

Krabbe: Norsk fangst fordelt på fartøyenes lengde

  Tonn
2009 2010 2011 2012 2013
Under 11 m 4 479 5 058 4 632 4 428 4 682
11-14,99 m 291 491 484 382 373
15-20,99 m 60 0 20 31 33
21-27,99 m 0 0 1 0 1
28 m og over 0 0 3 3 176
Uoppgitt lengde 140 225 182 169 156

Kilde: Fiskeridirektoratet

 

Norsk krabbe har ofte relativt mørk farge på leveren. De fleste markeder ønsker lys lever, som er mildere i smak enn den mørke. Det er mulig å gjøre leveren på krabbe lysere ved å fôre med fisk i et par uker. Da får krabben også et høyere kjøttinnhold. For å gjøre fôring av krabbe lønnsomt er det nødvendig å sortere ut konsumkrabbe som kan forbedres kvalitetsmessig. Prisgevinsten vil uten tvil dekke kostnadene ved fôring.

 

Det er utviklet enkle landanlegg for produksjon av kveite hvor denne går i renner mens kaldt saltvann pumpes opp. Tilsvarende anlegg for krabbe er, etter det Kystmagasinet kjenner til, ikke tatt i bruk til å forbedre krabbe.

 

Økende aksept for fryst krabbe

Både spanske, portugisiske og franske forbrukere har etter hvert fått større aksept for fryst sjømat. Ikke minst siden de store supermarkedene fører et rikholdig utvalg av fryst sjømat. Konsumet av fryst krabbe er derfor økende. Fordelen med fryst krabbe er ikke bare lang holdbarhet og lavere transportkostnad, men ikke minst at den kan leveres hele året, og at det er lettere å garantere kjøttinnholdet.

 

En ny trend på den iberiske halvøy er også fremveksten av sjømatbutikker som bare fører et stort utvalg av sjømat. Disse omsetter fryst krabbe både til forbrukere og til restauranter.

 

Krabbekjøtt og industri

Det finnes et stort marked for krabbekjøtt. Både i Asia og USA brukes dette kjøttet til krabbekaker. I flere asiatiske land er også krabbekjøtt brukt i suppe og i stekt ris. I første rekke brukes kjøtt fra lokal svømmekrabbe. Men det er også et marked for annet krabbekjøtt, blant annet taskekrabbe.

 

Produksjon av kjøtt fra krabbe med lavt kjøttinnhold blir relativt kostbart i Norge. Norske eksporttall viser at det de siste to årene er eksportert over 200 tonn industrikrabbe til Vietnam. Vi antar at dette er krabbe med lavt kjøttinnhold, noe også prisen på under 20 kroner per kilo antyder. Konsumkrabbe oppnår rundt femti kroner per kilo i de fleste markeder.

 

Høyere «minstepris» i EU

Mens minstepris for krabbe i Råfisklagets distrikt er ti kroner per kilo, er minstepris i EU 1,5 euro. Det vil si rundt 20 prosent over norsk minstepris. EUs minstepris fungerer ved at krabben trekkes tilbake fra markedet, og at fiskerne blir kompensert med tilbaketrekningsprisen. Priser ved de fleste auksjoner og de fleste markeder i Europa ligger også godt over norske priser.

 

Selv om levende transport av krabbe til for eksempel Frankrike også er dyrt, da en lastebil bare kan ta med ti tonn krabbe, og det ikke er noen form for returlast som passer for slike biler, vil god kvalitet konsumkrabbe kunne tåle denne ekstrakostnaden.

 

Norsk eksport av taskekrabbe 2012 og 2013

Land Verdi NOK 1000 Tonn
2013 2012 2013 2012
Fryst krabbe
Frankrike 16.003 16.525 282 396
Danmark 6.145 2.781 52 18
Nederland 4.507 5 89 0
Vietnam 3.296 583 171 19
Sverige 26 32 1.287 1.577
Totalt fryst 691 629 34.696 26.504
Fersk/levende krabbe
Sverige 31 31 1.714 1.612
Frankrike 20 1.154
Danmark 1 83
Totalt fersk/levende 52 32 2.956 1.619

Kilde: Norges Sjømatråd

 

I tillegg til 691 tonn fryst og 52 fersk krabbe, eksporterte Norge i fjor 245 tonn tilberedt/konservert krabbe. I alt tallmaterialet hersker det en del usikkerhet rundt hvor mye snøkrabbe som kan ha «lurt» seg inn som «annen» krabbe, hvilket ikke vil si kongekrabbe. En del av den konserverte krabben er krabbe produsert av Sigurd Løkeland AS på Atløy i Sogn og Fjordane.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.